– Jeg pr?ver ikke ? la det g?r inn p? meg. Men brasilianerne valgte alts? en leder med klare fascistiske trekk.
Benedicte Bull ser ned p? den grove sconesen p? tallerkenen. Hennes favoritt. Fors?ker ? ta en bit uten at den smuldrer.
– Som forsker skal jeg v?re forsiktig med ? fremme politiske preferanser. Men her er det ikke lenger et sp?rsm?l om h?yre eller venstre. Dette dreier seg om selve demokratiet, v?re menneskerettigheter, klima. Om man i det hele tatt tror p? noen idealer fra opplysningstiden.
Et gr?hvitt filter har lagt seg over vinduet til bakeriet ved Ullev?l stadion. Utenfor kjemper tilkneppede nordmenn mot sn?f?yka.
Professoren i statsvitenskap varmer hendene mot kaffekoppen etter tre hundre meters rask gange fra basen p? Senter for utvikling og milj? ved Universitetet i Oslo. For ? kunne plante f?ttene p? regionen hun har spesialisert seg p?, m?tte vi lagt til ytterligere ?tte millioner meters glideflukt.
Akkurat denne dagen framst?r avstanden til Latin-Amerika ekstra lang. Noen f? timer tidligere ble Jair Bolsonaro k?ret til vinner av presidentvalget i Brasil. I l?pet av et par m?neder gikk han fra ? v?re en frynsete parti-shopper uten politisk ballast til ? bli ?verste leder for 210 millioner mennesker.
T?ffe tider i gj?re, sp?r Bull. Ikke minst for brasilianske forskerkolleger som jobber med demokrati og menneskerettigheter. Det frie ord m? trolig legge b?nd p? seg.
Som forsker blir hun dessuten dobbelt nedtrykt. Spiller hun p? det tapende laget?
– Valgkampen ble preget av s? mye feilinformasjon. Sosiale medier, ekkokamre, falske nyheter: Det postfaktuelle samfunnet har definitivt n?dd Brasil. Bolsonaro er en fyr som sier masse ting som folk kjenner seg igjen i. Ogs? grusomme ting, rettet mot kvinner, homofile, institusjoner, selve demokratiet. De vil ha endring, og s? velger de ham?
– Oppskriften h?res kjent ut?
– Det er jo mange likheter, men til sammenlikning framst?r Trump nesten som en … en …
–… statsmann?
Hun ler kort.
– Ehehe. Dét er vel ? ta litt hardt i. Men han virker nesten litt sympatisk. ?h. Det trodde jeg aldri jeg skulle si.
Milit?rkuppene, krakkene, korrupsjonen, naturraseringen ... Kanskje har mange av oss for lenge siden gitt opp hele Latin-Amerika, samlet det i ei kasse merket ?diverse bananrepublikker? og stuet det inn i den mentale boden, i en st?vete krok sammen med esken merket ?Afrika?.
Kritikken er kanskje i seg selv blitt en klisjé. Men n?r leste du sist noe om Ecuador, Paraguay eller (for 3000 poeng!) Surinam? Hva vet du om den ?konomiske uroen i Argentina? Eller hva skjer egentlig i Nicaragua, hvor hundrevis av mennesker har blitt drept de siste m?nedene?
?Amerika? er jo for oss nesten utelukkende synonymt med kontinentets forente stater, USA. En avis uten minst to daglige Trump-nyheter framst?r n?rmest som en anakronisme. Vi har jo allerede selv rukket ? trekke ham inn i manesjen.
Bull blir smal i ?ynene. Retter hornene mot den spj?kete tyrefekteren:
– ?h. Jeg ergrer meg gr?nn over det ekstreme USA-fokuset i mediene. At hver minste detalj derfra bl?ses opp. Det lille som skildres fra s?r for Rio Grande, tolkes gjerne ogs? automatisk ut fra USAs perspektiv. Eller plasseres inn i v?re gamle forestillinger. Det er jo s? mye som foreg?r, s? mange nye vinklinger man kunne valgt.
Hun trekker pusten, f?r hun konstaterer at, jo; Latin-Amerika har samlet sett et talent for ekstreme svingninger.
– Det framst?r jo ganske syklisk. Politisk og ?konomisk kan det g? bra ei stund, f?r det kollapser fullstendig. Det er skummelt, men ogs? fascinerende. Uroen inneb?rer jo ogs? store muligheter for at noe nytt og l?fterikt n?r som helst kan gro fram. Se for eksempel p? Mexico, sier hun, med henvisning til valget av López Obrador som president.
