Johannes Grytnes er stipendiat ved Institutt for lingvistiske, litter?re og estetiske studer, UiB, og har anmeldt boken "Motstand og f?lelser: Det oppr?rte samfunn." for Apollon.
?
I tre ti?r har Knut Stene-Johansen v?rt en av de viktigste import?rene av fransk poststrukturalisme til Norge. Ved siden av ? skrive utstrakt om sykdom, mat og forf?relse i litteraturen, har Stene-Johansen oversatt en lang rekke tekster fra store navn som Roland Barthes, Gilles Deleuze & Felix Guattari og Stéphane Mallarmé.?
Et kjapt blikk p? utgivelsene til professoren i allmenn litteraturvitenskap ved UiO avsl?rer en tydelig forkj?rlighet for fransk Teori og dens interessesf?rer: Fra Barthes’ semiologi til libertinerens normoverskridelser vitner Stene Johansens bibliografi om en sterk tro p? den iboende motstanden som ligger i det litter?re spr?ket.
Knut Stene-Johansen:
MOTSTAND OG F?LELSER
Det oppr?rte samfunn
Essays
Scandinavian Academic Press, 2025
KNUT STENE-JOHANSEN er professor i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo
JOHANNES GRYTNES er stipendiat ved Institutt for lingvistiske, litter?re og estetiske studer, Universitetet i Bergen. ?
Det er ogs? en slik forestilling om litteraturens motstand som utgj?r utgangspunktet for Knut Stene-Johansens seneste bok Motstand og f?lelser: Det oppr?rte samfunn. Boken, som vokser ut av et p?g?ende forskningsprosjekt om ?motstandens former?, best?r av en rekke essays hvis eneste sammenheng nettopp er begrepet ?motstand?, som tar for seg alt fra kvinners rolle i motstandskampen i Norge under den tyske okkupasjonen, via redegj?relser for motstandsbegrepet hos Barthes, Deleuze & Guattari, Freud og Derrida, til lesninger av s? vidt forskjellige forfattere som Karl Ove Knausg?rd, Marguerite Duras og Maaza Mengiste.?
De tre delene har f?tt navnene ?Friksjoner?, ?Energier? og ?Sensibiliteter? og gir leseren et hint om at vi her presenteres for en deleuziansk tenkning hvor linjer og intensiteter g?r p? kryss og tvers av hverandre i et felt i stadig endring.
Til tross for den tilgrunnliggende forestillingen om at det er i litteraturen at motstanden ligger, er det f?rst og fremst i essayene om Barthes, Deleuze og psykoanalysen at Stene-Johansens ekspertise kommer til syne. S?rlig essayet om Barthes’ semiologil?re og mulighetene for motstand mot maktens monumentale spr?kbruk som ligger innbakt i denne l?ren, preges av den type tilsynelatende lette sprang mellom anekdoter, l?rd redegj?relse, konkrete lesninger og vidtfavnende referanser som vitner om en lang karriere p? innsiden av stoffet.?
Stene-Johansen redegj?r for Barthes’ tenkning gjennom et nedslag i hans tiltredelsesforelesning ved College de France i 1977. Lesningen av denne forelesningen utgj?r essayets r?de tr?d, mens vi f?lger de mange fluktlinjene Stene-Johansen legger ut mot tenkere som Foucault, Nietzsche, Schiller, Deleuze, Lyotard, Lacan og Bakhtin.
De som har tilbragt mer enn noen minutter innenfor den norske litteraturvitenskapens institusjonelle vegger vil umiddelbart gjenkjenne landskapet som males opp. Sp?rsm?let mange kanskje vil stille er om dette i grunnen er ?fluktlinjer?, eller om det snarere er den samme runddansen i poststrukturalismens selvreferensielle labyrint, som litteraturvitenskapen har drevet med siden 1980. Her er det singul?re bedre enn det universelle, prosess bedre enn verk, bliven bedre enn v?ren, lek st?r mot alvor, det uferdige mot det ferdige, flertydighet framfor entydighet, osv. Dermed blir litteraturens motstand ? ligne p? den motstanden som kontoristen Bartleby i Herman Melvilles novelle uttrykker med sitt ber?mte ?I would prefer not to? (som Stene-Johansen for ?vrig refererer til flere ganger), som i kraft av ? verken avvise eller bekrefte maktens kommando forblir ukategoriserbar og dermed utenfor maktens grep.
