Autoritet uten autorit?re holdninger

Av Trine Nickelsen
Publisert 24. okt. 2019

En kvinne har verken intellekt, fysikk eller nerver til ? bli lege og dessuten risikerer hun ? bli kj?nnslig abnorm, het det, da sp?rsm?let om ? ?pne legestudiet for kvinner ble reist tidlig p? 1880-tallet. Professorene brukte sin faglige autoritet til ? holde kvinnene ute – f?rst fra studiet, s? fra forskerstillinger de ?penbart var best kvalifisert for.

Behovet for kvinner i medisinen var stort. Samfunnet var modent for dem, ikke universitetet. Alt dette dokumenterer Cecilie Arentz-Hansen i sin viktige bok om de f?rste kvinnelige legene i Norge. Dette er ett av tre betente tema som denne utgaven av Apollon skriver om.

Hovedtemaet ber?rer den opphetede debatten om migrasjon. Utfordringene st?r som kjent i k?. Mer enn 250 millioner mennesker i verden har reist fra hjemmene sine i h?p om bedre levek?r.  Noen flykter fra krig eller forf?lgelse – i ?r flere enn noen gang siden andre verdenskrig, rapporterer FN.

Samfunnet trenger svar p? viktige problemstillinger. Men hvordan kan vi vite at forskerne ikke bare kommer med egne politiske meninger? Er grensen mellom forskning og politikk klar nok?  

Det tredje temaet i Apollon er betent ogs? i bokstavelig forstand. Det gjelder v?r egen tarm. Milliarder av bakterier lever sammen i et komplekst ?kosystem ingen har oversikt over, forteller tre forskere Apollon har snakket med. Selv tenker de annerledes enn de fleste andre p? feltet. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en deres ber?rer de ?konomiske interessene til den s?kalte probiotika-industrien. Denne industrien, som omsetter for milliarder, vil ha oss til ? tro at n?r bakterier d?r etter antibiotikabehandling, skal vi putte inn nye i form av kapsler som er til slags p? et apotek n?r deg. Det er intuitivt og enkelt ? forst?. Men er det rett?  

Felles for alle tre temaene i denne utgaven av Apollon, er at fag og forskning sjelden gir ferdige l?sninger. Derfor er den politiske debatten i etterkant viktig og n?dvendig. Det er behov for faglig autoritet uten autorit?re holdninger. P? 1880-tallet kom den politiske debatten som et n?dvendig korrektiv til det mannlige professorveldet p? medisin. I dagens diskusjon om alt fra migrasjon og flyktninger, til bruken av antibiotika og prebiotika, er den politiske debatten like viktig.

澳门皇冠体育,皇冠足球比分en blir ikke politisk fordi om forskere deltar i dette ordskiftet. Tvert om, de m? delta av hensyn til saklighet, ?penhet og legitimitet – selv om tonen n? har blitt mindre forsonlig og beskyldningene hagler. Motforestillingene trengs aller mest n?r deltakerne motsetter seg motforestillinger – enten det er for ? beskytte fordommer innen den medisinske profesjonen eller rene politiske og ?konomiske interesser.

Publisert 24. okt. 2019 11:19 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11