Kalle Moene er professor i ?konomi ved ?konomisk institutt p? UiO og har anmeldt boken "Grunnrenten – naturens supergave" for Apollon.
?
Prisen p? olje og gass kan igjen n? rekordh?ye niv?er. Da kan grunnrenten, som er betegnelsen mange bruker p? superprofitten i Nordsj?en, bli s? h?y at vi igjen blir ufrivillige krigsprofit?rer – kanskje i tusen-milliarder-klassen, som rett etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022.
Erling Eides Grunnrenten – naturens supergave tar ikke denne utfordringen. Boken er skrevet ?for alle som beskjeftiger seg med grunnrenten p? politisk niv?, i offentlig administrasjon og i de enkelte n?ringer og distrikter hvor sp?rsm?lene er aktuelle? – som det heter i forordet. Men da kan den ikke vike unna de mest brennende sp?rsm?lene som krig og konflikt igjen aktualiserer.
Del I av boken begynner godt med enkle forklaringer av hva grunnrente er. Eide gj?r som de fleste og benytter den gamle feiloversettelsen av ground rent til ?grunnrente? i stedet for grunnleie. Grunnrente h?res ut som privat avkastning som en har rett p?, mens grunnleie mer gir inntrykk av det en skal betale for ? bruke felles ressurser. Betaler en ikke, beholder en grunnleieinntektene selv.
"Problemet er likevel at Eides bok ikke tar opp de viktigste sp?rsm?lene. Typisk nok ber?rer ikke boken den opphetede lakseskatt-debatten."
Uansett navn, Eide forklarer enkelt og godt at grunnrente er naturens bidrag til verdiskapingen. Deretter undrer han seg et ?yeblikk p? hvem som skal f? denne gaven: Er det ?felleskapet som kan betraktes som naturens rettmessige eier?, eller den ?n?ringsdrivende som gjennom sin virksomhet skaper gaven?? Allerede her m? leseren bli forvirret: Kan den n?ringsdrivende skape det som er naturens bidrag? Og enda verre: Eide fors?ker ikke ? besvare sp?rsm?let han reiser.
Erling Eide: GRUNNRENTEN – naturens supergave
Cappelen Damm, 2025
ERLING EIDE er professor i ?konomi ved Institutt for privatrett p? Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
KALLE MOENE er professor ved ?konomisk institutt, Universitetet i Osl
Hvordan svarte de klassiske og de f?rste nyklassiske ?konomene p? sp?rsm?let? Det er fortjenestefullt at boken pr?ver ? plassere grunnleieinntektene i et historisk perspektiv. Igjen begynner det godt. Sitatet av Adam Smith om at ?godseierne elsker ? h?ste der de aldri har s?dd og kreve leieinntekter ogs? for naturens bidrag?, er kjernen i saken. Naturens bidrag som fellesinntekt g?r igjen i s? ? si alle klassiske framstillinger p? 1800-tallet.
Grunnlaget for analysen legges av Smith og Ricardo. De andre f?lger deres opplegg. Eide, derimot, vil ha det til at mens ?hverken Smith eller Ricardo gikk til angrep p? den private eiendomsretten? p? dette omr?det, var Marx preget av ?politiske vurderinger av grunnrenten? og George gikk inn for ?avprivatisering av grunneiendom?.
Her m? Eide forveksle form med innhold. Ogs? Adam Smith understreket: ?Den borgerlige regjering, s? langt den er innstiftet for ? sikre eiendom, er i realiteten innstiftet for ? forsvare de rike mot de fattige, eller de som har eiendom mot de som ikke har det.? (bind to av Wealth of Nations, s. 236). Smith ?nsket selvf?lgelig ikke ? avskaffe privat eiendom, men kanskje ? dempe de store ulikhetene ved ? skattlegge grunnleieinntekter.
John Stuart Mill (1806–1873) og s?rlig Henry George (1839–1907) – som til de grader er inspirert av Adam Smith, rendyrket dette ved ? g? inn for ? skattlegge all grunnleieinntekt. M?let med skattleggingen var ? bevare den private eiendomsretten, men bare til det folk selv hadde skapt. Eide derimot snakker om det ?sosialist/kommunist-inspirerte synspunktet? til George som om det var en forbindelse mellom George og Marx – de hverken traff hverandre eller viste respekt for den andre.
