Det er i nord det skjer. Temperaturen ?ker dobbelt s? fort i Arktis som i resten av verden. Knapt noen gang f?r i historien er natur og folk blitt utsatt for st?rre og raskere endringer:
Innlandsisen p? Gr?nland smelter. Mer enn 100 kubikkilometer ismasse forsvinner hvert ?r. Hver dag tiner det nok til ? dekke vannforbruket i Oslo i fire ?r.
Sj?isen smelter. Et areal tilsvarende Finnmark blir borte hvert ?r om vi ser ?ret under ett, mens issmeltingen er enda st?rre om sommeren, forteller klimaforsker Borgar Aamaas p? Cicero. Av sommerisen forsvinner b?de Finnmark og Troms, og sannsynligvis en bit av Nordland ogs?. I siste halvdel av dette ?rhundre er det trolig ikke is igjen i Arktis p? sommerstid.
Ogs? permafrosten tiner, vegetasjonen forandrer seg, skoggrensen flytter seg to kilometer nordover hvert ?r, marine arter vandrer til nye steder, ?kosystemer endres og biodiversiteten p?virkes. Tradisjonelle levesett og fangstmetoder er mange steder truet. Det sies at Arktis er et enest?ende laboratorium for ? forst? hva klimaendringene p? kloden f?rer til.
I dette laboratoriet er ogs? Universitetet i Oslo. Det er n?rliggende ? tenke at det helst er andre steder enn p? UiO, beliggende p? fattige 60° nord, at polarforskning drives. Vi er flere som har tenkt slik – inntil noen gode krefter, p? initiativ fra rektor, begynte ? kartlegge hva som virkelig finnes. Det skulle vise seg ? v?re riktig mye.
P? fire fakulteter og to museer, og innen en lang rekke disipliner, drives forskning p? nordomr?dene. Et lite utvalg av dette viser vi i denne utgaven av Apollon.
N? skal det satses, samordnes, formidles, utdannes. Breddeuniversitetet, med sine muligheter for tverrfaglige tiln?rminger, ?pner for flere perspektiver og helhetlig tenkning. UiO er rustet til ? ta tak i sammensatte og kompliserte problemstillinger i nord.
Midt oppe i denne satsingen er det verdt ? minne oss selv p? hvilken lykkelig stilling landet v?rt befinner seg i. Norsk sokkel p? den nordlige halvkulen strekker seg over mer enn to millioner kvadratkilometer – nesten sju ganger landomr?det. En tynn stripe land, skarve 1,6 km p? det smaleste, ut mot et enormt hav, har gitt oss full r?derett over enorme naturressurser, og dermed stor rikdom. Dette takket v?re en FN-ledet verdensorden med Havrettstraktaten i bunn. V?re ?konomiske bidrag til FN blir i denne sammenheng for lommerusk ? regne.
Vi skylder verden mye. Universitetet i Oslo har skj?nt det for lengst.