– Jeg kommer egentlig ikke fra noe sted, sier professoren p? behagelig dansk og heller kaffe med raske hender. Hun har god tid, sier hun, og understreker at hun ikke er stresset. Det til tross for at innleveringsfristen for masteroppgavene er like om hj?rnet, og programmet er fullpakket med veiledningstimer for studenter som trenger litt ekstra hjelp og veiledning s?nn p? tampen. Men akkurat n? er hun her, professoren, spr?kviteren og antropologen. I samtale om Kina, hennes annet hjem, som hun kaller det. Kaffen hun har tatt med seg, er nytraktet, og de ferske bollene er kj?pt inn p? vei til kontoret.
– I barndommen bodde vi aldri mer enn fire-fem ?r p? hvert sted. Jeg ble f?dt i K?benhavn. Deretter bodde vi i en liten dansk by, og senere langt ute p? landet. Jeg har egentlig pr?vd det meste i s? m?te.
– Hvordan har det formet deg?
Hun tenker seg om noen sekunder f?r hun svarer. – Det handler nok litt om en f?lelse av rotl?shet.
– Rotl?shet?
– Du stusser, ser jeg. Jeg forst?r begrepet faktisk ikke som noe negativt. Er det noe galt med ? mangle r?tter? Rent bortsett fra at man visner fortere? sp?ker hun.
Vi ler begge to. Hun har en avslappet, glad latter som umiddelbart inviterer til ? dele ?yeblikket.
– Jeg har den evnen at jeg veldig raskt kan finne meg til rette p? et sted, forklarer hun. Men jeg kan ogs? lett flytte meg til noe nytt. Ta Norge, for eksempel. Jeg er veldig forn?yd med ? bo her, likevel er det fantastisk ? reise til Kina p? feltarbeid.
Til sammen har hun tilbrakt seks ?r i ulike deler av Kina, hovedsakelig i landomr?der.
– Gir evnen til ? bryte opp, en frihet du trenger som forsker?
– Tja. Jeg har egentlig aldri tenkt p? det slik, men det er mulig at det er noe der.
Evnen til ? forflytte seg er ikke bare fysisk, men ogs? mental. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en hennes om Kina er mangslungen og rekker over s? ulike temaer som utdanning og ungdom, individualiseringsprosesser, etniske mindretall, kinesisk migrasjon til minoritetsomr?der, milj?sp?rsm?l og folkeopinion om milj?sp?rsm?l i Kina.
Mette Halskov Hansen kom til Oslo fordi hennes belgiske ektemann hadde f?tt jobb p? Universitetsbiblioteket. Det var i 1992. Selv ble hun ansatt p? Universitetet i Oslo fire ?r senere, som postdoktor p? Senter for utvikling og milj?, og etter nye fire ?r som f?rsteamanuensis p? Instituttt for ?steuropeiske og orientalske studier.
– Jeg m?tte mannen min da vi begge var spr?kstudenter ved Shandong University i Kina i 1986. Det bidro nok ogs? til at jeg fikk et spesielt forhold til landet.
– Hvis du skal drive god forskning om Kina, m? du beherske spr?ket, mener hun.
Hun innr?mmer at hun fortsatt ikke snakker perfekt kinesisk.
– Spr?ket er et redskap for meg, jeg b?de snakker og leser kinesisk, men jeg er ikke spr?kforsker, jeg er antropolog.
De siste ti ?rene har professoren v?rt spesielt opptatt av individualiseringsprosesser i den kinesiske statsskolen.
– I dag er jeg ekstra glad fordi jeg nettopp har f?tt vite at boken jeg har skrevet om dette, vil bli publisert p? University of Washington Press.
– Gratulerer!
– Takk.
Vi sk?ler i kaffe, og setter tennene i kanelbollene.
