– Det som skjedde i Minneapolis i vinter, var uttrykk for et aggressivt tyranni. N?r en amerikansk president vil straffe dem som ikke stemte p? ham, n?r landets ?verste leder bruker vold mot folk, da f?ler jeg at virkeligheten nesten ikke lenger er til ? fatte.
Professor i statsvitenskap Scott Gates tar en pause, som for liksom ? ta det helt inn. Mannen foran oss regnes som en internasjonal tungvekter i konfliktforskning. Han studerer krig og vold overalt i verden, men Minneapolis er spesiell for ham. Det var der han vokste opp.
SCOTT GATES
F?DT: 29. desember 1957 i Minneapolis, Minnesota, USA
STILLING: Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
AKTUELL: Har mottatt Det europeiske forskningsr?dets prestisjetunge Advanced Grant p? 30 millioner kroner for ? granske krigenes ‘indre liv’ de neste fem ?rene.
UTVALGTE PUBLIKASJONER:
B?ker:?
Scott Gates and Kaushik Roy. 2018. Limited War in South Asia: 1947–2014. Oxford, UK: Routledge
John Brehm and Scott Gates. 2008. Paperback issued in 2010. Teaching, Tasks and Trust. Functions of the Public Executive. New York: Russell Sage Foundation
John Brehm and Scott Gates. 1997. Paperback issued in 1999. Working, Shirking, and Sabotage: Bureaucratic Response to a Democratic Public. Ann Arbor, MI: University of Michigan Press
Artikler:
Marianne Dahl, Mauricio Rivera-Celestino, and Scott Gates. 2026. Beyond Defection: Dissent Campaign Strategies and Security Force Disloyalty. Journal of Conflict Resolution.
Per G. Fredriksson, Eric Neumayer, Scott Gates, and Richard Damania. 2005. Environmentalism, Democracy, and Pollution Control. Journal of Environmental Economics and Management.
Halvard Buhaug and Scott Gates. 2002. The Geography of Civil War. Journal of Peace Research.
H?vard Hegre, Tanja Ellingsen, Scott Gates, and Nils Petter Gleditsch. 2001. Toward a Democratic Civil Peace? Democracy, Political Change, and Civil War, 1816–1992. American Political Science Review.
– ?This is not my America?, skrev svogeren min til meg. Jeg f?ler det p? samme m?te. Det som skjedde i hjembyen min, g?r sterkt inn p? meg. Samtidig er jeg stolt over mine bysbarn som valgte ikke-voldelige protester. I minus 30 grader m?tte 60 000 mennesker opp i gatene, og som Jacob Frey, borgermesteren i Minneapolis, sa: ?And there was not a broken window.? Likevel hevder maktpersoner som Noam, Miller, Vance og Trump at protestene var aggressive og voldelige.
"Vi er inne i en farlig tid n?. Veldig farlig."
For noen m?neder siden ble Scott Gates tildelt Det europeiske forskningsr?dets prestisjetunge Advanced Grant p? 30 millioner kroner. I fem ?r skal han lede prosjektet The Waging of War (WOW), der forskerne gransker hvordan krig faktisk foreg?r – og hvordan det er mulig ? begrense brutalitet.
Gates har en lang forskerkarriere bak seg og har publisert sv?rt mange artikler. I en av sine aller mest siterte, Toward a Democratic Civil Peace, viser han, Nils Petter Gleditsch, Tanja Ellingsen og H?vard Hegre at borgerkrig sjelden forekommer i godt konsoliderte demokratier og heller ikke i sterkt autorit?re stater. Derimot er mellomregimer – ‘halvveis demokratier’ klart mest utsatt for vold.
– I autokratier er muligheten for oppr?r liten, i demokratier er misn?yen mindre. Det er derfor jeg sier at USA n? er mer og mer i fare. Det er ikke lenger et fullt ut demokratisk land.
N?r demokratier forvitrer, p?peker Gates, m? vi derfor ogs? forvente flere voldelige konflikter. Vi ser allerede at det er flere kriger i verden n? enn p? noe annet tidspunkt siden andre verdenskrig. Riktignok er den gjennomsnittlige krigen i dag mindre blodig enn den var p? midten av 1900-tallet, med noen unntak: Ukraina, Sudan og Gaza er ekstremt voldelige. Men sammenliknet med Koreakrigen og Vietnamkrigen, er d?dstallene i dag generelt mye lavere.
