Ser det kyniske i mennesket

Da ?konomen Halvor Mehlum oppdaget menneskene bak tallene, fikk han seg noen ubehagelige overraskelser.

Av Siw Ellen Jakobsen
Publisert 5. mars 2015

STOR TRO P? EGET FAG: – Feilen er at vi har undervurdert graden av menneskelig kynisme. Vi har ikke sett hvor utrolig mye den rasjonelle akt?ren med en?yd fokus p? egen vinning, kan f? til av faenskap, sier Halvor Mehlum. (Foto: Ola S?ther)

En gang i ?ret kaster Halvor Mehlum alle m?blene sine ut av trevillaen hvor han bor i Madserud allé. Da kommer hans gode venn, fiolinisten Frode Larsen, p? bes?k sammen med andre musikere fra Kringkastingsorkesteret. Musikere i verdenseliten holder huskonsert med barokkmusikk for Mehlum og hans inviterte kolleger og venner.

– Jeg synes allerede jeg kan h?re hvor dekadent leserne av dette Apollon-intervjuet synes jeg er. Samfunns?konomen krymper seg litt i stolen. F?r han blir rak i ryggen igjen og forsikrer om at vennene hans betaler for ? slippe inn i huset.

– Det er som i kulturlivet for ?vrig, kraftig subsidiert. Men istedenfor ? gi bort noe som ?penbart ikke er mitt, tar jeg et moderat bel?p av gjestene. N?r de f?r lov til ? betale, slipper de ? st? i takknemlighetsgjeld til meg. Da kan de g? hjem med god samvittighet. De beh?ver ikke engang ? sende meg et takkekort. Kj?pt og betalt. Det er mer ryddig, det.

Skikkelig ?konomlogikk, tenker journalisten. Og har s? langt f?tt fordommene sine bekreftet der hun sitter p? et romslig hj?rnekontor i 10. etasje i SV-bygningen og skuer utover campus Blindern. Der i huset har det alltid v?rt en selvf?lge at samfunns?konomene sitter p? toppen.

Utsikten er fantastisk. Halvor Mehlum kan skue barndomshjemmet sitt p? Heggeli. Rett over plassen ser han sin mors tidligere arbeidssted, Historisk institutt. Kaster han blikket litt lenger oppover, f?r han ?ye p? SINTEF-bygget, der faren jobbet. Og han kan nesten se ned til trevillaen han har arvet fra sine besteforeldre.

– Heldigvis er det ikke bare s?nne som meg her p? Blindern, sier professoren. Vi forst?r at han tenker i sosiale variabler.

Om han omfavner heterogenitet, har han i dag kommet til riktig sted. ?konomisk institutt er i v?r tid befolket av studenter og ansatte fra de fleste samfunnslag og nasjoner. Ganske mange av dem har endog kommer langt vekke fra. For ? h?re om hemmeligheten bak den nordiske modellen, og hvordan den dissekeres i ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling, som Halvor Mehlum er nestleder for.

– Noen studenter kommer til samfunns?konomistudiet fordi de vil tjene masse penger. De vil gjerne l?re noen triks av oss.

– Andre er her for ? redde verden, fra milj?katastrofe eller fra fattigdom. Noen vil til topps i Fremskrittspartiets ungdom, og tenker at det kan vi sikkert hjelpe dem med. I det hele tatt, her er det mange som vil noe. Men de vil alts? noks? ulike ting. Det er artig, dette, sier Mehlum og mumler noe om at samfunns?konomi har mer spennende studenter enn andre fag.

Studentene vet tydeligvis ogs? ? sette pris p? Mehlum. I 2011 ble han k?ret til “?rets foreleser” ved ?konomisk institutt. Til tross for at han stort sett bare bruker tavle og kritt. Og obligasjoner.

– Ja, jeg deler ut obligasjoner for at de skal skj?nne hva vi driver med her. P? medisin f?r studentene se et hjerte, hos meg f?r de en obligasjon.

Han viser fram en flott obligasjon som en rik investor i Paris har eid. Investoren l?nte ut penger til den russiske tsaren. P? baksiden er det kuponger som l?per helt fram til 1926, men de er bare klippet til 1918. Da kom bolsjevikene, og tsaren ble henrettet. S?nn kan det g? med investeringer.

