English version of this page

8. mars: Kvinner tar fortsatt det overordnede ansvaret hjemme

I Norge deler kvinner og menn i stor utstrekning p? husarbeidet. Men det totale ansvaret for ? ha oversikt over alt som skal gj?res er det - til tross for mange ti?r med kvinnekamp?- fortsatt kvinnen som st?r for.

Kvinne setter inn i oppvaskmaskinen. Jente scroller p? mobilen.

Kvinnen tar ansvar for?planlegging av husarbeid, m?ltider og ferier, bursdags- og julegaveinnkj?p, oppf?lging av familien og barnas aktiviteter og avtaler. Det viser forskning, som tar for seg dette arbeidet som gjerne omtales som "det mentale arbeidet". Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix.?

Av Gro Lien Garbo, Institutt for statsvitenskap
Publisert 5. mars 2025

– Det er kvinner som i det store og hele tar p? seg organisatorrollen for alt det praktiske i og rundt hjemmet. Det gjelder alt fra planlegging av husarbeid, m?ltider og ferier, bursdags- og julegaveinnkj?p og oppf?lging av familien og barnas aktiviteter og avtaler, sier Anna Nordnes Helg?y.

Hun kaller organiseringen kvinner gj?r i familien for ?det mentale arbeidet? (?the mental load?). I ph.d.-avhandlingen Gender divisions in labor and politics: Causes and attitudinal consequences som hun forsvarte i fjor, viser hun hvordan organisatorrollen kvinner tar g?r ut over hennes deltakelse b?de p? arbeidsmarkedet og i politikken.

Nordnes Helg?y er n? postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. ?

Hun baserer funnene p? survey-data med mellom 1000 og 3500 personer. I materialet er det b?de heterofile og samkj?nnede par, men den siste kategorien er s? liten at Nordnes Helg?y ikke kan si noe om ansvarsdynamikken i denne gruppen. Statsviterens artikkel om temaet (What sustains feminized part-time work at the gender equality frontier? Evidence from a vignette experiment), er den f?rste kvantitative dokumentasjonen p? kj?nnsforskjeller i mentalt arbeid i Norge. ?

Forskeren finner det s?rlig interessant at kvinnens ansvarsbyrde som familieorganisator smitter over p? andre arenaer og skaper kj?nnsulikhet i samfunnslivet; p? jobb og for politisk deltakelse.

– Alle mennesker har begrenset kognitiv kapasitet og mye organisatorisk husarbeid vil lett ta opp plass som ellers kunne blitt brukt p? engasjement i det offentlige rom, sier Nordnes Helg?y, som understreker at dette er et tema det m? forskes mer p?.

Noen m? ta ansvar for at hverdagen g?r opp

Det mentale husarbeidet handler om organiseringen av hjemmet og familien og kan, slik Nordnes Helg?y definerer det, sees adskilt fra det fysiske husarbeidet.

Blond kvinne-portrett
Anna Nordnes Helg?y. Foto: UiO

– Fysisk husarbeid er det man som regel tenker p? som husarbeid, som oppvask og matlaging, mens det mentale husarbeidet organiserer disse oppgavene.? Det vil si at det ? lage mat (fysisk) er distinkt fra ? planlegge familiens m?ltider (mentalt), og det ? vaske kl?r (fysisk) fra ? vite hvilke klesplagg som m? v?re rene til barnas aktiviteter de neste dagene (mentalt), understreker hun.

Mentalt arbeid er, if?lge forskeren, grensel?st, kontinuerlig og usynlig, og kan oppta mye kognitiv kapasitet. I tillegg er det helt n?dvendig for enhver husholdning: Noen m? ta ansvar for at hverdagen g?r opp.

–?Hvorfor tar kvinnen hovedansvaret for dette mentale arbeidet?

– Det vet vi dessverre for lite om. Det er utfordrende ? forske p? kj?nnede m?nstre som gjerne er tett knyttet til historiske og tradisjonelle kj?nnsroller og samfunnsnormer det tar tid ? bryte ned, men vi pr?ver ? analysere m?nstre med mer og mer data og robuste metoder over tid, sier forskeren.