Hvordan rakner en generasjon, et fellesskap, et land, en ?ra? N?r tipper demokratiet over i noe annet? Kanskje nettopp som en scones. Gradvis, i m?te med mennesketenner. Et lite bitt, og flere deler l?sner. Mange nok bitt, og bare smuler blir igjen.
Venezuela, lenge et av kontinentets rikere og mer stabile land, er i ferd med ? teste disse teoriene i sin vei stadig dypere ned i ei ?konomisk hengemyr. N?r vi m?ter Bull, er det bare en uke siden hun var i Caracas. Hun kunne ikke vente lenger p? ? se hva som skjedde bak overskriftene. Dro uten prosjektpenger i ryggen.
I likhet med politikken og ?konomien var forfallet tydelig ogs? p? hotellet – et av byens bedre. Taket var i ferd med ? glippe. Ja, ogs? det fysiske taket. Det regnet innend?rs i lobbyen.
– Alt er komplisert i Venezuela n?, sier hun, og peker p? handlegata utenfor:
– Den butikkrekka der ville ha v?rt rullegardiner og piggtr?d. Det er d?dt. Ingen ute etter m?rkets frambrudd. Folk er bare slitne og deppa av ? bruke all kapasitet p? ? finne ut hvor de kan f? tak i penger og mat, bemerker hun.
Samtidig er det viktig ? huske at dette er normaltilstanden til de aller fattigste i andre latinamerikanske land, understreker hun.
– Ja, hva er definisjonen av kollaps? De er jo langt p? vei der allerede. Men det kan jo alltids bli verre. Om oljeproduksjonen stopper enda mer opp. Eller om USA intervenerer, slik Trump-administrasjonen har antydet. Det ville bli en katastrofe. Militser og narkobander – det finnes en masse bev?pnede grupperinger uten felles agenda. Det kunne ende opp som et Syria-scenario, minus Assad.
Skal man ransake Benedicte Bulls liv, kan man styrkes i troen p? at det iallfall finnes ett prinsipp man alltid kan stole p?: tilfeldigheten. Og tilfeldigheten kj?rer Porsche.
Foreldrene hennes var fra Oslo. Farens jobb som anestesilege hadde imidlertid f?rt dem p? en lengre vandring, som endte i Kristiansand f?r han d?de. Den unge Benedicte hadde et blandet forhold til ?ttitallets s?rlandsby. Kristenfolkets klamme grep og strenge reguleringer – nei, hun var og forblir oslopatriot, forteller hun.
Likevel fantes det lysglimt. Den katolske kirka, som familien var aktiv i, samlet den gang byens eneste fargerike fellesskap. Hun fant ogs? veier ut da hun ervervet seg moped. Engasjerte seg i skolepolitikk og hadde et (kort, understreker hun) sveip innom Unge H?yre. Frilansjobb i F?drelandsvennen ga henne dessuten smaken p? ? opps?ke sm? og store milj? hun ellers ikke ville ha kjent til. En idé om ? bli korrespondent i Moskva begynte ? ta form.
Likevel: Den store friheten ?pnet seg f?rst da hun fullf?rte videreg?ende. Reiste jorda rundt et ?r f?r hun flytta til Oslo. Nye studier, interesser, venner: Det var en lykkelig spirende 19-?ring som bes?kte familien den f?rste jula, og med nyvunnet sertifikat gladelig kj?rte dem hjem fra et selskap 2. juledag.
Da slo jappetida til. En Porsche rullet over i motsatt kj?refelt, f?reren tungt p?virket av b?de alkohol og andre substanser. Kollisjonen knuste begge beina hennes i sm?biter. Den h?yre albuen ogs?. Akuttmottak og en lang serie hastige operasjoner. Koma. Utenfor, innenfor. Livet dingla i ei snor.
Et halvt ?r p? sykehus fulgte, deretter flere ?rs rehabilitering og gjenopprettingsoperasjoner. Imens, fra sykesenga, begynte det nye voksenlivet hun knapt hadde rukket ? kjenne eimen av, ? svinne hen:
– Det var tungt. ? v?re avhengig av hjelp, plutselig bo p? institusjon med hofteopererte pensjonister og multihandikappede. Dette var jo ikke meg. Jeg ville ingenting. Men livet er rart. Man omstiller seg. Fra ? nekte plent ? lage trolldeig for ? trene finmotorikken, ble jeg den ivrigste av alle i trolldeiggjengen. Dagen jeg tok mine f?rste fem skritt; det var en stor seier. Det er fint ? tenke p?, ikke minst n?r jeg forsker og treffer folk som opplever verre ting enn en trafikkulykke.
