Hun sier det er som en dr?m. En dr?m ? kunne g? p? jobb hver dag og granske den sovende hjernen. Selv sover hun ikke spesielt bra, innr?mmer hun, men legger raskt til at egen s?vnmangel bare fyrer opp under nysgjerrighet og virketrang.
– Jeg er lidenskapelig opptatt av ? finne ut hva som skjer i hjernen n?r vi sover. Det er ?penbart veldig viktige ting. Hvorfor skulle vi ellers kveld etter kveld etter kveld gli inn i en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet – for ? bli der i seks-sju-?tte timer mens hjernen spiller av hele filmer for oss om ting som har skjedd i l?pet av dagen? Konseptet ‘s?vn’ er i det hele tatt litt aparte, smiler nevrofysiker Charlotte Boccara p? Norsk senter for molekyl?r biovitenskap og medisin – NCMBM – ved Universitetet i Oslo.
– Og dessuten: tenk p? all den bortkasta tida, tid vi kunne brukt til helt andre og mer interessante ting! Smil glir over i trillende latter.
CHARLOTTE NINA BRUNHILDE BOCCARA
F?DT: 16. mai 1981 i Vitry-sur-Seine, Frankrike
STILLING: Gruppeleder ved NCMBM, bistilling ved IMB, bistilling OUS, Nevrologisk avdeling.
AKTUELL: Avdekker s?vnens betydning for en sunn oppvekst.
Boccara bruker ?penbart tida i v?ken tilstand godt. Hun koordinerer flere prosjektgrupper som alle handler om s?vn p? en eller annen m?te. N? h?per hun ? kunne samle et s?vnens stjernelag med folk fra ulike fagspesialiseringer, og bli et Senter for fremragende forskning. Utsikten til rundh?ndet finansiering i ti ?r gj?r ambisjonene store: M?let er ? avsl?re helt nye og grunnleggende ting om hviletilstanden alle arter i dyreriket til stadighet befinner seg i.
– Vi har verkt?y og teknikker som aldri er blitt brukt i s?vnforskning f?r. Med dem kan vi finne mekanismene som oppst?r mens vi sover, og som er avgj?rende for en sunn utvikling. Jeg mener vi har en enorm mulighet n?.
?Den eneste m?ten ? skaffe bevisene, er ? hindre de sm? i ? sove – og se hva som skjer.??
Det har blitt ekstra lite soving de siste ukene, vedg?r hun da Apollon m?ter henne i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sparken en gr? novemberdag. S?knader tar tid ? skrive, s?rlig de som dreier seg om ? bli eksellent.
– I forrige uke jobbet jeg mye, ett av d?gnene 22 timer, uten pause, uten s?vn.
Det er jo ikke helt bra da, men verdt hvert tapte s?vnminutt, sier hun. Ny smittende latter.
Dagen f?r Apollons bes?k ble s?knad sendt, og Charlotte Boccara sover godt igjen. Det er bra, for veldig mye st?r enn? ugjort. S?vnforskningen hittil, p?peker hun, har i stor grad dreid seg om s?vnregulering og s?vnforstyrrelser, og at vi derfor vet mye mer om disse viktige tingene enn f?r.
– Men de mekaniske funksjonene s?vnen har hos oss, er fortsatt et stort mysterium: Hva skjer under s?vn som er s? avgj?rende for helsa v?r? Hva foreg?r i cellene, i molekylene? Av og til n?r jeg presenterer prosjektene mine – ogs? for nevrologer – sier de at, jammen, det der vet vi jo allerede. Da svarer jeg: Nei, nei! Vi gj?r ikke det. Vi vet nesten ingenting, faktisk har vi bare s? vidt begynt ? skrape i overflaten.
Av alle som har skrapt, er trolig Boccara den i landet som har avdekket mest allerede. Kontoret i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sparken b?rer preg av en forsker i hardt arbeid. Lapper ligger overalt p? bord og stoler, en tavle er full av tegninger av bokser i ulike fasonger og farger og med piler imellom.
– Jeg tenker bedre i bilder enn i ord. Hjernen min er ekstremt logisk, jeg ser forbindelsen fra det punktet til det punktet. Jeg tegner koblingene, kartlegger det vi vet, ser det store bildet, hva som mangler. Da kommer ideene til hvordan jeg kan tette hull ene, sier forskeren, som ellers aldri har for vane ? skille mellom arbeid og fritid.
