Navn: Sophie Dorothea Foss? Alder: 50 F?dt: Tyskland, norsk statsborger 1978 Sivilstand: Separert Barn: Fire voksne gutter
Stilling: 澳门皇冠体育,皇冠足球比分ssjef og overlege ved Det norske Radiumhospital, professor II ved UiO
Bakgrunn: Medisinsk embetseksamen, Universitetet i Münster, 1964
Interesseomr?der: Urologisk onkologi, langtidseffekter etter kreftbehandling, klassisk musikk, opera, sv?mming.
Utvalgte b?ker: Fossa SD, Horwich A, Russell JM, Roberts JT, Cullen MH, Hodson NJ, Jones WG, Yosef H, Duchesne GM, Owen JR, Grosch EJ, Chetiyawardana AD, Reed NS, Widmer B, Stenning SP: “Optimal planning target volume for stage I testicular seminoma: A Medical Research Council randomised trial. Medical Research Council Testicular Tumor Working Group.” i Journal of Clinical Oncology, 1999
Fossa SD, Lilleby W, Waehre H, Berner A, Torlakovic G, Paus E, Olsen DR.: “Definitive radiotherapy of prostate cancer: The possible role of staging lymphadenectomy.” i Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2003 Sept. 1;57(1):33-41
Fossa SD, Dahl AA, Loge JH.: “Fatigue, anxiety and depression in long-term survivors of testicular cancer.” i Journal of Clinical Oncology, 2003 April 1;21(7):1249-54
S?pass til selvros kan Sophie D. Foss? tillate seg, etter mer enn 30 ?r som onkolog, lege i kreftmedisin, ved Det norske Radiumhospital. Listen hennes over ”kreftvettregler” er mye lenger og handler om ? spise mye frukt og gr?nnsaker og grovt br?d, men lite r?dt kj?tt, passe seg for solen og for alkohol og s? videre. Hun har arbeidet lenge nok med kreft til ? vite at de har noe for seg. Hun spesialiserte seg i onkologi med urologisk kreft som spesialomr?de og har en doktorgrad i bl?rekreft. Men egentlig ville hun bli indremedisiner.
Foto: Ola S?ther ?
– Jeg var ung og ambisi?s, men med vakt tredje hver natt, sm? barn og en mann som ville bli kirurg, skj?nte jeg at indremedisin m?tte jeg gi opp. Jeg ble onkolog, mitt nestbeste valg, men jeg er etter hvert blitt veldig glad i det. Jeg gjorde det beste ut fra min situasjon. Det samme fors?ker jeg ? formidle til pasientene: ”Du har f?tt kreft, og behandlingen har f?rt til bivirkninger. Det kan du ikke velge bort, men du kan gj?re s?nn eller slik for ? f? det best mulig,” sier den tyskf?dte professoren, som i en alder av 62 ?r fortsatt har en arbeidskapasitet det g?r gjetord om i medisinske milj?er.
Sophie D. Foss? har i tillegg til klinisk arbeid og forskning en professorstilling ved Universitetet i Oslo. Ved Det norske Radiumhospital leder hun Enhet for langtidsstudier. Hun er ogs? r?dgiver for nyre-, bl?re-, prostata- og testikkelkreft. Minst en dag i uka har hun poliklinikk. Det er for det meste pasienter som har h?rt om henne og som vil ha en ”second opinion”.
– Det er viktig for meg ? ha denne pasientkontakten. Kommunikasjonen mellom lege og pasient er s? viktig for hvordan pasienten klarer ? leve med sin kreft. Og vi blir stadig bedre til ? snakke om kreft, b?de direkte til pasientene og i det offentlige rom. Det er ikke s? mange ?r siden leukemi ble omtalt som en ”blodsykdom” og at ordet kreft ikke m?tte nevnes for pasienten. I dag er ikke kreft s? skremmende at det ikke kan snakkes om, sier hun.
Professor Foss? forteller at s? mange som 20 prosent av tidligere kreftpasienter i en st?rre norsk unders?kelse svarte benektende p? sp?rsm?l om de hadde hatt kreft og visste heller ikke at de hadde f?tt str?ling. Dette gjaldt spesielt dem som hadde hatt kreft som barn og eldre. Foss? tror at det aldri ble sagt hva som feilte dem for ? sk?ne pasientene. En annen ?rsak kan v?re fortrengning.
– F?r handlet det bare om ? bli frisk og om ? bli kvitt kreften. I dag er vi ikke bare opptatt av helbredende behandling, men ogs? livsforlengende og lindrende behandling blir stadig viktigere. Det er et grunnleggende behandlingsm?l at pasientene skal f? leve s? lenge som mulig og ha det rimelig godt. Fagmilj?et har innf?rt nye m?ter ? tenke p?, og jeg merker at mange pasienter ogs? klarer ? akseptere at de sannsynligvis aldri blir friske, men at det ikke betyr at de snart skal d?. Tenk bare hva det betyr for barn ? f? beholde sin mor eller far i live i sju ?r i stedet for tre!