Tross manglende evne til ? f? p? seg sokker og sko p? egen h?nd, insisterte hun hardt p? ? flytte tilbake til Oslo. Hun var den eneste som forsto at dette ikke var mulig enn?. S?steren grep inn og fikk overtalt henne til ? melde seg p? u-landsstudier ved H?yskolen i Agder.
– Og det ble min nye retning. Jo, kanskje kunne det blitt Afrika i stedet for Latin-Amerika. Men den f?rste reisen dit, som nylig friskmeldt, endte med at jeg datt ned i et hull i gata i Dar-es-Salaam. Brakk beinet igjen og m?tte sendes rett hjem tilbake til sykehus. Afrika ville nok ikke ha meg, humrer hun.
Det f?rste m?tet med Latin-Amerika var Costa Rica, som 25-?ring. M?let var ? kartlegge den lokale turistindustriens dilemmaer, til masteroppgaven. For ? f? til dette, var planen ? lene seg tungt p? en venninne av familien og hennes costaricanske ektemann. No way, San José. Ekteskapet r?k rett etter ankomst. Venninna dro hjem til Norge.
Og igjen sto Bull. Uten forventet drahjelp og med spanskkunnskaper hun selv betegner som ?lite imponerende?. Kreativiteten ble ristet v?ken.
Hun ler.
– Ja, det er jo litt flaut ? tenke p?. Jeg er veldig streng med mine egne studenter. De m? ha spr?kkunnskapene p? plass. Hvordan jeg klarte meg, skj?nner jeg fremdeles ikke helt.
Utfordringer preget ogs? arbeidet med doktorgraden. For ? f? innpass hos elitene i Guatemala jobbet hun f?rst i Den interamerikanske utviklingsbanken og s? i et lite firma i Guatemala.
– Avtalen var at jeg jobbet med litt statistikk, mot at sjefen tok meg med p? m?ter og mottakelser og lot meg m?te hans kontakter. Det var ufattelig mye ? l?re. Ikke bare av spr?k, men alle mulige koder for hva man skulle gj?re og ikke, gjenforteller professoren.
Selv om hun er selverkl?rt rutinemenneske (og n? for lengst flytende i spansk, samt ?jobber med saken? i portugisisk) elsker hun kaoset, energien, livsviljen og intensiteten i Latin-Amerika. Og de vakre strendene.
– Men det er ogs? mye ved den latinamerikanske kulturen jeg ikke liker. Det strenge klassesystemet som skal understrekes p? innfl?kt vis, de store ?konomiske forskjellene, kj?nnsforskjellene. Ogs? blant kolleger er det nok av machomenn. Men heldigvis er det blitt enklere ? forholde seg til enn da jeg var yngre.
Siden de f?rste erfaringene i F?drelandsvennen har Bull holdt fast ved gleden i ? spre kunnskap. Sist sommer ble hun tildelt ?rets formidlingspris fra Universitetet i Oslo. Begrunnelsen viste til en sv?rt aktiv tilstedev?relse b?de i forskningens verden, inkludert foredrag for alt fra pensjonistuniversiteter til n?ringslivssamlinger, og i aviser, bloggosf?re, Twitter og TV-ruta.
Det ? skrive forskningsartikler, jobbe med nitide formuleringer og fotnoter, blir litt kjedelig i lengden etter hennes smak.
– ? holde foredrag og ? skrive lettere artikler i aviser er bare moro. Telefoner fra journalister er ogs? stort sett alltid hyggelig. Men selv om jeg ikke er redd for ? mene noe, er jeg livredd for ? gjengi noe som er feil. Jeg kan st? opp midt p? natta for ? sjekke et tall eller en opplysning jeg har formidla, innr?mmer hun.
En sentral drivkraft er nysgjerrigheten p? ?de andre? – ? forst? hvordan samfunnet henger sammen ogs? utenfor ens egen lille boble.
– ? lese en artikkel som endrer m?ten jeg ser ting p?, er mye mer spennende enn ? lese noe som bare bekrefter synspunktene jeg allerede har. Dette pr?ver jeg alltid ? formidle til studentene mine. Ikke minst i v?r tid tror jeg dette prinsippet er utrolig viktig.
– Var det ogs? derfor doktorgraden var s? … spesialisert?
– ?Privatiseringen av telekommunikasjon i Honduras og Guatemala? – haha. Ja. Det alle forska p? i Mellom-Amerika p? den tiden, var jo urfolk, sosiale bevegelser, kampen for demokratiet ... heltene i historien. Jeg var jo ikke spesielt interessert i telekommunikasjon, men ville forske p? dem som satt ved makta. Som ikke er heltene i historien v?r. Ikke for ? bli overbevist av deres m?te ? se ting p?, men for ? forst? hvordan de tenker og ting henger sammen.