Hun peker imidlertid p? at b?de hennes og annen forskning p? likestilling viser at kvinner gjennomsnittlig kjenner p? mer press og dermed ogs? mer stress rundt mentalt arbeid, enn hva menn gj?r.

Nordnes Helg?y baserer ogs? funnene sine p? surveystudier av forholdene i Storbritannia;?Crowded Out: The Influence of Mental Load Priming on Intentions to Participate in Public Life.

– Studiene mine av Norge og Storbritannia kan ikke direkte sammenliknes, men viser en indikasjon p? at land med en likestillingsorientert familiepolitikk som Norge hvor vi f.eks. har fedrekvoter i permisjonsordninger, har h?yere likestilling i mentalt arbeid enn land som ikke har slike ordninger, som Storbritannia, sier hun.

Har lett for ? tenke at det holder ? v?re best i klassen

Nordnes Helg?y syntes det er interessant ? ta for seg Norge og Norden, som gjerne sees som likestillingens frontlinje.

– Det er interessant ? se p? hva som gj?r at vi fremdeles ser kj?nnsulikhet hos oss som har kommet aller lengst med hensyn til likestilling. Kanskje har vi hatt for lett for ? lene oss tilbake og tenke at vi uansett er ?best i klassen? og at vi ?tross alt? har kommet langt, sier forskeren.

Hun understreker at det er gjort mye for likestilling i Norge, mer enn i mange andre land, noe som ogs? kommer tydelig frem i likestillingsindikatorer globalt: Gender equality.

– Men om vi her p? berget skal fortsette ? v?re en banebryter for likestilling mellom kj?nnene, m? vi forholde oss kritiske til standarder som er relevante i v?r kontekst og som vi kan strekke oss mot. Da m? vi s?rlig se p? det mentale arbeidet, sier hun.

Bidrar til stagnering av likestillingen

Forskeren mener det er god grunn til ? tenke at kj?nnsulikhet i mentalt husarbeid bidrar til en stagnering av likestilling generelt, fordi det kan p?virke offentlig deltagelse b?de i arbeidsmarkedet og i politikken.

– Kvinner taper p? det fordi de tar sjefsrollen som organisator i hjemmet. Dette kan g? ut over deres offentlige deltakelse, som er den arenaen man opparbeider seg ?konomisk selvstendighet og velferd, sosial status og maktinnflytelse. Menn taper ogs? p? ulikheten. De blir mindre involvert i hjemmene sine, som ikke bare inkluderer ?kjedelige? oppgaver, men ogs? veldig meningsfylte aktiviteter som for eksempel omsorg for og samv?r med barn, sier Nordnes Helg?y.

Historisk sammenheng mellom det private og det offentlige

Hun understreker at sammenhengen mellom det offentlige og det private er gjennomg?ende i kvinnekampen: Dynamikker og ulikhet i hjemmet p?virker det som skjer i det offentlige.

– Det er en tydelig historisk sammenheng mellom det private og det offentlige. I dag har den sammenhengen blitt mer kompleks og nyansert – men den er der fortsatt, sier Nordnes Helg?y. ?

– Det er den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Hva tenker du b?r gj?res for ? utjevne kj?nnsulikhetene i Norge og hvorfor er det viktig?

– Jeg tror vi gj?r lurt i ? granske oss selv opp mot stadig h?yere standarder for likestilling. Det er fortsatt l?nnsforskjeller mellom kj?nnene i Norge, og det er systematisk ulik oppf?rsel p? arbeidsmarkedet ved at kvinner og menn velger ulike yrker med ulike vilk?r og arbeidstid. Og kvinner tar fortsatt hovedansvar hjemme. Det er ikke godt nok, selv om andre ligger bak oss. Mye mer forskning m? ogs? til for ? finne ut hvordan vi skal endre p? dette, sier Anna Nordnes Helg?y.

Publisert 5. mars 2025 10:31 - Sist endret 9. nov. 2025 15:03