PROTESTER: - Det er ikke slik at kinesere flest f?ler seg som passive ofre. Fakstisk er det mer enn 100 000 organiserte protester ?ret i landsomer?dene i Kina, konstaterer Mette Halskov Hansen. (Foto: Ola S?ther)
– Hva betyr individualisering i denne sammenhengen?
– Individualisering handler litt forenklet om hva slags frihet og ansvar hvert individ i et samfunn har til ? uttrykke seg og ta sine egne selvstendige valg uavhengig av kollektivet.
For ? kunne si noe om individualisering i Kina, gjennomf?rte antropologen to komplement?re feltstudier; en p? en statlig videreg?ende skole p? landsbygda og en blant unge fabrikkarbeidere.
– Ungdom fra den kinesiske landsbygda har i hovedsak to veier ? g?. Enten kommer de inn p? en videreg?ende skole etter den obligatoriske ungdomsskolen, eller s? m? de begynne ? arbeide p? en av de store fabrikkene i byene.
– Et hovedfokus i forskningen min har v?rt utdanning. I 2008 reiste jeg til en skole i en landsby i det s?r?stlige Kina. B?ndene er veldig glade hvis deres barn kommer inn p? denne skolen. For l?rerne ved skolen, derimot, er det et nederlag hvis ikke deres barn kommer inn p? en bedre skole enn den de selv arbeider ved.
Mette Halskov Hansen satt i flere uker hvert ?r fra 2008 til 2012 som observat?r bakerst i klasserommet i undervisningstimene, snakket med elevene i friminuttene og i helgene, og intervjuet l?rere og foreldre.
– Undervisningen i Kina er p? mange m?ter mer krevende enn her hjemme i Norge. Dagen begynner klokka seks, og ungdommene holder p? med skolearbeid frem til sent p? kvelden.
– Den avsluttende eksamenen bestemmer p? mange m?ter hele din fremtid. Resultatene avgj?r hvorvidt du vil f? muligheten til en h?yere utdanning og komme inn p? et universitet.
Da forskeren hadde med sin 19 ?r gamle datter og datterens kj?reste p? bes?k til skolen, ville de kinesiske elevene gjerne h?re hvordan det er ? g? p? en norsk videreg?ende skole.
– En ting var at l?rerne var helt sjokkerte over at datteren min fikk ha med seg en kj?reste. Hvordan kunne jeg gi henne lov til det? Elevene p? sin side var mest opptatt av at skolegang i Norge h?rtes ut som det rene paradis; en skoledag som slutter klokka tre og bare et par timer med lekser! Og fri b?de l?rdag og s?ndag! Det var ikke lett ? forklare dem at det ikke alltid er s? lett ? v?re skoleelev i Norge heller, og at norsk ungdom kan ha forskjellige slags problemer.
– Det virker t?ffere ? v?re skoleelev i Kina likevel.
– Ja, men ungdommene opplevde seg alldeles ikke som tapere, selv om de var veldig klar over at det var stor forskjell p? deres skole og de fine eliteskolene.
Den kinesiske skolen bygger i stor grad p? utenatl?ring. Ikke s? underlig kanskje, i et land der pensum i skolen helt fra keisertida og frem til 1905 i hovedsak besto av en kanon av klassiske konfutsianske tekster som stundentene m?tte pugge utenat.
– Problemet er at dagens skolesystem hemmer kreativiteten hos de unge. De l?rer ikke ? tenke selv.
De siste ?rene har Kinas ledere i ?kende grad blitt klar over problemet.
– Kina ?nsker ? etablere seg globalt som en stat som er ledende p? forskning og teknologisk utvikling, ikke bare et land som lager kopier og har billig arbeidskraft. Da trengs det kreative og innovative individer.
Samtidig ?nsker ikke de politiske lederne ? skape individer som stiller sp?rsm?l ved den statlige politikken.