Av mannen, Ola Nordal, f?r Apollon vite at det ligger lapper over alt ogs? hjemme, med uleselige kruseduller p?. En genial idé, et nytt konsept – eller simpelthen en handleliste: br?d, melk, kaffe. Han tar ingen sjanser, rydder ikke, kaster ingenting.
?Vi har verkt?y og teknikker som aldri er blitt brukt i s?vnforskning f?r. Jeg mener vi har en enorm mulighet n?.??
Forskerkolleger beskriver henne som et enest?ende talent. Mistanken om noe ekstraordin?rt meldte seg tidlig. Det var et sjeldent vitebegj?rlig barn som vokste opp i den franske hovedstaden p? ?ttitallet.
– Jeg var nysgjerrig p? absolutt alt, ville l?re alt om hvordan alt henger sammen og fungerer.
Charlotte p? fem la en plan. F?rst skulle hun l?re seg kjemi og fysikk. S? biologi. Deretter spr?k, historie og mange flere fag, for s? ? runde det hele av med filosofi.
– Jeg var vel ?tte-ni da jeg skj?nte at det ikke var mulig. Jeg var n?dt til ? velge, og da tenkte jeg at hjernen m?tte v?re det mest spennende. S? jeg valgte hjernen.
Det er tross alt universets mest komplekse konstruksjon.
Hun tror faren p?virket valget.
– Pappa har i det hele tatt hatt stor innvirkning p? livet mitt. Han var en ekstremt smart mann, noen vil si genial. Han var marxistisk teoretiker i ?konomi, og mange mennesker har jobbet med ideene hans. Han var dessuten historiker, og ikke minst var han interessert i musikk, s? vi sang mye, ja, nesten hele tiden.
Pappa Paul Boccara var f?dt i Tunisia p? trettitallet og tilh?rte en j?disk familie. Familien ble kastet ut av Portugal under inkvisisjonen og s?kte beskyttelse i Livorno i Italia. Dermed ble familienavnet italiensk, Boccara. Det var mye handel mellom Livorno og Tunisia, og familien slo seg etter hvert ned der.
– Bestemors j?diske familie, derimot, hadde bodd i Karthago siden romertiden, det som i dag er hovedstaden Tunis. P? femtitallet, etter at landet var blitt uavhengig av Frankrike, flyttet pappa til Paris for ? studere, og der ble han. Men han glemte aldri hvor han kom fra, sluttet aldri ? savne lyset i landet der han vokste opp. Da jeg var 17, tok han meg med, viste meg hvor han ble f?dt, hvor familien bodde, arbeidet. Det var en fantastisk reise. Jeg skj?nte hvor mye det betydde for ham ? vise meg alt dette.
At Charlotte Boccara har r?tter ogs? p? langt nordligere breddegrader, skyldes en ren tilfeldighet:
– En dag pappa var ute og jogget i den store parken Bois de Vincennes ?st i Paris, fikk han ?ye p? en ung kvinne. Plutselig falt hun og ble liggende p? bakken, han l?p bort og hjalp henne opp. Hun var norsk, fra Sunnm?re og het Martha Ulvestad. Det skulle bli min mamma.
De holdt sammen i mange ?r. S? fikk de Charlotte – og skilte seg kort tid etter.
– Mamma m?tte en ny mann. Jeg ble barnet han alltid hadde ?nsket seg, det ble et veldig n?rt forhold. Men da jeg var tolv, d?de han. Mamma var helt ute av seg. Hun s?rget for at jeg hadde tak over hodet og at det var mat i kj?leskapet, men det var en veldig vanskelig tid, jeg f?lte meg ganske alene.
Etter videreg?ende begynte Boccara p? medisinutdanning. Men hun like seg ikke. Medisinstudentene fikk ikke den gangen muligheten til virkelig ? forst?, mener hun, men ble tvunget til ? sluke faktakunnskap for s? ? spytte det ut p? eksamen. Dessuten var studiemilj?et elendig.