Men, legger hun til:
– Jeg m?tte t?le litt tyn for ? drive feltarbeid p? cocktail-fester i Guatemala by – mens mine kolleger fr?s i landsbyer i fjellene.
Som forsker har hun valgt det mest mannsdominerte samfunnssjiktet man kan forholde seg til i Latin-Amerika, de politiske elitene og – i enda st?rre grad – n?ringslivet. Kanskje 1 prosent av n?ringslivslederne er kvinner, ansl?r hun.
Riktignok har hun blant annet blitt invitert til en eksklusiv herreklubb i Chile, kun p? grunn av forventningen om at ?Benedict? var en mann. Men ogs? uten denne forvirringen har hun som utenlandsk kvinne v?rt skjermet fra den verste mannssj?vinismen.
– Min karriere har v?rt her, og dermed ikke avhengig av mannsdominerte hierarkier i Latin-Amerika. S? lenge det er slik, kan jeg alltids takle noen kjipe tiln?rmelser og bemerkninger. Tvert imot kan det ? v?re kvinne kanskje ha ?pnet noen d?rer.
Siden doktorgraden har oppholdene i ulike latinamerikanske land v?rt mange, men relativt korte. Et halv?r som gjesteforsker i Chile i 2006 er unntaket. Hun savner sterkt ? bo midt i det hun forsker p?. V?re del av kulturen, snappe opp det som skjer p? gata.
Med to s?nner hjemme i Norge har hun like fullt prioritert oslolivet. Kanskje har hun mange ganger, p? konferanser og forskningsopphold, g?tt glipp av mye sosialt som fort smitter over i faglige initiativer. Kanskje spiller kj?nn inn. Men n?r hun h?rte en spe stemme fra andre siden av Atlanteren si ?savner deg, mamma?, var valget aldri vanskelig.
En gang dro hun til Brasil for bare 32 timer.
– ? kombinere akademia med familie er lett i hverdagen p? grunn av fleksibiliteten vi har. Men reisingen ... det har v?rt det aller vanskeligste for meg. Jeg har alltid f?lt at jeg er for lite i Latin-Amerika og for mye borte fra familien. Kanskje er jeg bare en h?nemor? N?r jeg pr?ver ? koordinere vennebes?k og kj?ring til fotballkamper p? telefon fra El Salvador? Men jeg kjenner ikke s? mange menn som gj?r det samme, bemerker hun.
Utenfor har sn?drevet dempet seg. Hun m? videre for ? forberede seg til et innslag p? Dagsrevyen. N?r Bull sitter her i det h?ye nord, med kun smuler p? tallerkenen foran seg, er det likevel med et visst vemod. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snettverket hun leder, vil trolig smuldre opp og forsvinne ved nytt?r.
– Livet g?r opp og ned. Den ene dagen f?r man str?lende evalueringer og formidlingspris, neste dag byr p? avslag p? s?knader om forskningsfinansiering og videref?ring av nettverket, sier hun lakonisk.
Kanskje er det et tegn. B?de det nye og gamle vesten er kanskje i ferd med ? bli seg selv nok. Bildet av ?de andre? tar form av en truende migrantkaravane p? vei mot v?re grenser. Den s?kalte Monroe-doktrinen har f?tt en sv?rt uklar status der under USAs geografiske hengemage. Imens har Russland og Kina v?knet, lokkende med handel og l?n.
Om imperialismen da f?r banes?r eller simpelthen kommer i andre kl?r, gjenst?r ? se, skisserer Bull. Utviklingen fyller henne uansett med et nytt engasjement. Hun hadde sitt f?rste Kina-bes?k i forfjor. Der m?tte hun et purungt, men raskt voksende forskningsmilj? innen Latin-Amerika-studier.
Samtidig begynner barna ? bli store. Hun kan etter hvert reise mer. Kanskje ikke oftere – en forsker for?rsaker ogs? klimagasser – men litt lenger av gangen?
En gnist antennes i stemmen. Det er alltid noe nytt som stiger opp av det gamle. Nye ?de andre? ? banke p? d?ra til.
– Det faglige utgangspunktet mitt var jo utvikling og internasjonal politikk. Dit har jeg lyst til ? vende tilbake. ? forske p? det st?rre geopolitiske bildet. S?rlig Kina har stor innflytelse i Latin-Amerika. Men deres m?te ? tenke p?, deres engasjement og perspektiver, er helt nytt for meg. Det ?nsker jeg ? sette meg inn i og forst?.