Et netts?k p? ?smart city? gir 53 millioner treff. Vi som knapt har h?rt begrepet f?r, innser raskt at vi har havnet i bakleksa. Vi visste for eksempel ikke at det finnes flere hundre s?kalte ?Smart City?-prosjekter over hele verden, at statsministeren i India vil gj?re hundre av sine byer smarte eller at K?benhavn allerede for to ?r siden ble k?ret til verdens smarteste by.
Teknologiselskapene leder an. De har store planer. Og de ser store penger. De som ivrer for ? l?se byenes problemer med storstilt satsing p? informasjonsteknologi og andre moderne innretninger, ser et sv?rt og stadig voksende marked for sine ideer og produkter. Smarte byer er smart business. If?lge det internasjonale analyseselskapet Frost & Sullivan kan vi vente at det globale smarte-byer-markedet – hva n? enn det m?tte dekke – kommer til ? n? 15,6 milliarder dollar i 2020. Innovasjon Norge er med p? notene og har sine egne smart by- eksperter og smart by-entusiaster.
Hva er s? en smart by? Begrepet mangler en klar definisjon. Smart er i denne sammenhengen ?penbart et honn?rord. Det skal dekke alt fra det gr?nne og milj?vennlige til det effektive og h?yproduktive. En smart by har like god flyt i informasjonen som i trafikken. Den har velfungerende transportsystemer og en effektiv energiforsyning, kloakk- og s?ppelh?ndtering. Den har ogs? gode sikkerhetssystemer. Men alt dette er ?nskem?l eller resultater fram i tid. Hvordan en skal n? dem, sier ikke begrepet smart by like mye om, bortsett fra at smarte byer bruker intelligente informasjonsteknologiske l?sninger.
Snakker en med forskere som studerer utviklingssp?rsm?l, er meldingen klar: Et av de st?rste problemene i verden er den raske urbaniseringen, s?rlig i utviklingsland. Hele verdens befolkningsvekst samler seg n? i byene. Mange kommer til byene i h?p om et bedre liv, men langt fra alle f?r det. Fattigdommen urbaniseres overalt i verden og aller raskest i byene i Latin-Amerika.
Dette er et viktig eksempel p? at grunnleggende sosiale og ?konomiske problemer konsentrerer seg i byene i langt sterkere grad enn f?r. ? satse mer p? smart informasjonsteknologi kan v?re en del av l?sningen, men neppe hele.
Skal l?sningene for byene fungere, m? de v?re smarte for alle, ikke bare for dem som har evne til ? betale. Ny kritisk forskning trengs, fri for kommersielle interesser og moteretninger. Universitetet i Oslo er allerede i gang med ? bygge opp et forskningsmilj? omkring smarte byer, og dette er tema i denne utgaven av Apollon. Visjonen om framtidens intelligente by trenger en klarere konfrontasjon med de st?rste urbane problemene. Den kommer n?.