P? ?ttitallet skjente hun stadig ned i gr?ftene langs skoleveien i den lille kystbyen Callantsoog nordvest i Nederland.
– Jeg var p? jakt etter spiselige, spennende planter og fantaserte om at jeg var heks, forteller Anneleen Kool.
Ett av flere forbilder var Madam Mim – disneyheksa i rosa gevanter og trinn fysikk som skiller seg fra den magre, sortkledde og griske Magica fra Tryll.
– Hun kunne alt om planter og r?tter som hun blandet med andre ingredienser i en sort gryte, sier Kool.
If?lge norske Duckipedia – ja, den fins, faktisk – er Madam Mim ?opptatt av natur og milj?, og liker ikke j?leri?.
Det kunne v?rt skrevet om dagens leder av Botanisk hage p? T?yen i Oslo.
– Jeg har alltid v?rt nysgjerrig p? hvordan naturen kan hjelpe oss. Hva er godt og sunt ? spise, og hva kan bli til hostemedisin, forteller Kool.
I virkeligheten samles de ikke p? Bloksberg, men i tverrfaglige forskningsgrupper. Der skriver de om sannheter og myter bak middelalderens svarteb?ker, i moderne fagspr?k med ord som polyfenoler og polysakkarider.
Virker virkelig strandkvann mot forstoppelse, hemoroider og oppbl?st mage, mens kattefot er best mot utslett, vorter og herpes, slik middelalderkildene hevder?
– Vi jobbet med kulturhistorikere, lingvister, kjemikere, botanikere, farmas?yter og medisinere. Helt utrolig spennende, sier Kool.
Prosjektet med svarteb?kene f?rte til en s?knad om patent p? ? utvikle en moderne medisin.
– Det er nok det n?rmeste man kommer en heksejobb utenfor eventyrverdenen, smiler Kool.
Hun tar oss med bak kulissene p? Naturhistorisk museum, der botanikerne og gartnerne dyrker fram de sjeldne vekstene som skal plantes ut i hagen til folks forlystelse.
– Her har vi planter fra Sentral-Asia, Nord-Iran og ?st-Himalaya, forteller Kool om en samling potter, f?r hun setter av g?rde p? leting etter en helt spesiell busk.
– Treet til Thor Heyerdal er da her et sted? Det er jo en av kronjuvelene i hagen.
Og ganske riktig. Etter litt om og men sporer vi opp en gr?nn liten tass i en urne gjemt bak mange andre vekster i drivhuset.
– Dette er toromirotreet som egentlig h?rer hjemme p? P?ske?ya. Det er utd?dd der, men vi har dyrket det her fra fr? som Heyerdahl tok med tilbake da han bes?kte ?ya i 1955.
Planen er ? plante treet eller avkom fra det p? P?ske?ya, hvor det igjen kan reise seg nesten p? h?yde med skulpturene som gjorde ?ya verdenskjent.
– Men det har vist seg vanskelig. Treet 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med bakterier i r?ttene for ? hente nitrogen direkte ut fra lufta.
Denne naturlige ?Birkeland-Eyde-prosessen? mangler én viktig ingrediens.
– Bakteriene kan ha forsvunnet fra P?ske?ya, og dem er det selvf?lgelig ingen som tenkte p? ? samle inn.
Flere botaniske hager 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er n? med botanikere i Chile for ? spore opp bakteriene igjen.
– Vi h?per i alle fall at det er mulig ? finne n?re slektninger til bakteriene s? treet kan komme hjem igjen.
Det var midt i ten?rene lidenskapen for planter tok en vitenskapelig vending.
– Jeg leste alt jeg kom over, og deltok i den nasjonale biologiolympiaden. F?rste gang kom jeg p? ?ttendeplass, andre gang gikk jeg helt til topps.
Det bar videre til den internasjonale finalen. Den unge Kool dr?mte om eksotiske reisem?l. ?ret f?r hadde ungdommen konkurrert i Asjkhabad i Turkmenistan.
– Men finalen var skuffende nok i Kiel. Der tok jeg bronsemedaljen i konkurranse med elever fra hele verden.
Med edelt metall i bagasjen var veien kort til biologisk fakultet ved universitetet Wageningen.
– Jeg kunne egentlig alt fra f?r, s? det f?rste ?ret var ganske enkelt. Det ble mer reising enn forelesninger, smiler Kool.
Hun tok sin f?rste tur til Skandinavia – i dieselbil.
– En nederlandsk bilforhandler hadde f?tt nyss om at det var underskudd p? dieselbiler i Sverige etter at forbudet mot dem ble opphevet.
Sammen med sin dav?rende kj?reste – og n?v?rende ektemann – Hugo, satte Kool seg gjentatte ganger i en nederlandskregistrert bil for ? levere den til antatt dieselhungrige svensker.