– Jeg tenkte at fortsetter jeg her, s? endrer det meg som menneske. Da bestemte jeg meg for ? slute. S? jeg sluttet. Men det var ikke noe lett valg, for selv om jeg bare var atten, var forskning allerede alt for meg. Jeg hadde en stor identitetskrise etter det.
En stund gjorde hun noe helt annet, tok en grad i pedagogikk og jobbet p? en skolefritidsordning i et halvt ?r.
– Men jeg visste at jeg ville forske p? hjernen og tok kurs i biologi og kjemi. Det var lekende lett, n? hadde jeg tid til overs.
Det hun n? skulle fylle tiden med, var neppe tilfeldig. Familien Boccara er full av kunstnere– sangere, dansere, musikere, skuespillere, teaterregiss?rer.
– Jeg begynte med teater, jeg ble skuespiller og sanger og bare elsket det.
Men fremdeles var hjernen stjernen i livet til Charlotte Boccara. Som bachelorstudent ?vde hun seg i mange laboratorier, blant annet p? det anerkjente Pitié Salpêtrière-sykehuset i Paris.
– S? n? gikk jeg fra forelesninger p? universitetet p? dagtid, til ?vinger p? teateret p? kveldstid. Fra elleve til tre p? morgenen gjorde jeg eksperimentene mine p? laboratoriet, og dro deretter til jobb p? nattklubb. I lange perioder gikk jeg uten s?vn det meste av d?gnet, smiler Boccara og rister lett oppgitt p? hodet. – Men du verden s? g?y. Klukkende latter.
Masteroppgaven handlet om epilepsi, men n? var hun egentlig mer frustrert enn forn?yd.
– Jeg ville forst? hvordan hjernen fungerer, den friske, normale hjernen.
Mens hun holdt p? med mastergraden, skjedde det noe som tente en gnist. Hun husker enn? den nesten svimlende opplevelsen det var for aller f?rste gang, s? ? si ? kunne kikke gjennom et vindu – og rett inn i hjernen.
– Jeg s? linjene som buktet seg bortover p? skjermen – som p? direkten viste hjerneaktiviteten til det lille dyret som l? og sov ved siden av meg. I det ?yeblikket forstod jeg det: Det er dette jeg skal gj?re!
Alt hun ville n?, var ? l?re seg det hun trengte for ? svare p? store sp?rsm?l:
– Hvordan tenker vi, hvorfor sover vi, hva er hjernens indre mekanismer? Jeg ville studere de enkelte nervecellene, l?re meg alt, l?re av de beste. Hvor fant jeg dem?
Jeg kontaktet flere forskningsmilj?er i flere land. S? oppdaget jeg Edvard og May-Britt Moser. ?ret var 2006 og paret hadde nettopp funnet gittercellene, hjernens stedsans, et stort gjennombrudd som noen ?r seinere ga dem Nobelprisen. I det internasjonale fagmilj?et snakket alle om dem, ja, virkelig absolutt alle, husker Boccara.
Etter mastergraden ved Université Pierre et Marie Curie i Paris reiste Boccara til Trondheim. Rett ved St. Olavs hospital p? ?ya ligger Kavli-instituttet for nevrovitenskap. N? forlot hun alt hun kjente i den franske hovedstaden. Boccaras mamma er fra Norge, men hjemme i Paris ble det aldri snakket norsk.
?Jeg forelsket meg s? dypt at jeg ikke klarte ? jobbe skikkelig.??
Charlotte hadde likevel alltid dr?mt om et opphold i moder landet i l?pet av livet.
– N? hadde jeg sjansen.
Den unge studenten fra Paris visste at n?l?yet var trangt i Trondheim. Dit s?kte folk seg fra hele verden. Boccara ble intervjuet av Edvard og May-Britt Moser. Det gikk ?penbart godt.
– De gjorde noe jeg ikke forventet, de tilb?d meg jobb p? stedet. Sant ? si tror jeg ikke de var helt forberedt p? det heller, det virket ganske spontant. Moser’ne er fra Sunnm?re, kanskjehjalp det litt at jeg selv er halvt sunnm?ring? blunker hun.
– Det var en utrolig tid i laboratoriet deres. Alle var ?pne og ivrige etter ? jobbe. Jeg l?rte enormt mye, og fikk snart ansvaret for ? l?re opp folk som kom for ? trene teknikker. Vi hadde aktiv sosial omgang, festet mye. Jeg fikk venner for livet.