– Jeg pleier ? vise disse for ? forklare hva det betyr at et land ikke gj?r opp for seg. Parallellen til dagens Europa og Hellas er sterk, selv om den greske finansministeren ikke er blitt skutt.

Egentlig skulle han bli matematiker, som sin far. Men f?rste semester rotet Halvor bort p? studentrevy og tull og t?ys med venner som ville bli noe med kultur og film. Da Halvor endelig inns? at eksamen kom til ? ryke og at studiepengene var brukt opp, m?tte han finne seg en jobb. Han ble bud i Norges Bank.

I l?pet av de tre m?nedene skjedde det noe. Med nesa ned i pressemeldingene som han skulle levere til avisredaksjoner, snublet han over et fag han ikke ante eksisterte. Det var en salig blanding av alt han interesserte seg for: samfunn, politikk og matematikk. Helt optimalt, tenkte unge Mehlum og strente sporenstreks opp p? Sosial?konomisk institutt, som faget den gang het. Siden har han aldri g?tt noen andre steder. Det har han ikke sett noen grunn til.

– Her blir jeg hele mitt yrkesaktive liv. Jeg er privilegert og har en fantastisk jobb, som jeg er takknemlig for hver eneste dag.

Flere av kollegene er glade for at han ikke har tenkt seg andre steder. N?r vi sp?r om Mehlum, f?r vi h?re om unike, analytiske evner, men ogs? om et stort hjertelag.

Kalle Moene, som presiserer at han ogs? regner Halvor som en god venn, og derfor egentlig er inhabil i saken, sier at kollegaen har en sosial forpliktelse i alt han gj?r.

Mehlum vrir seg litt ubekvemt i stolen. Han er ingen idealist, om vi skulle tro det om ham.

– Men det jeg gj?r, skal v?re viktig. Det b?r v?re noe jeg brenner for. Ting som har med fattigdom ? gj?re, er en opplagt kandidat. N?r det finnes s? mange viktige sp?rsm?l, hvorfor skal jeg ikke konsentrere meg om dem?

Temaet p? doktorgraden var det edleste av alt: utviklingsstudier i Afrika. Litt om ?st-Europa var det ogs?, siden det var aktuelt akkurat da.

Det var her studenten oppdaget at ?konomi er mer enn tall. Det handler ogs? om mennesker. Og av og til om kyniske mennesker.

Etter ? ha studert Zimbabwes ?konomiske reformer grundig, snudde doktorgradsstudenten 180 grader. Fra ? interessere seg for tradisjonell samfunns?konomi, som i Norge har handlet mye om ? styre landet gjennom ? flytte budsjettpenger, ble han interessert i noe n?r det motsatte: ?konomisk vanstyre. Zimbabwes hersker gjennom mange ?r, Robert Mugabe, var en glimrende case. Han har brukt nesten alle destruktive virkemidler som finnes i diktatorh?ndboka, for ? holde seg ved makten. ?konomien er for lengst kj?rt i gr?fta. Likevel insisterer den en gang radikale ledestjernen p? ? f? fortsette med ? sette sitt lands framtid over styr for egen vinning.

Den fredelige mannen i 10. etasje i SV-bygget er n? i mange ?r blitt forfulgt av destruktivitet, krig og korrupsjon. Vi m? nesten sp?rre ham: Hvordan henger dette sammen med ? v?re en av lederne for et senter som studerer Norden?

– Jeg interesserer meg for hvordan det rent ?konomiske henger sammen med det ikke rent ?konomiske. Det er det den nordiske modellen handler om, hvordan fellesskapets ?nske om en noenlunde jevn fordeling p?virker politiske beslutninger om skatter og avgifter. Hvordan det at vi sender ungene v?re i barnehagen, p?virker samfunns?konomien.

For i Norden henger dette sammen p? en ganske konstruktiv m?te, forklarer Mehlum. I mange fattige land er sammenhengen mellom det ?konomiske og det politiske mindre konstruktiv. I noen land er sammenhengen direkte destruktiv.

Lands ressursforvaltning er et grelt grotesk eksempel p? dette, mener Mehlum. Han har, sammen med Kalle Moene og Ragnar Torvik, skrevet en artikkel om dette. Artikkelen ble publisert i et av de fremste forskningstidsskriftene innen samfunns?konomi. Den er i skrivende stund sitert 1234 ganger.

