Det startet n?rmest som en julefortelling: Telefonen om et gigantfunn midt ute i Nordsj?en n?dde norske myndigheter lille julaften i 1969. Det skulle bli tidenes julegave til det norske folk. En nesten urimelig flaks, kombinert med kl?kt, klokskap og kompetanse, har – i l?pet av de nesten seksti ?rene som har g?tt siden den gang – gjort oss rike.
Men det har kanskje gjort noe mer med oss. Det har gjort oss villige til ? tro p? fortellinger om oss selv – som nok n?rer godt oppunder selvf?lelsen – men som samtidig er selektive i sin utvelgelse av dokumenterbare fakta, som toner ned ?penbare motsetninger, og som f?r stadig flere i andre land til ? undre seg.
"Men er det noen som virkelig tror at denne fortellingen er sann?"
Lenge dominerte fortellinger om ?oljeeventyret?: det lille, relativt fattige landet som fant olje utenfor kysten sin og brukte rikdommen til ? bygge et rettferdig og trygt velferdssamfunn. Olje fra et godt og demokratisk land, en velsignelse for verden.
De siste ti?rene har imidlertid disse fortellingene m?tt motstand. Norge er verdens sjuende st?rste eksport?r av klimautslipp, og bidrar dermed betydelig til klimaendringene som truer mennesker og milj?. Ikke desto mindre er landet en p?driver for forpliktende internasjonale klimaavtaler, inkludert Parisavtalen. Nye stemmer kommer til, og fortellingene deres handler om et land som taler med to tunger internasjonalt.
For ? f? det til ? lyde som én tunge, har vi pr?vd oss p? det umulige, slik flere av forskerne i denne utgaven av Apollon peker p?: ? smelte den store fortellingen om Norges oljeeventyr naturlig sammen med en fortelling om Norge som klimapolitisk foregangsland. For norske regjeringer er det nemlig fullt mulig ? v?re b?de stor fossileksport?r og moralsk klimaforkjemper.
I fjor n?dde oljeproduksjonen v?r sitt h?yeste niv? p? 16 ?r, og enden er p? ingen m?te n?r: Nylig ga statsministeren marsjordre om fortsatt leting p? norsk sokkel, ogs? i Barentshavet, et av verdens mest s?rbare havomr?der – for ? kunne hente opp olje og gass flere ti?r fram i tid.
For ?norsk oljeindustri skal utvikles, ikke avvikles?. St?rre aktivitet p? den norske sokkelen er, som flere regjeringer har uttrykt det, ?en milj?fordel for verden?. Vi gj?r alts? b?de oss selv og verden en tjeneste ved ? fortsette ? produsere den ?rene? og ?b?rekraftige? norske oljen og gassen.
Men er det noen som virkelig tror at denne fortellingen er sann?