– Er ikke dette noe av bakgrunnen for at Steven Pinker i boken ?The Better Angels of Our Nature? (2012) argumenterer for at v?r tid er den minst voldelige i menneskehetens historie?
– Jo, Pinker bygger blant annet p? arbeidene til flere av oss som lenge har v?rt knyttet til Institutt for fredsforskning (PRIO). Disse arbeidene viser at antallet drepte i krig har g?tt ned over tid. Der har Pinker helt rett. Det blir f?rre drepte per krig, men antall kriger har g?tt opp. Kanskje har det aldri v?rt s? mange kriger samtidig som i dag.
– Hva forklarer at det blir mer krig?
– Jeg tror det er to d?rlige trender som g?r sammen. Den ene er stigende nasjonalisme. Russlands angrep p? Ukraina er drevet av russisk nasjonalisme. Trumps aggressive linje mot andre land – for eksempel retorikken mot Venezuela – springer ut av en nasjonalistisk logikk. Nasjonalisme av typen ‘oss mot dem’ kan skape b?de internasjonale kriger og borgerkrig.
Den andre trenden, p?peker Gates, er religi?s ekstremisme. Den s?kalte islamske staten er riktignok drevet ut av Irak og Syria, men er fortsatt aktiv i Afghanistan, Nigeria, Tsjad, Mali, Niger.
– N?r jeg ser p? dette bildet samlet – ?kende nasjonalisme, religi?s ekstremisme og demokrati som forvitrer, b?de i Europa, i India, i USA med MAGA-nasjonalismen, og i land som Ungarn, Tyrkia, Italia, Argentina og kanskje snart ogs? Frankrike og Storbritannia – blir konklusjonen ganske dyster. Dette er ikke trender som peker mot en fredeligere verden. Vi er inne i en farlig tid n?. Veldig farlig.
Han viser til den nye krigen i Midt?sten. Angrepet p? Iran br?t folkeretten, sl?r han fast.
– Atomavtale eller regimeskifte er ikke et tilstrekkelig grunnlag for ? erkl?re krig. Jeg er pessimistisk, jeg tror vi kommer til ? se bare mer krig i verden.
"Da ristet pappa p? hodet: Oh, no, no, no. Never underestimate the idiocy of the average American voter."
Det l? kanskje i kortene. Foreldrene, spesielt moren, var dypt engasjert i sp?rsm?l om krig og fred. Scott var barn mens protestene mot Vietnamkrigen vokste utover p? sekstitallet.
– Min mor var veldig, veldig imot krigen, og involverte seg i fredsarbeid – ogs? p? hjemmebane: Hun la rett og slett ned totalforbud mot krigslek og lekev?pen. Men vi gutta visste r?d: da forbudet kom, fant vi oss noen fine pinner og fortsatte skyteleken.
Scott var ti ?r gammel da Martin Luther King ble drept av en gev?rkule. Dagen 4. april 1968 har brent seg inn i minnet.
– Da grep mor inn – ogs? mot ‘pinnegev?rene’ v?re: ?P? denne dagen av alle dager skal dere ikke leke med v?pen.? Hun var kanskje streng, men den slags foreldredrevet v?penkontroll var faktisk ikke helt uvanlig i nabolaget v?rt.
Slektsr?ttene sine har Scott Gates for det meste i England og Skottland. Ingen rot i Skandinavia, forteller han, men innr?mmer milj?p?virkning:
– Vokser du opp i Minnesota, har du gjerne venner som heter Mikkelsen, Sandberg og Str?m, da l?rer du at det finnes en geleaktig delikatesse som kalles lutefisk, og at julegavene kan ?pnes en dag for tidlig.
Gates forteller om en sv?rt aktiv familie.