F?r Boccara dro fra Paris, hadde hun begynt ? trene opp stemmen sin p? teateret.
– Jeg forstod at jeg kunne synge. Ved siden av ? forske er virkelig det aller beste jeg vet, ? synge og spille gitar. Jeg elsker musikk, og n? s? jeg etter noen ? synge med. Det var s?nn jeg m?tte mannen min, Ola. Vi m?ttes p? en fest, han var gitarist.
S?t musikk oppstod. Boccara jobbet knallhardt og dedikert.
– Men br?tt var jeg ikke like produktiv lenger. Jeg forelsket meg s? dypt at jeg ikke klarte ? jobbe skikkelig. Jeg forsnakket meg, sa navnet p? kj?resten min istedenfor p? kolleger. I dag er livet v?rt fullt av musikk. Ola er musiker og musikolog, han er operakritiker, virkelig briljant. Jeg er s? stolt av ham. Og s?nnen v?r; allerede fra han var bitteliten h?rte han p? alle slags typer musikk. N? er Nicolas fjorten og h?rer p? musikk d?gnet rundt.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分en Boccara gjennomf?rte under arbeidet med doktoravhandlingen i Trondheim, skulle avsl?re en type celler som ingen f?r hadde p?vist. P? labben registrerte hun enkeltceller hos rotter mens de beveget seg inni bokser i ulike former og st?rrelser. En dag oppdager hun noe spesielt, nemlig at hjernen har egne celler som sl?r seg p? n?r dyret er ved vegger. Disse kantcellene endrer seg ikke selv om rommet formes om eller endrer st?rrelse.
– Forestill deg at hjernen har et internt kart, hvor stedsceller markerer steder og gitterceller lager et koordinatsystem i rommet. Kantcellene gir kartet ytre rammer: de sier ?her er en vegg? – og kjenner igjen hvilken vegg det er. Jeg jobbet sammen med min kollega Trygve Solstad. Vi skj?nte: Dette er stort! Da stoppet vi alt annet vi holdt p? med, for ? konsentrere oss om de nyoppdagete cellene. Det var full fart p? labben i et helt ?r, forteller hun.
Da Boccara i 2008 f?r sin f?rste artikkel publisert, s? er det i selveste Science. I en ny artikkel i Nature Neuroscience et par ?r seinere utdyper kollegene det de har funnet ut.
Charlotte Boccara ville l?re mer. Etter doktorgrad og svangerskapspermisjon i 2013 setter familien p? tre kursen mot ?sterrike. P? Institute of Science and Technology i Wien f?r Boccara v?re med p? ? videreutvikle eksperimentelle metoder sammen med noen av de aller fremste, og det resulterte i enda to artikler om s?vn og l?ring i Science.
– Like etter at Nicolas ble f?dt, skrev jeg mitt f?rste prosjekt om s?vn og utvikling, for den lille gutten sov ikke mye. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en min er i det hele tatt veldig inspirert av livet mitt, av menneskene i livet mitt.
Hun reiser til London og det som regnes som verdens beste laboratorium for ? studere hjerneutvikling, Centre for Developmental Neurobiology ved King's College. Feltet var nytt for Boccara, og skulle hun finne ut nye ting, m?tte hun f?rst forst? hvilke sp?rsm?l utviklingsforskerne er interesserte i.
– Men s? d?r pappa. Samtidig f?r mannen min en stilling i Norge, som redakt?r i Store norske leksikon. Ola hadde reist fram og tilbake mellom London og Oslo hele tiden. Situasjonen ble veldig komplisert, og s? kom Brexit opp? det hele. Vi inns? at livet vi levde, ikke var holdbart. P? tide ? samle familien. Ola hadde flyttet med meg flere ganger, n? ville jeg flytte dit han ville v?re, til Oslo. Fint for meg ogs?, jeg hadde hatt det s? g?y i Trondheim, og jeg visste at Universitetet i Oslo er et mekka for hjerneforskning.