– Tilbake til Nederland kj?rte vi svenske veteranbiler som Volvo Amazon og Saab Sonett, mimrer Kool.
Grisgrendte Sverige b?d p? en helt annen naturopplevelse enn tettbygde Nederland.
– Det var s? mye skog, og vi kunne v?re overalt. I Nederland m? publikum betale for ? g? i naturen og strengt holde seg p? stiene. Mens i Sverige og Norge kan du g? fritt.
En dag kj?rte ikke kj?resteparet hjem igjen.
– Vi dro p? utveksling til Uppsala. Erasmus-?ret ble en test p? om vi ville flytte for alltid. Og det gjorde vi.
Det var vel egentlig aldri tvil om at OL-ut?veren i biologi skulle ta doktorgrad.
– Jeg forsket p? nellikfamilien – med systematikk og artsbeskrivelser – og underviste i etnobotanikk, alts? menneskets forhold til planter.
I 2012 dukket det opp en stilling p? Naturhistorisk museum i Oslo. Anneleen s?kte, fikk jobben og Hugo hang p?.
– VI s?kte om EU-midler til et stort prosjekt om medisinplanter. Da det gikk gjennom, fikk Hugo en delstilling.
Hugo de Boer h?res ut som en nederlandsk landslagsspiller, men han er i dag forskningssjef, ogs? ved Naturhistorisk museum.
– Jeg syns jo egentlig at det er litt uheldig at et ektepar styrer hver sin avdeling ved samme institusjon. Men vi har noen klare regler om hva vi snakker med hverandre og de ansatte om, sier Kool.
Hvis hun f?r sp?rsm?l om hva Hugo m?tte tenke om det eller det, er beskjeden klar.
– Det m? du snakke med ham om.
If?lge henne selv er hun ingen naturlig leder. Dette var i alle fall sant i Nederland.
Men da hun kom til Skandinavia, ble det plutselig annerledes. Den noe forsagte, svenske folkesjela skaper mye stillhet.
– I Uppsala var jeg for f?rste gang den som tok ordet mest og snakket h?yest i forsamlinger.
Hun ledet plutselig ph.d.-utvalget for 800 studenter og ble med i fakultetsnemnda.
Hun var ikke alene.
– Jeg har noen nederlandske venner som plutselig m?tte utvikle nye masterprogrammer i Sverige, ler Kool.
Hun fikk gjennomslag for mye. Noe basert p? rene misforst?elser.
– Jeg kom med forslag til prosjekter og fikk svaret ?s? skulle man kunne g?ra?, og satte i gang. Det var f?rst senere jeg skj?nte at dette n?rmest er en blank avvisning p? svensk.
Det skal litt mer til ? stige i gradene i Norge.
– Nordmenn er nok litt mer direkte enn svensker fra Stockholm-Uppsala.
Noen dager etter jakten p? toromirotreet i Botanisk hage viser Kool oss rundt i ekteparets egen solrike og vestvendte hage like ved jernbanen i Nittedal.
– Vi har katter, kaniner, h?ner, kalkun og til og med en gullfasan. Dette er en toppet hollender, sier Kool og holder opp en h?ne som virker bare m?telig forn?yd med omfavnelsen.
– Jeg liker at den har en sveis som Elvis, supplerer s?nnen Dirk p? 15.
– Snart 16, er han rask med ? p?peke.
Dirk er én av Kool og gjengen, som ellers best?r av ektemannen Hugo, Dirks tvillings?ster Bente og deres eldre bror Floris som nylig fylte 18.
Spr?kene g?r p? kryss og tvers.
– Jeg snakker nederlandsk med barna, mens Hugo snakker engelsk med dem. Bente snakker engelsk med Floris og han snakker nederlandsk til henne. Vi hadde en periode da vi snakket norsk med katten, men det gikk over.
Idyllen r?der i hagen. Men det kan ogs? bli drama. En av h?nene er helt skallet.
– De andre hakket den i hodet s? all fj?rpryden forsvant. Gullfasanen hadde en kone tidligere, men en dag stakk hun av.
For et par ?r siden kom det en inntrenger i h?nseg?rden.
– Kalle, v?r gretne, men veldig s?te kalkun, ble drept da han fors?kte ? forsvare flokken sin mot en l?shund.
Fra skr?ningen i Nittedal suser Kool til jobb i Oslo hver dag p? sin egenkonstruerte, elektriske fat-bike.
– Jeg bygget om en analog sykkel med slike tjukke hjul, til el-sykkel. Det tar en snau time gjennom Lillomarka, langs Maridalsvannet og ned til T?yen.
Hun sykler ?ret rundt, p? t?rre skogsveier, i slaps og gjennom sn?drevet. De eneste dagene hun setter seg p? toget, er n?r det er et tynt lag sn? over klink is.