– Fra vi var ?tte-ti ?r fikk min bror Daniel og jeg arbeidsoppgaver. Vi var eldst, og nesten hver l?rdag m?tte vi hjelpe til i hagen og l?re oss ? reparere bil. Pappa hadde vokst opp p? g?rd og var en skikkelig nevenyttig mann. Han engasjerte seg sterkt i oss barna. Fra vi var sm? spilte vi baseball, og pappa var trener for laget v?rt. Det var viktig for ham at vi var aktive i sport. Jeg l?p mellomdistanse og hevdet meg godt i Minnesota. Men i USA er det alltid noen fra California som er s? mye bedre. I Norge ville jeg nok hatt en av de beste tidene p? 400 meter den gangen. For, husk, dette er lenge f?r det fantes noen superstjerner fra Sandnes, sier han og ler.
Faren var elektroingeni?r, men likevel ingen typisk ingeni?r. Han hadde et skarpt politisk blikk.
– Jeg husker veldig godt, jeg var 13 ?r og vi diskuterte en politisk sak rundt middagsbordet, og jeg sa at ‘selvf?lgelig forst?r folk dette’. Da ristet pappa p? hodet: Oh, no, no, no. Never underestimate the idiocy of the average American voter. N?r jeg tenker p? det, m? jeg le – fordi han traff s? til de grader blink. Siden har amerikanske velgere plassert Donald Trump i Det hvite hus to ganger.
Faren d?de for to ?r siden, men noe lever videre.?
– Jeg vokste opp med teltturer og kanoturer, og noe av det beste jeg vet den dag i dag, er turer i skogen, p? sykkel eller ski. Jeg spiller tennis, men fysisk aktivitet er best utend?rs, sier Scott Gates, og kaster et blikk ut av det store vinduet i Eilert Sundt hus p? Blindern, ut p? silregnet og den gr? t?ka. Han smiler.
– Eller, kanskje ikke akkurat i dag da.
Helt fra han var liten, forteller Gates, har han v?rt oppslukt av historie og samfunnsfag. L?reren la merke til den vitebegj?rlige gutten i sjette klasse: Scott, du burde bli professor i historie, du. P? videreg?ende kom nye oppfordringer: Scott, statsvitenskap, det er det rette faget for deg, du har talent!
– Jo, takk, men nei, svarte jeg. Det er faktisk ikke min plan, jeg vil studere naturvitenskap.
P? Universitetet i Minnesota fordypet han seg i matte, kjemi og biologi.
– Men heldigvis, i USA er det s?nn at du i tillegg m? ta noen kurs ogs? i andre fag enn ditt eget. Da tok jeg statsvitenskap – og inns? ganske fort: De hadde faktisk rett, jeg elsker dette faget. Antropologi ogs?. Jeg tok like godt bachelor i begge.
P? den tiden var det statsvitenskapelige forskningsmilj?et ved Universitetet i Michigan helt p? topp, forteller han, et fyrt?rn for internasjonale konfliktstudier. Unge Gates dro dit og fikk jobbe for den verdenskjente konfliktforskeren J. David Singer. I 1963 hadde han grunnlagt Correlates of War (COW)-prosjektet, som samler systematisk, empirisk data om kriger, konflikter og staters atferd fra 1816 og fram til i dag. M?let er ? kunne forutsi og forebygge krig.
– Singer hadde over tjue mastergradsstudenter som arbeidet for ham p? prosjektet. Jeg leste litteraturen, utviklet teori, utarbeidet forskningsdesign og utf?rte dataanalysen. Samtidig jobbet jeg med masteroppgaven min om 'democratic peace'. Teorien sier at demokratier ikke er mer fredelige generelt, men at to demokratier nesten aldri kriger mot hverandre. Jeg presenterte en artikkel p? en av de viktigste statsvitenskapelige konferansene i USA. Noen lo av at jeg, som andre ?rs masterstudent, v?get ? presentere for en s?nn forsamling, smiler Gates.?
– Men jeg fikk veldig gode kommentarer p? artikkelen min.
Ogs? J. David Singer likte ?penbart artikkelen til studenten sin, og mente den var s? god at den kunne sendes til et vitenskapelig tidsskrift, men at den f?rst trengte redigering.
