De ber?mte amerikab?tene, eid av Den norske Amerikalinje A/S, var lenge det viktigste bindeleddet over Atlanteren, ogs? for utvandrede nordmenn som ?nsket ? vende tilbake til gamlelandet.
Men Amerikalinjen representerer mer enn et skipsrederi; den symboliserer den gjensidige, historiske p?virkningen mellom lille Norge og det store USA med utgangspunkt i den veldige folkeforflytningen.
I ?r er det to hundre ?r siden den organiserte utvandringen til USA begynte. Av de om lag én million kvinner og menn som krysset havet, reiste 800 000 i ?rene 1860 til 1920 – p? jakt etter bedre leveforhold. Mange norske bygder mistet store deler av befolkningen sin, noe som igjen p?virket demografiske, ?konomiske og sosiale forhold.
I dag mister USA mye av sin status som det store forbildet – som den dr?mmen mange nordmenn bar p?.
Nordmenn som utvandret, sendte penger tilbake til familiene sine i Norge og bidro til lokal, ?konomisk vekst og utvikling. Den andre veien ble i noen grad norsk teknologi, for eksempel innen skipsbygging og fiskeri, kjent og anvendt i USA.
De norske utvandrerne bidro ogs? til utveksling av kulturelle tradisjoner. De skapte et nettverk i USA med sterke b?nd til Norge. Flere organisasjoner ble dannet for ? st?tte norske immigranter, bevare norsk kultur og spr?k, samt hjelpe nye immigranter med ? tilpasse seg livet i det nye landet.
P?virkningen fra USA til Norge var nok likevel sterkest. Ideer om demokrati, likhet og individuelle rettigheter gjorde inntrykk og p?virket politiske bevegelser i Norge. Den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og feministbevegelser har inspirert liknende bevegelser i Norge. Norsk fagbevegelse ble p?virket av den amerikanske, s?rlig av Industrial Workers of the World’s inkludering av alle yrkesgrupper og bransjer, noe som har preget LOs historie helt til i dag.
I dette nummeret av Apollon tar vi opp de norske amerikalinjene – basert p? et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om m?ter med demokratiet i Amerika.
I dag mister USA mye av sin status som det store forbildet – som den dr?mmen mange nordmenn bar p?. Tapet kan dels forst?s i lys av endringene i USA – som n?r presidenten angriper h?yesterettsavgj?relser, frie medier og universiteter.
Men ideen om det gode, amerikanske demokratiet med likhet og individuelle rettigheter kan ogs? ha falmet av amerikaniseringen av det norske samfunnet. Alt fra ?kende forskjeller mellom fattig og rik til hvordan rettshjelpen har blitt mer og mer avhengig av folks betalingsevne, kan kollidere med v?r oppfatning av rett og rettferdighet – og med den dr?mmen vi bar p?.??