I 2019 ble Boccara plukket ut som ungt forskertalent av Norges forskningsr?d. Med flere millioner i stipend fikk hun n? sjansen til ? starte opp sitt helt eget prosjekt ved Institutt for medisinske basalfag p? UiO, og med en forskergruppe rundt seg – ta i bruk alt hun hadde l?rt om ? unders?ke kognisjon, s?vn og utvikling.
– Jeg ble s? utrolig glad. Endelig!
Ett av sp?rsm?lene den unge forskeren stilte seg, var om det eksisterer en fysiologisk sammenheng mellom s?vnvansker og l?revansker. Hun fant en slik sammenheng.
– Jeg m? sove p? det, sier du. Det er riktig. For n?r du sover, ser vi at hjernen gjentar det du har erfart og opplevd i l?pet av dagen – i en sv?rt rask og komprimert sekvens. S?rlig hvis du har l?rt noe nytt, og s?rlig hvis du var motivert for ? l?re det. S? kanskje heller enn l?revansker b?r vi behandle s?vnproblemer?
L?revansker, ja. Du tror kanskje du er d?rlig i matte? Boccara har en annen oppfatning.
– Supersmarte celler i hjernen din gj?r nemlig milliarder av kompliserte, ma tematiske beregninger uten at du tenker over det. Mye mer avanserte enn det
NASAs superdatamaskiner utf?rer for ? justere banen til en rakett. Bevegelse er nemlig komplisert. Du l?per fra jobben for ? rekke barnehagen f?r den stenger, med handleposer i hendene – og, obs, der var en s?lepytt du m? komme deg rundt, og n? ser du bussen din nede i bakken der.
Den hadde versert i forskermilj?ene i flere ti?r – teorien om continous attractor network, at n?r vi beveger oss, vil det mentale kartet v?rt over rommet endre seg for ? oppdatere seg p? stadig nye posisjoner. Det skjer fordi et skjult lag av nerveceller i hjernen danner et nettverk med ulike nerveceller som ‘jobber med’ posisjon.
Charlotte Boccara studerte flere tusen nerveceller hos rotter. Satte elektroder p? hjernen deres og registrerte hjerneaktiviteten. Det tok henne fem ?r, s? kom gjennombruddet i 2022: Boccara og gruppa hennes fant beviset for at ‘superkalkulatorer’ finnes.
– Vi fant nervecellene som blir aktive og kalkulerer fart, posisjon og retning p? én og samme gang. Virker de ikke, er vi fortapt, advarer Boccara, som tror at mangel p? s?vn p?virker kalkuleringen hos disse supercellene.
At s?vn hjelper den unge hjernen ? utvikle seg riktig, er en tanke forskerne har tenkt lenge. Men hvorfor er det s?nn, hva er det egentlig som foreg?r i barnehjernen?
– Hypotesen min er at n?r barnet sover, oppst?r det noen spesifikke hjerneb?lger og rytmer, og at disse aktivt bidrar til at nervesystemet ‘modner’ p? en god m?te. Forstyrrelser i denne elektriske aktiviteten kan gi problemer med ? utvikle sosiale ferdigheter, eller evnen til ? l?re, eller det kan f?re til overvekt og fedme seinere i livet.
Kliniske studier viser at det finnes sammenhenger mellom mangel p? god s?vn og utviklingsforstyrrelser. Men forskningen s? langt gir oss ingen vitenskapelige bevis for at s?vnmangel faktisk er ?rsak til problemene.
– Den eneste m?ten ? skaffe bevisene, er ? hindre de sm? i ? sove – og se hva som skjer. Men det kan vi tross alt ikke utsette babyene v?re for. Babyene til rotta, derimot. S?vnen fungerer nemlig ganske likt hos gnagere og mennesker.
– Tenk deg en babyrotte eller babymus, den er veldig liten, kanskje bare ti gram. Analyseverkt?yene vi har, er beregnet p? voksne individer. Kollegene mine og jeg har jobbet lenge med ? ‘krympe’ utstyret. Det er veldig komplisert. Men, n? vi har greid ? implantere tr?dl?se elektroder inni de ?rsm? hjernene deres. Vi forstyrret s?vnen deres da de var nyf?dte og kartla alle rytmiske hjernesvingninger fra de var ni dager gamle og helt til de ble voksne, for ? se om utviklingen deres ble p?virket.