Det sier Sophie D. Foss?, som de siste ?rene har v?rt spesielt opptatt av bivirkninger etter kreftbehandling. B?de cellegift og str?lebehandling gir i mange tilfeller ettervirkninger.
– Str?lebehandling f?rer til forandringer som igjen kan medf?re nye kreftformer innen str?leomr?det. Tidligere kreftpasienter kan ogs? v?re en utsatt gruppe n?r det gjelder hjerte-karsykdommer. Som kreftbehandlere er det v?r oppgave ? vite hva som kan skje om 20 ?rog ? forberede pasienten. Det verste er ? f? ettervirkninger uten ? v?re forberedt p? det, mener hun.
– Hvordan m?ter du kreftpasientene?
– Jeg ser deres n?d. I dag er jeg mye modigere enn da jeg m?tte pasienter 24 ?r gammel og nyutdannet. Da brukte jeg vitenskapen som en beskyttelse, og pasientene ble lett en ”case”. Jeg bruker mye tid til ? snakke med dem. De har i dag medbestemmelsesrett n?r det gjelder behandling. Jeg snakker med dem om usikkerheten rundt ulike behandlingsformer, bi- og ettervirkninger, og jeg fors?ker ? gi dem livsmot. Mange tror at de kommer til ? d? i l?pet av kort tid, men dagens pasienter er ofte godt oppdatert om egen sykdom. De leser p? Internett og skaffer seg omfattende informasjon. Jeg m?ter mange redde mennesker. Hvordan kan jeg hjelpe dem mot angsten som ser ut til alltid ? v?re der? En t?ff forkj?lelse 20 ?r etter kan v?re nok til ? vekke den, sier Sophie D. Foss?, og legger til at man i dag for eksempel helbreder 95 prosent av menn med testikkelkreft,og at utfordringen f?rst og fremst er ikke ? p?f?re disse mer skade enn n?dvendig gjennom behandling.
Hun har blant annet arbeidet mye med ? endre str?lebehandlingen slik at den ikke n?dvendigvis medf?rer sterilitet. De fleste som f?r testikkelkreft er unge, og etter Danmark er Norge det landet med h?yest forekomst i verden av denne kreftformen.
I ?r skal hun v?re fire m?neder ved National Cancer Institute i USAs hovedstad. Der skal hun blant annet arbeide videre med langtidsstudien etter kreftbehandling.
Men det er ikke p? grunn av hektiske dager f?r avreise at hun kom p? jobb klokken 04.00 denne morgenen. Det gj?r hun hver dag og er som regel enda tidligere ute. Vi vanlig d?delige kaller det midt p? natten. For Sophie D. Foss? er det tidlig morgen, sommer som vinter. Hun vil gjerne m?te sine stipendiater til veiledning klokka 06.00, men kan strekke seg en time dersom de har en meget god grunn. Sm? barn, for eksempel.
Foto: Ola S?ther ?
– Jeg vet at jeg kan virke firkantet og t?ff. Det tar tid ? bli kjent med meg, men etter hvert tror og h?per jeg at de fleste ser meg ogs? som et varmt menneske, sier hun, og legger til at hun fra tid til annen hjelper de doktorgradsstudentene som har mindre?rige barn, med ? organisere hverdagen. Hun vet hva hun snakker om.
Sophie D. Foss? kom til Norge i 1964. Hun forelsket seg i en norsk medstudent i Tyskland og ble med ham hjem for ? fullf?re studiene her. Hun f?dte etter hvert fire gutter, men prioriterte aldri ? v?re hjemme med dem.
– Jeg har alltid arbeidet mye. En av s?nnene mine sa engang at jeg var en ”uvanlig, men god mor”. Det synes jeg var et godt skussm?l. Barna vokste opp med tyske au pair-jenter, en ble faktisk hos oss i fem ?r. Uten disse jentene hadde vi ikke klart oss. Jeg var organisatoren, men de utf?rte arbeidet, forteller hun.
Sophie D. Foss? gikk aldri p? foreldrem?ter eller andre aktiviteter p? skolen. Men det hendte at hun hadde samtaler p? tomannsh?nd med l?rere. En dag kom en av s?nnene hjem og sa at l?reren hadde sagt at han var for dum til ? ta artium og andre stygge ting som blant annet hadde ? gj?re med at han var halvt tysk. Da fikk Sophie D. Foss? fart p? seg.
– Jeg har alltid v?rt opptatt av mine barns psykiske helse, og de visste at de alltid kunne n? meg p? sykehuset. Men jeg har ogs? opplevd gr?tende barn i pyjamas etter meg nedover veien, fordi jeg m?tte g? fra dem, husker hun.