– I Norge har fellesskapet kunnet dra nytte av oljeformuen, vi har f?tt ?kt velstand og levestandard. Det finnes dessverre flere eksempler p? land der oljeressurser har virket motsatt. Oljeforekomster er en gave rett i fanget, likevel hadde flere land klart seg bedre om de hadde v?rt dem foruten. Rikdommen drar med seg s? mye maktkamp og korrupsjon, i ekstreme tilfeller borgerkrig.

Mange som vil tjene penger i verden, ser seg hele tiden rundt etter hvor de kan tjene mest penger. I noen land l?nner det seg for dem ? skaffe seg politiske kontakter. Andre steder er det smartere ? bli venn med de t?ffeste gangsterne. Uansett g?r de produktive kreftene, som kunne fordelt velstand blant mange, til spille i disse landene.

Mehlum mener at samfunns?konomer undervurderer menneskets kynisme. Det styrker ham, paradoksalt nok, i troen p? sitt eget fag.

 – Mange kritiserte ?konomifaget etter finanskrisen. Faget feilet, ble det hevdet. Fordi vi ikke klarte ? forutsi hva som skulle skje. Jeg er til en viss grad enig. De som utformet den ?konomiske politikken, var overdrevent optimistiske om hva et marked overlatt til seg selv er i stand til ? utrette, hvordan dette kan bli til et gode for fellesskapet.

Mehlum ble selv overrasket over hvor galt det kunne g?, ikke minst med S?r-Europa. Han ble rystet over hvor fort det gikk og hvor voldsomt det ble.

Likevel mener han at ?konomenes grunnhypotese – om den rasjonelle akt?r, st?r st?digere enn noen sinne.

– Feilen er at vi har undervurdert graden av menneskelig kynisme. Vi har ikke sett hvor utrolig mye den rasjonelle akt?ren med en?yd fokus p? egen vinning, kan f? til av faenskap.

Mehlum og dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, gikk sammen ut i Dagens N?ringsliv i 2014 og advarte Stortinget mot ? fjerne den s?kalte ?gerparagrafen i straffeloven. L?nehaier og torpedoer kan holdes i ?rene av markedet, mener noen politikere. Mehlum mener det er naivt.

– De vet ikke hvor r?ttent det er der ute. Markedet kan ikke styre et samfunn uten moralske eller rettslige grenser.

Etter ? ha sett inn i noen rettssaler og undervist et antall jusstudenter, har Mehlum kommet fram til en konklusjon: ?konomien trenger jussen. Men juristene beh?ver ogs? ? f? h?re mer fra samfunns?konomene.

?konomiutdanningen var opprinnelig en filial av Det juridiske fakultet, men i 1932 ble ?konomisk institutt opprettet ved universitetet. Mehlum mener at de gamle samfunns?konomene som etablerte instituttet hans, blant dem nobelprisvinnerne Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, fortsatt har mye ? l?re oss. Og s?rlig juristene.

– Frisch og Haavelmo var sterkt opptatt av ? bruke naturvitenskapelig, matematisk logikk for ? finne ut hvordan samfunnet fungerte. Hva betyr det at A for?rsaker B? Hvordan kan man bruke empiri til systematisk forbedring av teorien?

Mehlum synes det er p?fallende at jussen har skydd alt som har med formalisert logikk ? gj?re. I alle ?r.

Dommerne sitter hver eneste dag i rettssalen og skal finne ut: Hva var det som skjedde? Deres viktigste verkt?y er intuisjonen. Intuisjonen!

– Realister og samfunnsvitere uttaler seg om eksakte ting. Vi samler inn data og bruker streng logikk. Juristene, de f?ler seg fram. N? interesserer jeg meg for hvordan vi kan jobbe mer systematisk med ? forene det vi holder p? med.

Mehlum dr?mmer om ? bygge bro mellom de to fagene. Og lanserer herved ?nsket om et helt eget forskningsprogram innen retts?konomi fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det. Intet mindre.

Men f?rst skal han v?re med p? ? fullf?re ESOPs ikke helt beskjedne ambisjon, nemlig ? forst? hva det er ved den nordiske modellen som fungerer s? godt. Senteret har akkurat g?tt inn i sitt nest siste av ti ?r som et av 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?dets sentre for fremragende forskning.

