Ledere - Side 3
Publisert
20. feb. 2012 13:37
Vi har et ansvar for ? gj?re verden bedre, sa prorektor Inga Bostad under en stor konferanse i november. Om dannelse.
Publisert
1. feb. 2012 12:12
P?stand: En stor andel av elevene i v?r 13-?rige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn f?lelsen av ? v?re faglige tapere. Mye av ?rsaken ligger i en l?replan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i ? bli sett og m?tt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.
Publisert
1. feb. 2012 12:11
Genforskningen gj?r at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr p? m?ter som tidligere ikke har v?rt mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er ogs? denne forskningen omstridt.
Publisert
1. feb. 2012 11:57
Det akademiske Norge ble rystet i sine grunnvoller i midten av januar da kreftforsker Jon Sudb? ble tatt i juks.
Publisert
1. feb. 2012 11:54
Kunnskap er makt. Kunnskap representerer ogs? en verdi som kan selges p? et marked. Dette har de store kommersielle forlagene som utgir vitenskapelige tidsskrifter skj?nt i mange ?r.
Publisert
11. nov. 2011 00:00
Den humanistiske forskningen er under press.
Publisert
16. mars 2005 00:00
"N?r markedets logikk blir fors?kt innf?rt som ledestjerne i forskning og h?yere utdanning, er det snakk om ? erstatte ett verdisett med ett annet."
Publisert
1. feb. 1999 00:00
N?r "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og ?penhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk f?lges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren f?r blod p? tann: - Det er ingen grunn til ? tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De s?ker makt, ?re og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens s?kalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.
Publisert
1. feb. 1998 00:00
Vi kan utforske virkeligheten ved samfunnsvitenskapelige metoder. Forskerne er avhengig av ord. Og ordene m? v?re presise. Men selv ikke de mest presise begrepene i de mest presise studiene er i stand til ? gripe virkeligheten fullt ut. Noen ganger kan en roman dykke dypere inn i det havet av impulser som finnes i et samfunn. Men kan avhandlingen og romanen erstatte hverandre? Eller kunne beskrivelsen av velgernes holdninger like gjerne kommet i en avisartikkel eller i et radioprogram som i en sosiologisk meningsm?ling? Forskjellige sjangre gir oss forskjellige muligheter for ? n?rme oss virkeligheten.
Publisert
1. jan. 1997 00:00
?Fremragende forskning? heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil v?re uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal v?re n?ye med ? vise hvordan man g?r fram og ikke fuske med data.
Publisert
1. juni 1996 00:00
Norges forskningsr?d har nylig utarbeidet et utkast til en nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling. Det er et positivt tiltak. Men n?r et dokument skal vise ?hovedretningen for satsingen p? allmennrettet forsk-ningsformidling i Norge de neste 35 ?r?, forventer man at det er atskillig mer gjennomarbeidet f?r det sendes ut til h?ring.