– I praksis viser det seg at disse to ?nskene ikke er s? enkle ? forene. Her er et eksempel:
L?rerne ved internatskolen bestemte seg en dag for ? gj?re et eksperiment. Elevene skulle f? danne et elevr?d, noe de aldri hadde gjort tidligere. Ungdommene var kjempeentusiastiske, og alle ville delta. Til valget hadde elevene som fikk v?re med, lagd en liten presentasjon av seg selv. Teksten hadde de l?rt utenat, slik de var vant til. Men det likte ikke l?rerne, eksperimentet skulle jo nettopp v?re noe annet enn den daglige utenatl?ringen. Elevene fikk i oppgave ? lage en ny og fri presentasjon p? sparket. De unge strevde veldig med ? l?se denne oppgaven. Men s? kom én av dem p? at han kunne snakke om hva som skulle v?re m?let med elevr?det, og hva det kunne brukes til. Umiddelbart ble denne elevens tale avbrutt. I stedet fikk elevene n? beskjed om fritt ? snakke “om seg selv”, ikke om elevorganisasjonen. L?rerne skj?nte med det samme at dette kunne bli farlig. Er det noe elevene ikke skal oppfordres til, s? er det ? danne en organisasjon med definerte m?l.
– Hva slags individualisme er det da snakk om?
– Kineserne legger nok noe annet i det ? v?re et fritt individ enn det vi gj?r. Sp?rsm?let er om de opplever de politiske begrensningene som en tvangstr?ye eller noe de tar for gitt. Det er ikke slik at kinesere flest f?ler seg som passive ofre. Faktisk er det mer enn 100 000 organiserte protester i ?ret i landomr?dene i Kina. Men sakene dreier seg som regel om lokale forhold. De utfordrer ikke den sentrale ledelsen eller kommunispartiet som s?dan.
Mange kinesere har en uttalt frykt for kaos, eller luan som det heter p? kinesisk.
FRISK LUFT: - Et nytt forskningsprosjekt vi n? skal i gang med, kan gi oss et bedre grunnlag for ? forst? den intense politiske kampen om frisk luft som utspiller seg i Kina i dag, sier Mette Halskov Hansen. (Foto: Ola S?ther)
– Historisk sett er det ikke s? vanskelig ? forst?. Mange har fortsatt Kulturrevolusjonen og den lidelsen den f?rte med seg, friskt i minne, og alle kjenner til dynastienes omveltninger, opiumskrigene, invasjonen av japanerne, borgerkrig og s? videre. Selv om noen skulle ?nske seg et alternativ til det kommunistiske styret, s? har de vanskelig for ? forestille seg et reelt alternativ som i dag kan gi samme trygghet og forutsigbarhet.
Kina-eksperten tror ikke det politiske systemet i Kina vil endre seg med det f?rste.
– Tvert imot ser vi at staten strammer inn den individuelle friheten p? flere omr?der, blant annet n?r det gjelder nye medier.
– Men kineserne har sitt eget internett og sine egne alternativer til Facebook og Twitter, som er forbudt i Kina. Den jevne kineser merker derfor ikke s? mye til mediesensuren.
Som i vestlige land, sender TV-kanalene mengder av s?peoperaer og realityshow. Noen vestlige show, for eksempel Dynastiet, har sl?tt veldig an. Ellers liker kineserne best sine egne programmer, som gjerne er laget over samme lest som de vi har i Europa og USA.
For tiden skriver en av hennes PhD-studenter om datingprogrammer i Kina.
– Datingseriene gir et innblikk i hva kineserne legger vekt p? n?r de skal finne seg en partner.
Fokuset p? materiell velstand har vokst seg sterkt. I ett datingprogram uttalte en kvinnelig deltaker at hun heller ville sitte og gr?te i forsetet i en BMW enn ? smile p? baksetet av en sykkel.
Det ble stor skandale.
– If?lge staten viste dette at folk hadde blitt altfor materialistiske, og det er umoralsk.
Programmet ble umiddelbart sensurert, og kanalen fikk beskjed om ? v?re mindre fokusert p? det materielle.