– Singer ville gj?re det. Hvor mye han redigerte, sa han, kom til ? avgj?re om han ble eneste forfatter og jeg henvist til en fotnote, eller, i beste fall, at jeg fikk v?re medforfatter. What?! Jeg hadde gjort alt: Skrevet hvert ord, gjort den statistiske analysen. Alt! ? betale en s? h?y pris for redigeringen din er uaktuelt, svarte jeg, f?r jeg forlot rommet uten ? gi ham artikkelen. Da eksploderte han. Singer var kjempeber?mt. Hvorfor brydde han seg om min artikkel? Det er utrolig. For meg var det uansett slutt, jeg ville ikke jobbe med ham mer. Kontroversen gikk inn p? meg, jeg slet psykisk etter det.
Scott Gates bestemte seg. Han ville dra tilbake til Minnesota og tar ?konomi isteden. Han tok en mastergrad i samfunns?konomi og fordypet meg i matte.
– Tanken var ? fortsette med det. Men en professor sa til meg: Ikke gi opp politisk forskning, Scott, for jeg vet at det er det du virkelig liker. Han overbeviste meg. Jeg vendte tilbake til Michigan for ? ta doktorgraden, men holdt meg langt unna Singer.
Avhandlingen handlet om betingelser knyttet til bistand. Jeg var et halvt ?r i Pakistan for ? sammenlikne USAs Agency for International Development (USAID) og Verdensbanken.
– Der s? jeg at byr?krater, s?rlig p? lavere niv?, effektivt brukte tiden sin p? ? sabotere politikken framfor ? f? den gjennomf?rt. Jeg utviklet en spillteoretisk modell som kunne generaliseres til byr?krati. John Brehm ved Universitetet i Chicago og jeg skrev en haug artikler og to b?ker om byr?krati i det offentlige. Vi studerte hvordan politibrutalitet ‘smitter’ fra en betjent til den neste. Gode politifolk endrer ikke atferden til d?rlige politifolk, mens d?rlige politifolk, derimot, endrer atferden til gode politifolk, de som normalt ikke er involvert i sammenst?t med innbyggerne. Dette er superaktuelt i lys av det ICE-agenter gjorde i Minneapolis. Det er ikke hvem som helst i ICE som smitter andre; det er sjefen din som ber deg bruke vold. Da sprer volden seg fort.
"Konfliktforskning er helt avgj?rende for fredsarbeid."
Det var mens Gates, etter Pakistan-oppholdet, underviste p? Michigan State University, at det kom en telefon fra Norge.
– En kjempegod venn av meg er norsk-amerikaneren Richard Matland. Da vi ble kjent, hadde han v?rt et ?r i Trondheim sammen med Ola Listhaug p? Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ola ringer meg og sier: ?I have an offer you can’t refuse.? Jo, tilbudet var s? fristende at jeg reiste over. Da jeg kom til Norge sommeren 1994, kunne jeg fornemme OL-gl?den fra Lillehammer. Jeg hadde et fantastisk produktivt ?r, skrev b?ker og artikler, og tok til og med et norskkurs, litt komisk ettersom jeg bare skulle bli i Norge i ett ?r.
Men to ?r seinere, under et sabbats?r, var Gates likevel tilbake for ? undervise, og det var da han m?tte forskningslederen p? PRIO i Oslo, Nils Petter Gleditsch. Det ble stadige avstikkere fra Trondheim til Oslo for ? jobbe der ogs?.
? komme til Norge i perioder og undervise, var bra, men ? sl? seg ned for godt? Helt uaktuelt. Gates skulle tilbake til USA, til h?yere l?nn og bedre betingelser.
– Dette er min siste gang i Norge, husker jeg at jeg tenkte. Hehe, famous last words!
To ting skulle til for ? endre alt: Viktigst et ja fra en kvinne, dernest et ja fra et forskningsr?d.
Gates forteller at Gleditsch inviterte til fest, og at han ‘tilfeldigvis’ havnet ved samme bord som Ingeborg Haavardsson, den gang kommunikasjonssjef p? PRIO.
– Hun fattet interesse for meg, men jeg var h?pl?st lite observant den kvelden. Det skulle heldigvis endre seg. Vi forelsket oss – og giftet oss.
