Fortsatt lever nesten halvparten av verdens befolkning i fattigdom. Mer enn én milliard mennesker er ekstremt fattige – de balanserer sine liv p? et absolutt eksistensminimum og kjemper en daglig kamp for ? overleve. Nye millioner av barn blir hvert ?r f?dt inn i familier, i samfunn – til en verden som gir dem sm? sjanser til ? utvikle seg, til ? ta sine evner og iboende muligheter i bruk. Barnekroppene f?r ikke n?ringsstoffene den trenger, m?drene savner tid til ? stimulere barna sine, for kampen for skaffe mat gj?r arbeidsdagene lange og harde. De fattige mangler utdanning, de mangler jord og kapital. Forholdene de lever under tilfredsstiller ikke minimale krav, og de greier derfor heller ikke ? skaffe seg inntekter som kan dekke de aller n?dvendigste behovene. De forblir fattige. Imens vokser velstanden andre steder. Aldri har forskjellene i materiell velferd mellom grupper og mellom land v?rt st?rre enn n? – og de ?ker.
Fattigdommens dimensjoner er enorme og lidelsene store. Men f?r de fattige den oppmerksomheten de fortjener, internasjonalt, her hjemme – og p? universitetet? Gjennomsyrer fattigdoms- og fordelingsperspektiver fagene i tilstrekkelig grad?
For alle som studerer de store sammenhengene og mekanismene i verden, framst?r den skjeve fordelingen av goder og ressurser som ?penbar. Ulikhet og fordeling burde v?re selve essensen i samfunnsfagene.
Likevel virker det som om viktige problemstillinger i internasjonale studier av globalisering, konfikter, handel og finans mangler et tydelig fattigdoms- og fordelingsperspektiv. Blant annet er interessen for ?konomisk vekst stor. Men hvem er det som f?r ?kt sine inntekter? Vi konstaterer med glede at nasjonalinntekten per innbygger vokser i mange land, s?rlig i Asia. Men gjennomsnittsbetraktninger av ?konomiske og sosiale forhold sier lite eller ingenting om fattigdom og fordeling.
Fattigdom er ikke én ting, men mange. Utfordringene knyttet til fattigdom og fordeling krever tiln?rming fra et bredt, faglig spekter. Universitetet er spesielt i stand til ? vise alle dimensjonene ved fattigdommen – og finne l?sninger som ville v?rt utilgjengelige om vi skulle n?ye oss med ? betrakte dem fra én vinkel av gangen.