Vel framme p? T?yen er det én ting som st?r fremst i pannen.
– Jeg jobber utrettelig med ? f? p? plass veksthuset, som nesten alle ledere for Botanisk hage f?r meg. Planene g?r helt tilbake til 1930-tallet.
Det fins tegninger der botanisk hage ser litt ut som en science fiction-nerds dr?m om ? kolonisere Mars. Vakre glasskupler med knallgr?nt innhold er pent plassert p? tomta p? T?yen. En Noahs ark for planter, er det blitt sagt.
Det er grammatikalsk virkeliggjort allerede. Det snakkes nemlig om veksthuset, i bestemt form. Ikke et veksthus. Men det er fortsatt vitenskapelig fiksjon.
Behovet for fornying synes ?penbar.
– Victoriahuset fyller 150 ?r neste ?r. Og det er i det nyeste utstillingsveksthuset museet har.
Det er ikke mange ?rene siden det ble satt av penger.
– Men det ble tatt ut av statsbudsjettet for 2022 uten tydelig begrunnelse. Bare én setning: ?Vi bevilger ikke penger til disse prosjektene.? Det gjaldt ogs? Arkeologisk museum i Stavanger.
?Vi m? se for oss at Sisyfos er lykkelig?, skrev filosofen Albert Camus om sagnskikkelsen som er d?mt til hver dag ? dytte en kampestein opp en fjellskrent og se den rulle ned igjen.
– Jeg syns det er utrolig morsomt ? jobbe med ? virkeliggj?re veksthuset. Verdens st?rste biomangfold finnes rundt ekvator, men i en botanisk hage p? 60 grader nord klarer vi ikke ? vise det. Veksthuset kan bli et opplevelsessted – noe som gj?r folk glade. Hva er bedre en gr? novemberdag enn ? kunne bes?ke en tropisk regnskog midt i byen?
Det blir ikke billig.
– Vi trenger omtrent en milliard. Det er mye penger. Men for et stort offentlig byggeprosjekt er det ikke all verden, sier Kool med h?p i ?ynene.
Selv om hun gjerne skulle viet all sin tid til strategisk og akademisk arbeid, blir det i perioder mye kriseh?ndtering.
Rundt p?sketider fikk Botanisk hage nye beboere.
– Det kom f?rst to r?dyr og slo seg ned her. S? kom det en kalv.
Vi er vant til ? si flora og fauna i samme ?ndedrag. Ikke Kool.
– I en botanisk hage er r?dyr skadedyr. Det er p? niv? med rotter i herbariet.
Kool snakker feilfri norsk med en d?sj av svensk-nederlandsk melodi og et og annet l?neord.
– Jeg kaller det flytende svorsk. Det er som regel godt nok.
Men i debatten om r?dyrenes eksistens i hagen, gikk hun i baret.
– Jeg sa at det kunne hende vi m?tte drepe dem. Det falt ikke i god jord.
Ordforr?det ble raskt utvidet.
– Jeg gikk over til ? si avlive, selv om vi alle vet at det betyr akkurat det samme.
Hun kan ha f?tt hjelp – av r?dyrene selv.
– Kalven har vi ikke sett noe til p? lenge. Det kom inn en ny bukk f?r sommeren som vi tror jaget ut den andre og kanskje tok knekken p? kalven.
Hun har hisset p? seg hundeeierne ogs?. De har i en ?rrekke brukt hagen som parkanlegg for daglige lufteturer.
Kool foreslo ikke ? drepe hundene alts?, bare s? det er klart. Men hun fikk bruk for den nederlandske ledelsesstilen.
– De m?tte ut av hagen, s? enkelt er det. Tenk bare hvor irriterende det er for gartnerne v?re at noen bokstavelig talt driter i arbeidet deres. Og vet du hvor mye fosfor det er i hundetiss? sp?r hun p? en s? retorisk m?te at vi forst?r at svaret m? v?re veldig mye.
Det ble baluba, blant annet i VG der matmora til ?kjendishunden Louie? sto fram med at hun var ?kjempelei seg? over at b?lla som var blitt bestevenn, ikke lenger kunne l?fte det ene beinet over sjeldne plantearter fra den vide verden.
Kool er trygg p? sin beslutning om utestengelse.
– Jeg har ansvaret for mine ansattes arbeidsmilj? og den levende plantesamlingen. Hvis vi tillater hunder i hagen, svikter jeg begge.
Botanisk hage ble til i 1814. Det var en tid da Vesten, tilsynelatende med den beste samvittighet, var i ferd med ? underkue resten av kloden.
– Kolonialhistorien er med oss. Vi har i stor grad dyrket og vist fram ting som er stj?let fra andre land.