Samtidig jobbet Gleditsch og Gates iherdig med en s?knad om ? etablere et Senter for fremragende forskning (SFF) – og dermed f? muligheten til flere millioner i finansiering over ti ?r. Men selv om s?knaden var god, sier han, trodde han likevel ikke helt p? det, for PRIO var et lite institutt den gangen i 2002.
– Ja, s? liten var troen at Ingeborg og jeg flyttet til Michigan og kj?pte oss hus der. En professorstilling med sv?rt god l?nn ved University of North Carolina ventet meg.
Men s?, fire dager etter huskj?pet ringte telefonen fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det.
– S? ble det allikevel ja. Det var fantastisk. N? kunne vi etablere Senter for borgerkrigsstudier, det f?rste Senter for fremragende forskning innen samfunnsfag.
Hvorfor bryter det ut borgerkrig? Hvorfor varer noen borgerkriger s? lenge? Og hva m? til for ? skape varig fred? Statsvitere, ?konomer, sosiologer, historikere og filosofer skulle sammen finne svar, og Scott Gates fikk oppgaven med ? lede det hele.
– Men, likevel, tilbudet om professorstilling i USA var s? fristende at jeg faktisk vurderte ? f? til begge deler. Men da var Ola Listhaug klar: Det er tre viktige ting i livet, Scott. Karrieren din. Familien din. Og helsen din. Skal du pendle mellom Michigan og Oslo, da mister du én av de tre. Med to sm? babyer og en ?tte?ring i huset, m?tte jeg gi ham rett, sier han.
Og s?nn var det at Scott Gates trolig ble den f?rste amerikanske akademikeren med fast professorstilling i USA, som valgte Norge.
? g? helhjertet inn for den nye oppgaven, skulle gi resultater. Mye ny kunnskap kom til, ikke minst om hvordan krig virker p? et lands utvikling. Senteret bidro til ? gj?re Norge til et internasjonalt tyngdepunkt for forskning p? krig og fred.
– Vi p?viste hvordan krig og underutvikling forsterker hverandre i en negativ spiral. Krig bidrar til ? holde land fast i fattigdom og ?ker risikoen for ny vold. Vi snakker om en fattigdomsfelle.
Professoren viser til at senteret har bidratt med teoretisk kunnskap, men ogs? mer praktisk –som brukes aktivt i fredsarbeid og utenrikspolitikk i mange land.
– Noe av det viktigste vi gjorde, var ? utvikle PRIO-GRID – et globalt kart i form av et finmasket rutenett. For hver rute finnes informasjon om blant annet befolkning, klima, ?konomisk aktivitet og v?pnet konflikt. Da er det mulig ? unders?ke hvor og hvorfor voldelige konflikter oppst?r, med langt st?rre geografisk presisjon enn f?r. N?r vi bruker det samme rutenettet for mange ulike typer data, kan vi koble sammen for eksempel t?rke, fattigdom og krig – og dermed f? et skarpere og mer detaljert bilde av hvordan verden henger sammen.
To ?r etter oppstarten av senteret kom en ny telefon, denne gangen fra Institutt for statsvitenskap p? UiO – med et tilbud han heller ikke denne gangen kunne si nei til: en fast professorstilling. N? ble forskerkolleger p? Blindern, og ikke minst studentene – p?koblet internasjonal forskning om borgerkrig og politisk vold.
– Jeg elsker ? forelese i store auditorium – jeg f?r skikkelig adrenalin, da har jeg det moro. Aller morsomst er det ? veilede doktorgradsstudenter. Der kan jeg faktisk gj?re en forskjell, og vi f?r ofte et forhold som varer hele livet. Mange av dem har blitt sv?rt gode forskere.
Scott Gates har et stort nettverk av forskerkolleger i mange land – USA, Europa, Asia. Ikke rart; Scott gir mye av seg selv, er ?pen, utadvendt og skikkelig glad i gode samtaler, f?r Apollon bekreftet av kolleger.