?Sp?rsm?let er om en slik klassisk – if?lge forfatteren selv ?lett nostalgisk? – gjennomgang har noe ? fortelle oss i dag.?
Det er ikke i seg selv kritikkverdig ? bekjenne seg til poststrukturalismens tegnsystem, som jo forblir litteraturvitenskapens grunnp?l, og som undertegnede selv har spilt adskillig trykksverte p?. Sp?rsm?let er om en slik klassisk – if?lge forfatteren selv ?lett nostalgisk? – gjennomgang har noe ? fortelle oss i dag. Sagt med andre ord: hvordan kan begrepet ?motstand?, fortolket gjennom poststrukturalismens analytiske apparat hjelpe oss ? tolke og lese v?r egen samtid, v?r relasjon til fortiden, til makten og ikke minst til litteraturen? Puddingens bevis ligger, som kjent, i dens fort?ring.
Under de to overskriftene ?Energier? og ?Sensibiliteter? gj?r Stene-Johansen en rekke lesninger av b?de samtidig og eldre litteratur, fra Baudelaire til Karin Haugane. Men det varierer i stor grad hvor mye friksjon og energi som blir frembrakt av disse lesningene. Et talende eksempel i s? m?te er lesningen av Knausg?rds Min kamp som presenterer seg selv som en kritisk lesning: ?Men er det mulig ? yte motstand mot Karl Ove Knausg?rds ber?mte og feterte romansyklus Min kamp? Skrive kritisk om Knausg?rds roman???
Stene-Johansen p?kaller igjen gjennomgangsfiguren Bartleby: ?Min egen strategi ble derfor ? s?ke ? beholde denne Bartleby-ambivalensen, uten ? falle ned p? en endelig konklusjon. Ved ? v?re ?for? eller ?mot? Knausg?rds monumentale romanprosjekt ville jeg blitt fanget av ?knausg?rdindustrien? […]?. Stene-Johansen er i essayet innom Frederic Jamesons beskrivelse av Knausg?rds prosa som ?itemisation?, Deleuze og Guattaris ?rhizom? og sammenligninger med et anselig utvalg av den europeiske, modernistiske kanon f?r han avslutter. Men til tross for den tydelige motstanden lesningen tilkjennegir overfor knausg?rdmaskinen, forblir den likevel ambivalent. Teksten nekter – som i en pastisj over poststrukturalistenes fetisjering av det uferdig og ukonkluderende – ? gi sin posisjon til kjenne.
Denne ?Bartleby-ambivalensen? – troen p? det ? ikke ta stilling som en effektiv motstandstrategi mot spr?kets makt og maktens spr?k – kan ha mye for seg. Sp?rsm?let er om en slik positur egentlig fortsatt har s? mye med motstand ? gj?re i en virkelighet hvor maktens spr?k i mindre grad synes ? v?re kommandoer, moralske forbud og henvisninger til tradisjon, og i st?rre grad preges av en nihilistisk kynisme som ikke avkrever sine subjekter at de bekjenner seg til noe spr?ksystem for ? fungere? Kan vi ikke like gjerne tenke oss at Bartleby, med sin ikke-deltagelse, sin ikke-positur, i dag utgj?r den perfekte, medgj?rlige kropp som makten skalter og valter som den vil med? Er ikke maktens spr?k i dag desidert ikke-ideologisk, administrerende, prinsippl?s og perfekt innstilt p? ? forvalte den ukategoriserbare Bartleby-kroppen?
Til tross for de tidvis meget interessante nedslagene i den franske modernistiske kanon og i nyere norsk litteratur, sitter jeg igjen med en f?lelse av at ?motstanden? forblir vag og udefinert, at den i likhet med Bartleby ikke har gitt seg til kjenne.?
Stene-Johansen har med Motstand og f?lelser: Det oppr?rte samfunn gitt oss en lang rekke gode lesninger, stappfulle av interessante assosiasjoner, referanser og beskrivelser, samt en l?rd oppfriskning i deler av den litteraturvitenskapelige (franske) teorikanon. Men de som vil forst? relasjonen mellom litteratur og ?det oppr?rte samfunn? i dag trenger et mer presist og hardtsl?ende begrep om motstand enn det som her hentes ut av poststrukturalismen.?