Stadig f?r ESOP bes?k av delegasjoner fra andre land som ?nsker ? studere denne merkelige modellen som det tilsynelatende g?r s? veldig bra med. Mange tenker seg at den nordiske modellen er noe man kan ta med hjem i papirform og overf?re p? sitt eget land. Men de undervurderer hvor vanskelig det er, mener Mehlum.

For alt henger nemlig sammen med alt.

– Vi er godt sikret i velferdsstaten, derfor er vi villige til ? bruke mye tid p? ? skaffe oss utdanning, vi trenger jo ikke jobbe for ? br?df? de gamle. Og siden vi f?r utdanning, tjener vi brukbart. Men vi trenger ikke s? forferdig mye penger. Alderdommen er jo allerede sikret. Derfor aksepterer vi ogs? h?ye skatter. Siden barna v?re g?r p? en offentlig skole, trenger vi heller ikke en masse penger for ? sende barna p? privatskoler. Ingen har behov for ? melde seg ut, fordi kvaliteten er brukbar overalt.

Det er sl?ende hvordan dette fellesskapet i de nordiske landene tar ansvar for alt som er viktig for oss. Alt vi virkelig trenger, f?r vi, som helse og utdanning. Mens alt vi ikke trenger, skaffer vi oss selv. I dag ser vi p? det som en selvf?lge at barna v?re skal kunne g? 18 ?r p? en offentlig betalt skole. Det er absolutt ingen selvf?lge.

– Problemet er at vi ikke oftere tenker over hva tjenestene vi nyter godt av, ville ha kostet, om vi skulle betalt for dem selv.

Mehlum er bekymret. Han ser urovekkende signaler i samfunnet v?rt, endringer som p? sikt kan justere premissene som ligger i den nordiske modellen.

– Det er i ferd med ? vokse seg fram en ny underklasse i Norge, av mennesker som jobber under miserable betingelser. Flere av oss synes det er fristende ? si ja takk til en h?ndverker som tjener 70 kroner i timen, og mange ser ut til ? v?re komfortable med ? ha en underbetalt au pair i huset. Det gj?r meg bekymret.

I forlengelsen av dette kan det presse seg fram en ny logikk, frykter ?konomen. En logikk som sier at det er greit at disse menneskene, som ogs? bor her, ikke beh?ver ? nyte godt av v?re velferdsgoder. De tjener jo s? d?rlig og kan knapt betale skatt. Derfor har de heller ikke bidratt til fellesskapet.

Halvor Mehlum ser ut som han er en stille og beskjeden mann. Men utseendet bedrar. For n?r han skal s?rge for at noe skjer, da skjer det gjerne noe stort.

– Gode og kraftfulle opplevelser er viktig. Hvorfor skal man holde igjen?

Han vil gjerne ha med seg de to barna sine p? fantastiske eventyr. En dag fikk Mehlum idéen ? vise ungene og klassekameratene deres Jurassic Park et sted inni den skumle skogen ved skolen. Dermed ble det kj?pt inn b?de str?maggregat og en prosjektor og invitert til filmforestilling i skogen ved Frognerparken.

Ryktene g?r om at han inviterte en hel 7. klasse med seg p? hytta i Stavern. Han inviterte ogs? vennegruppa til datteren i 2. klasse til en h?yst utradisjonell p?lsefest. Det ble en katastrofe.

– Vi skulle lage p?lsene selv, kverne kj?ttet og putte det inn i ekte tarm. S?nn helt fra begynnelsen. Men ungene mente det var ekstremt uappetittlig, direkte frast?tende. Og et av barna, heldigvis var det min egen datter, fikk en p?lseknute i vrangstrupen. Et ?yeblikk ble det dramatisk. Alt sammen sterke opplevelser jeg tror kan ha satt seg fast i sarte barnesjeler.

– Andre foreldre gj?r s? mye mer enn jeg. De sitter i m?ter i foreldreutvalg og hva det n? heter alt sammen. Det gj?r ikke jeg.

Samfunns?konomen forsikrer oss om at tull og t?ys og kraftfullt, kulturelt p?fyll overhodet ikke handler om idealisme.

– Jeg f?r god uttelling for alt jeg gj?r, ogs? det jeg gj?r av velvilje.

Logisk for ?konomer.

 

 

Publisert 5. mars 2015 09:52 - Sist endret 7. nov. 2025 15:12