Det nevnte Victoriahuset er oppkalt etter en n?kkerose fra Amazonas, som igjen er navngitt etter den da regjerende britiske dronningen.
– Hva den ble kalt av urbefolkningen i regnskogen som hadde levd med den i ?rtusener, var det ikke mange som brydde seg om.
Etter drapet p? George Floyd i 2020 krevde Black Lives Matter-bevegelsen at symboler p? rasistisk undertrykking ble fjernet fra offentligheten. S?rstatsgeneral Robert E. Lee ble l?ftet av sin sokkel i Richmond, slavehandleren Edward Colston ble kastet i havnebassenget i Bristol – og i Botanisk hage i Oslo ble det oppdaget at en av benkene var til minne om den svenske botanikeren Carl von Linné.
Bydelsutvalget i Gamle Oslo krevde benken fjernet fordi den skapte en utrygg atmosf?re i Botanisk hage.
Anneleen Kool var ikke leder for hagen da, men det er p? hennes vakt at det i sommer ble bestemt at benken skal fjernes.
– Benken faller fra hverandre. Akkurat som mange av Linnés vitenskapelige ideer ogs? har gjort etter hvert.
Shots fired. Er ikke dette en hard dom over hennes statsborgerlige landsmann og Sveriges kanskje st?rste vitenskapsmann?
– Linnés inndeling av mennesker i ulike raser har ikke t?lt tidens tann. Det har heller ikke inndeling av planteverdenen ut fra antall pollenb?rere.
– Det er fristende ? minne deg p? den f?rste setningen i doktorgradsavhandlingen din, ?People have an innate tendency and need to classify the things around them in order to be able to communicate about groups of objects rather than having to sum up every item separately.? Det er kanskje ikke s? rart at Linné p? 1700-tallet gjorde dette?
– Rart er det ikke. Vi snakker jo ogs? om ?stoler? og ?hunder? selv om det er enorm variasjon av b?de hunder og stoler. Men vitenskapelig sett har det blitt motbevist at det g?r an ? dele inn mennesker slik som Linné gjorde.
Mange av Linnés inndelinger av planter, dyr og stein bruker vi heller ikke lenger.
– Men han er fortsatt kjent for m?ten vi skriver vitenskapelige artsnavn p?, med et slektsnavn og et artsepitet p? latin, og delvis gammelgresk.
Planter er maten v?r, enten direkte eller ved at de blir spist av det vi spiser. De er ogs? i stor grad medisinene v?re, eller utgangspunktet for helbredende, farmas?ytiske produkter.
– Klimakrisen er viktig, men biomangfoldkrisen er minst like stor – og de henger sammen.
Det er en kjensgjerning at det er lettere ? f? publikum til ? engasjere seg i dyr enn i planter.
– Dyr er s?te, de ligner oss, har ?yne og beveger seg. Det er tiltalende for folk.
For en botaniker har planter ?penbar egenverdi. Men det g?r ogs? an ? v?re pragmatisk og si at dyrene ikke kan overleve uten planter.
– Dyrene m? ha et ?kosystem ? leve i. Det best?r av planter og sopp, s? enkelt er det.
Planter er, om noe, enda mer truet enn dyrene.
– De kan ikke flytte seg n?r klimaet endrer seg. Det inkluderer fremtidige medisiner og smaker vi ikke har oppdaget.
Det er fortsatt vanvittig mye vi ikke vet. Det fins mange eksempler, men den dagligdagse hvitl?ken forteller i grunnen hele historien.
– Det er lett ? anta at vi har et vitenskapelig grunnlag for ? se p? hvitl?ken som sunn. Sannheten er at vi bare kjenner én prosent av dens kjemiske sammensetning. Vi spiser den f?rst og fremst av kulturelle og historiske grunner, ikke p? grunn av vestlig vitenskap.
Fremdeles er det mange sp?rsm?l fra svarteb?kene det gjenst?r ? finne svar p?.
Kan det stemme at prikkperikum – ogs? kjent som johannesurt – er vidunderlig b?de mot nyrestein, hjertesykdom, magetr?bbel og kolikk, samtidig som den kan holde lungebetennelsen, forkj?lelsen, astmaen og urinsyregikta p? avstand, slik de gamle tekstene hevder?
Neppe. Men forholdsvis dagligdagse planter kan inneholde virkestoffer som kan forbedre og redde liv i framtiden.
Heksene i eventyrene har det lett. De kunne dra til Bloksberg og rett og slett gi litt faen. De moderne heksene st?r overfor en langt st?rre oppgave. De skal bidra til ? redde verden b?de for planter og mennesker – og ja, vi tar med dyrene ogs? da.
– Hvordan er det ? v?re en del av ? l?se en s? stor oppgave?
– Det er en luksus ? f? jobbe med noe som er s? innmari meningsfullt i en vanskelig verden.