– Dette handler imidlertid ikke bare om gr?dighet. N?r du ikke har et sosialt sikkerhetsnett, s? blir folk n?dt til ? tenke ?konomisk n?r de skal skaffe seg en partner og familie. Det kom tydelig frem da jeg intervjuet unge fabrikkarbeidere. Ungdom p? fabrikkene dater mye, og kan fritt velge kj?reste – helt til det kommer til ? velge seg en ektefelle. Da er det ikke lenger et individuelt valg, men et familieanliggende. Ikke s? sjelden blir det slutt mellom kj?rester fordi familien ikke godkjenner forholdet.
– Tror du Kina vil n?rme seg v?r vestlige individorientering etter hvert?
– Nei, det tror jeg ikke, i alle fall ikke i den n?rmeste fremtid. Den type offentlig velferdssystem som vi har i sm?, rike land i Vesten, er uhyre vanskelig ? gjennomf?re i et s? enormt stort land som Kina. Den andre forutsetningen for den vestlige individualiseringen, politisk frihet, er heller ikke til stede.
– Blir du politisk engasjert n?r du arbeider med disse sp?rsm?lene?
– Mitt utgangspunkt er ikke ? v?re politisk aktivist, men ? fors?ke ? forst? hvordan folk tenker, lever og handler uten ? d?mme eller v?re forutinntatt.
Mette Halskov Hansen er imidlertid ikke redd for ? si hva hun mener, og snakker gjerne om b?de menneskerettigheter og kommunistpartiets ledelse med folk. Kinesere legger nemlig ikke skjul p? hva de mener i det private rom.
– At Kina har problemer med menneskerettigheter og minoriteter, er ?penbart, og det diskuteres da ogs? av mange kinesere i Kina. Da Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, uttalte jeg til mediene at jeg syntes han var en verdig vinner, og jeg kjenner mange kinesere som er enige i det.
– Jeg har ogs? interessert meg for milj?sp?rsm?l lenge, men jeg har aldri f?tt gjort noe s?rlig med det forskningsmessig bortsett fra et kortvarigt prosjekt i 1990-?rene. Men n? skal jeg i gang: I mitt nye prosjekt vil b?de forskere fra Kjemisk institutt og sinologer – folk som studerer kinesisk kultur, historie og spr?k – bidra. Vi skal bruke "luft" som en case til ? unders?ke hvordan vitenskapelig produksjon av viten er blitt formidlet og forvaltet i Kina de siste 100 ?rene. Dette vil ogs? gi oss et bedre grunnlag for ? forst? den intense politiske kampen om frisk luft som utspiller seg i Kina i dag.
Professoren synes tverrfaglig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 hjelper henne til ? ha et ?pent blikk p? sin egen forskning og gj?r henne til en bedre underviser. Hun har nettopp begynt ? undervise igjen, etter ? ha tilbrakt et ?r i Hong Kong som gjesteprofessor. F?r det var hun intituttleder og deretter forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet.
– Jeg er nok litt ut?lmodig som type, innr?mmer hun. – N?r jeg er ferdig med et prosjekt, vil jeg gjerne kaste meg over noe nytt. De varierte arbeidsoppgavene ved Universitetet i Oslo og friheten vi f?r, setter jeg um?telig stor pris p?.
N? skal hun alts? ut p? en ny reise. Til det g?tefulle og mangfoldige Kina, til nye rike m?ter med medmennesker som lever under andre forhold enn her hjemme.
– Mannen min og jeg har aldri presset barna v?re til ? l?re kinesisk, selv om de har tilbrakt deler av barndommen i Kina, sier Mette Halskov Hansen. Det eneste jeg virkelig vil, er at de skal forst? at man kan leve sitt liv p? veldig mange forskjellige m?ter. Det er fordeler og ulemper ved alle. Jeg vil ogs? veldig gjerne at de skal se nyansene ved de ulike m?tene ? leve p?, og oppleve hvor privilegerte de er, som har valgmuligheter de fleste i verden ikke har.