?Kunnskap for kunnskapens skyld er bra, men jeg vil g? lenger. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 m? ha mening.??
En 澳门皇冠体育,皇冠足球比分ets ?nd hviler over Boccara og gruppa hennes ved NCMBM.
– Vilje til ? hjelpe hverandre og l?re av hverandre, det er viktig. At vi er hyggelige og engasjerer oss i hverandre, at vi har et sosialt liv, g?r ut og tar en ?l sammen, bygger et forskerfellesskap. Jeg l?rte det av nobelprisvinnerne i Trondheim, det er en vinneroppskrift.
Det begynte i Paris, hos lille Charlotte, t?rsten etter kunnskap om alle mulige ting.
– Denne t?rsten driver meg stadig. Det er s? mange ting jeg ?nsker ? gj?re, derfor gl?der jeg for ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e med folk som er flinkere enn meg – folk fra forskjellige fagfelt. Det er m?ten ? gj?re forskning p?. Men jeg vet ikke om det er m?ten ? oppn? mest suksess p?. Hvis du holder deg til ditt eget, kan du kanskje v?re mer produktiv, det er p? en m?te enklere. Men kanskje blir resultatene du kommer fram til, mindre interessante. Det er uansett ikke min stil.
Mer og mer, forteller hun, tenker hun p? hvordan forskningen hun driver, kan bidra til noe godt i samfunnet, noe godt for menneskene.
– Kanskje er det fordi jeg har passert f?rti, eller kanskje er det noe med tida vi lever i. Kunnskap for kunnskapens skyld er bra, men jeg vil g? lenger. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 m? ha mening, understreker Boccara.
Forskeren viser til det som n? omtales som et folkehelseproblem: Den dramatiske ?kningen i kronisk s?vnmangel blant barn og unge. Hun er bekymret.
– ? sove er s? viktig! N?r vi l?rer mer om mekanismene i hjernen, ser vi for oss at s?vnbehandling kan bli en viktig terapi mot at barn f?r l?revansker og sosiale utfordringer seinere i livet. Vi vet at s?vnen ofte endrer seg mellom ulike stadier i livet – pubertet, svangerskap, i overgangsalder. Min mamma er ?tti og sier at hun nesten har sluttet ? sove, f?r det ikke til, ikke venninnene hennes heller.
Til v?ren flytter Boccara og kollegene inn i landets st?rste hus for vitenskap, Livsvitenskapsbygningen ved Blindern.
– ? samlokalisere oss er positivt. Jeg gleder meg. Likevel er jeg bekymret, de ?pne kontorlandskapene med femti forskere samlet, og det at vi ikke kan gj?re de avanserte rottefors?kene v?re der.
?Jeg er redd vi ender opp med forskningsprosjekter som ikke er visjon?re.??
Charlotte Boccara sier hun er glad for ? v?re i Norge, hun roser instituttet sitt, kollegene. Men noe er ulikt det hun har opplevd i andre land.
– Norge har pengene og talentene, men satser likevel ikke p? det viktigste. Jo, det legges ressurser i fine bygninger, infrastruktur og i kortvarige forskningsprosjekter – men ikke p? langt n?r like mye i mennesker. Hvis alt g?r bra, har jeg selv fem ?r med finansiering foran meg, og det er det. Jeg er over 40 ?r og har ingen fast stilling. I stedet for ? kanalisere all min tid og energi fullstendig inn i forskningen, stresser jeg og mister nattes?vnen.
I 2023 fikk Boccara et prestisjefylt stipend p? 17 millioner fra Det europeiske forskningsr?det, ERC Starting grant. Pengene kommer hele forskningsgruppa til gode. ? hente inn store summer til forskning p? denne m?ten, har tidligere gitt forskerne mulighet til fast stilling og andre fordeler i Norge.
– Men slik er det ikke lenger. Jeg skylder ikke p? universitetet, dette er politikk. Jeg er redd vi ender opp med forskningsprosjekter som ikke er visjon?re, at vi mister de beste.
Charlotte Boccara har flere tilbud fra land i Europa – om fast stilling og rundh?ndet finansiering.
– Men jeg ?nsker virkelig ? bli i Norge. Jeg ?nsker ? gj?re de store dr?mmene jeg har, til virkelighet akkurat her.