Det Eide burde diskutert, er hvorfor ?konomene p? 1800-tallet hadde et annet syn p? naturressurser som privat eiendom enn mange av dagens ?konomer. Selv Stanley Jevons (1835–1882), en av grunnleggerne av den nyklassiske ?konomiske teorien, kalte private eiendomsrettigheter til naturressurser ?ikke noe annet enn et monopol?. Grunnleggeren av generell likevektsteori, Léon Walras (1834–1910) mente at all jord burde eies av staten, og at leieinntektene skulle betales tilbake til folket som et sosialt utbytte.
Det Eide kaller den hundre?rige teoridebatten om jordleieinntektene (som vi ikke f?r h?re mye om i boken), dreier seg om interessekampen rundt de engelske kornlovene. I perioden 1815–1846 forb?d kornlovene import av billig korn fra USA og ?st-Europa for ? ?ke grunnleieinntektene til de britiske godseierne. De konservative og h?yreorienterte var imot frihandel og marked, mens de radikale og liberale var for.
Som leseren forst?r, er jeg kritisk til framstillingen i del I av Erling Eides bok. Jeg syns den er for grunn, for kort og delvis feilaktig. Del II om ?grunnrenten i enkelte n?ringer? er jeg derimot mer begeistret for. Den dr?fter og kvantifiserer grunnrenten i vannkraft, olje og gass, havbruk, landbasert vindkraft, radio- og telefrekvenser, fiske, mineralutvinning, skog, havvind, tomtegrunn. Disse oversiktene er korte og gode.
Problemet er likevel at Eides bok ikke tar opp de viktigste sp?rsm?lene. Typisk nok ber?rer ikke boken den opphetede lakseskatt-debatten som fulgte etter Havbruksskatteutvalgets sv?rt solide utredning, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe (NOU 2019:18). Boken viser til utredningen som kilde, men tar ikke opp saken.
? vike unna p? denne m?ten kan v?re symptomatisk for mange i universitetsmilj?ene. Vi vegrer oss for ? skrive popul?rt og s?rlig popul?rb?ker om kontroversielle sp?rsm?l. Trolig har slike skrifter lav status. Kanskje de vurderes som politiske og ideologiske, mer enn faglige? Jeg vet ikke. Popul?r-markedet for fagb?ker er i alle fall tatt over av journalister og medlemmer av tenketanker. Ikke et ondt ord om disse b?kene: de er som regel godt skrevet og godt fundert, vel verdt ? lese. Likevel er det en mangel, syns jeg, at det er s? f? bidrag i debatten fra fag?konomer som selv har drevet med grunnleggende forskning innenfor det temaet de tar opp. Her kunne Erling Eide, som den h?yt respekterte lederen for det retts?konomiske milj?et i Norge, bidratt med klarere synspunkter.
"Internasjonale topp?konomer har alle regelmessig gitt ut viktige popul?re framstillinger av kontroversielle temaer."
Internasjonale topp?konomer som Esther Duflo, Abijiit Banjeree, Pranab Bardan, Sam Bowles, Dan Rodrik, Susan Rose-Ackerman, Joe Stiglitz, Paul Collier, Luigi Zingales, Thomas Piketty, Daron Acemuglu, Jim Robinson, Branko Milanovic – og lenge f?r disse storheter som den radikale Joan Robinson og konservative Milton Friedman – har alle regelmessig gitt ut viktige popul?re framstillinger av kontroversielle temaer. Utgangspunktet deres kan v?re ideologisk. Men den ideologiske nissen er bare med p? lasset n?r sp?rsm?let stilles; han kastes av n?r svaret skal gis.
En god samfunnsdebatt om de viktigste sp?rsm?lene – som eksempelvis krig og konflikt reiser for oljerike land, trenger slike bidrag. Vi blir klokere ogs? n?r vi er uenige i premissene. P? den m?ten kunne vi ogs? f? klarere fram i hvilken grad andre forhold i samfunnet kan ha egenskaper som minner om naturressursenes gaver og som derfor burde v?re gjenstand for samme debatt om hvem som har rett til gavene.?