En gang hun var i hissig diskusjon med en mannlig kollega utbr?t han i mangel av andre argumenter: ”N? b?r du g? hjem og lage mat til dine barn.”
Hun angrer ikke p? de valgene hun har gjort med hensyn til barn og karriere. Alle hennes fire s?nner er blitt akademikere, to leger og to ingeni?rer. Hun mener at hun l?rte dem arbeidsglede og ansvarsbevissthet. Hun l?rte seg etter hvert ? g? p? ski og minnes mange s?ndagsturer med barna, men helst tok hun dem med i teater, opera og konserter. Noen ganger sovnet de og mye var kjedelig, men de fikk en kulturell ballast, h?per deres mor. Hun angrer forresten p? én ting: N?r hun i dag selv opplever den barnlige gleden ved ? bevege seg, for eksempel ned en slal?mbakke, skulle hun ?nske at hun hadde brukt mer tid til barnas fysiske utfoldelse. S?nnene bor spredt i Norge og ellers i Europa. Ingen av hennes tre svigerd?tre er norske, og selv kaller Sophie D. Foss? seg for en norsk europeer. Tysk f?ler hun seg ikke lenger. Hennes tyske bakgrunn gjorde det heller ikke enklere for henne i et ambisi?st og mannsdominert medisinsk milj? i Norge. Men at ogs? hennes barn skulle bli rammet av nordmenns fordommer mot tyskere, var helt uakseptabelt.
Foto: Ola S?ther ?
– Jeg merket ?yeblikkelig motvilje da jeg kom hit f?rste gang for ? bli lege i Norge. Jeg hadde mye mot meg. Jeg var tysk, jeg var kvinne og jeg kunne ikke spr?ket. Jeg ble besatt av tanken om ? vise dem at jeg kunne likevel. Da jeg fikk karakteren 11 i sosialmedisin, ble det m?tt med vantro. F?rst da jeg tok min doktorgrad i 1978, f?lte jeg meg helt godtatt. Den markerer et viktig skille for meg. Jeg har vel egentlig alltid f?lt meg litt ensom i Norge. Jeg har s?kt tr?st i faget og i mine internasjonale kontakter. Lenge f?lte jeg skyld for krigen og for tyskernes overgrep mot nordmenn. Jeg tenkte mye p? hvordan jeg gjennom mitt arbeid som kreftbehandler kunne gj?re noe godt, gi noe tilbake til nordmennene. Da jeg mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i 1997 og tre ?r senere St. Olavs Orden, var det en m?te ? gj?re opp for meg p?. Jeg er ferdig med det n?, sier hun bare.
Hun er et barn av Den andre verdenskrig. Krigen og dens ettervirkninger preget hele hennes barndom. I 1945 flyktet hun sammen med sin fraskilte mor og tre s?sken fra et krigsherjet Berlin til Münster. De hadde ingenting ? leve av. Sammen med andre slektninger bodde de ti mennesker p? to rom og kj?kken og mottok sosialst?nad. De hadde ikke som mange andre slekt eller venner p? landet som kunne hjelpe dem med mat. Hun husker morens smerte over ikke ? ha mat til ungene. Ofte sa moren til dem: ”Dere kan miste alt annet, men en utdanning kan ingen ta fra dere.” Den russiskf?dte moren hadde selv en doktorgrad i filosofi fra Tyskland. Hun m?tte flykte fra Sovjetunionen etter revolusjonen. Hennes far hadde v?rt en n?r medarbeider av tsaren. Moren snakket fire spr?k og fikk etter hvert arbeid som tolk for britiske soldater i omr?det rundt Münster. Som en del av l?nnen fikk de fire barna spise i kantinen til soldatene. Etter hvert ble tilv?relsen lettere. Moren begynte som gymnaslektor og s?rget for at alle barna fikk utdanning. En s?ster har sittet i den tyske Forbundsdagen, en annen er rektor ved en stor tysk barneskole.
– Min mor er selvf?lgelig et forbilde for meg. Jeg er klar over at det finnes andre verdier i livet enn utdanning og arbeid, men jeg synes det er synd at ikke flere t?r ? st? ved at de er oppslukt av sitt arbeid og at det gir dem stor glede, sier professoren og ser fort p? klokken.
Hun har s? langt denne dagen tilbrakt tolv timer p? Radiumhospitalet. Hun har tenkt ? bli et par timer til. Noen kolleger har sp?kt med at hun kanskje burde v?re med p? ? betale litt av sykehusets str?mregninger. Selv et lite, overfylt kontor koster det jo ? varme og lyse opp i tidlige morgentimer. Kveldene holder hun seg hjemme. Da ut?ver hun kanskje sin eneste ”last”.
– Jeg g?r hjem og ser p? ”Hotel C?sar”, ler hun hjertelig.