– Hvorfor jeg er s? opptatt av folk? Jeg er bare helt grunnleggende nysgjerrig. Jeg tror det er viktig – da f?r jeg nye tanker og ideer. Klart jeg har politiske meninger, en ideologisk basis, men det er ikke det som driver meg. Drivkraften er nysgjerrighet og et sterkt ?nske om ? forst? hva som skjer. Diskutere, l?re noe nytt. Noen ganger m? jeg skifte mening. Ett eksempel: F?r hevdet jeg at maktfordeling og det ? inkludere ?alle? i beslutninger, er det viktigste. Feil. ? sikre grunnleggende, liberale rettigheter og hindre undertrykking: ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, ser ut til ? v?re mye viktigere for ? oppn? varig fred.
"For ? oppn? fred, m? du forst? konflikt. Det er to sider av samme sak."
Professoren understreker at forskning p? krig er viktig – det kan bidra til at de mest slagkraftige tiltakene settes inn for ? fremme fredsarbeidet.
– Her er et viktig eksempel: Fredsbevarende operasjoner, viser forskningen v?r, er blant de aller, aller mest virkningsfulle tiltakene mot at kriger blusser opp igjen. Det gjelder s?rlig n?r operasjonene er i regi av FN og s?rlig n?r de er godt bemannet, har tilstrekkelige midler og varer over tid. I dag gj?r politiske motsetninger i FNs sikkerhetsr?d det nesten umulig ? etablere nye, sterke fredsbevarende operasjoner, dessverre. Resultatet ser vi: I dag er over to tredeler av alle v?pnede konflikter gjenopptakelser av tidligere konflikter.
– Det nye prosjektet ditt, The Waging of War (WOW), handler mer om krigf?ring og konflikt enn om konkrete fredsprosesser. Er det riktig?
– Prosjektet har et tydelig normativt og praktisk siktem?l: Vi pr?ver ikke ? ‘moralisere’ over krig i abstrakt forstand. Et viktig m?l er ? gi konkret, empirisk kunnskap. Denne kunnskapen h?per vi kan brukes til ? identifisere hvor det brenner mest – hvor risikoen er st?rst for grusomheter. Da kan beslutningstakere og hjelpearbeidere i st?rre grad begrense skadene for sivile, selv n?r krigen allerede er i gang.
Gates forteller at kunnskapshullene er store n?r det gjelder selve krigf?ringen.
– Vi vet at grunnen til at folk blir med i en oppr?rsgruppe eller i en h?r, ikke alltid er den samme som gj?r at de blir. Ja, hvorfor blir de? Vi vet dessuten lite om hva milit?r suksess betyr: F?rer seire til at flere verver seg frivillig, slik at oppr?rsgruppa eller h?ren slipper ? tvangsrekruttere – for eksempel barn? I det hele tatt: Hvordan p?virker det som skjer p? slagmarken, organisasjonene som kriger, statlige h?rer og oppr?rsgrupper? Det vil vi finne ut av.
Scott Gates er tydelig: – Konfliktforskning er helt avgj?rende for fredsarbeid. Han viser til et av prosjektene der han og Melanie Sauter ved Universitetet i Mannheim unders?ker angrep p? sykehus i Ukraina.
– Bevisste angrep p? sykehus er krigsforbrytelser. Vi har g?tt systematisk til verks for ? forst? logikken bak angrepene. En n?rliggende hypotese er at Russland angriper sykehus som straff for at Ukraina angriper Russland. Men statistisk finner vi ikke noe m?nster som st?tter en slik straffelogikk. Derimot finner vi et annet tydelig m?nster: N?r Russland taper territorium, ?ker sannsynligheten for angrep p? sykehus i det samme omr?det. ? gj?re det vanskeligere for Ukraina ? etablere stabil kontroll over omr?dene de gjenerobrer, ser ut til ? v?re poenget for Putin. Da vil frontlinjen v?re relativt stabil, med begrenset ukrainsk fremgang i ? ta tilbake territorium. Dette understreker hvordan kontroll over territorium, snarere enn territorielle gevinster alene, har blitt et sentralt m?l i krigen.
– Tenker du p? deg selv som konfliktforsker eller fredsforsker?
– Jeg er begge deler. For ? oppn? fred, m? du forst? konflikt. Det er to sider av samme sak. For meg er det overordnete m?let at forskning p? krig og konflikt skal gi ny innsikt – innsikt som kan brukes til ? forebygge vold, beskytte sivile og legge et mer realistisk og rettferdig grunnlag for varig fred.?