Bakterien E.coli er den vanligste ?rsaken til urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene i verden. Mange f?r derfor antibiotika mot dette. Men den h?ye bruken av antibiotika har f?rt til at enkelte varianter av E.coli og andre bakterier er blitt multiresistente. Det vil si flere typer antibiotika ikke virker mot dem lenger, noe som begrenser hvilke muligheter man har for behandling. Dette utgj?r en stor trussel mot folkehelsa.?
– Vi ville derfor finne ut mer om hvordan nye varianter av E.coli sprer seg i befolkningen. Hvordan p?virker ulikheter i genmaterialet i disse bakteriene spredningsm?nsteret? forklarer Jukka Corander. Han er professor p? Institutt for medisinske basalfag p? UiO.
Han understreker at de i dette prosjektet ikke har sett p? de typene E. coli som for?rsaker matforgiftning, som typisk gir symptomer som oppkast, diaré og feber.
Vanskeligere ? finne ut hvor mye bakterier smitter
De siste ?rene har vi hatt flere pandemier med virus, slik som covid og svineinfluensa. Et viktig verkt?y for ? sammenligne hvor mye ulike typer av virus sprer seg, har v?rt ? regne ut s?kalte R-tall. Men dette har det ikke v?rt s? vanlig ? gj?re med bakterier, siden det er mer komplisert ? finne ut av.
– Der virusinfeksjoner typisk vil gi utslag i merkbare symptomer etter kort tid, kan bakterier som E.coli leve i m?neder i tarmen uten ? skape problemer. F?rst n?r den havner et annet sted i kroppen, for?rsaker den en infeksjon, sier professoren.
De fleste som f?r bakterien, blir ikke syke
I en ny studie i Nature Communications har forskerne for f?rste gang estimert det s?kalte R0-tallet for E.coli i et samfunn med mennesker. R0 angir hvor mange nye smittede et gjennomsnittlig individ gir opphav til i en befolkning uten immunitet og uten smitteverntiltak.?
Forskerne hentet inn data fra mange pasientpr?ver i Norge og Storbritannia, og studerte tre n?rt beslektede genotyper av E. coli. De tre typene begynte ? spre seg p? starten av 2000-tallet og alle tilh?rer samme hovedtype ST131 som ble oppdaget i ?r 2008, etter at den allerede hadde for?rsaket en global pandemi. P? grunn av den store mengden urinveis- og blodbaneinfeksjoner som ST131 for?rsaker, har den v?rt i fokus for forskning internasjonalt helt siden den ble oppdaget.
– Det vi fant ut, var at den ene typen, ST131-A, spredte seg like mye som hos enkelte virus som har hatt store utbrudd i verden, som svineinfluensa (H1N1). Det var litt overraskende. For mens svineinfluensa smitter gjennom dr?per i lufta som pustes inn, smitter ikke E.coli p? samme m?ten. Den har en litt lengre vei. Bakterien overf?res via avf?ring som har havnet p? hender og overflater, eller forurenset mat og drikke, sier Corander.?
Multiresistente E.coli spredte seg ikke like raskt?
De to andre variantene av E.coli forskerne s? p? i studien, ST131-C1, ST131-C2, st?r imot flere typer antibiotika, og regnes dermed som farligere n?r de f?rer til en infeksjon. Disse viste seg derimot ? ikke spre seg s? lett blant friske mennesker.
– Det h?res jo ut som det er en god ting, men vi s? noen andre utfordringer der, sier professoren.
Konklusjon er nemlig at de multiresistente typene av E.coli-bakterien i h?yere grad spres p? sykehus og sykehjem, hvor de sykeste oppholder seg. Der kan en infeksjon bli en stor trussel for pasientenes overlevelse, siden flere typer antibiotika ikke lenger biter p? disse bakteriene.?
Multiresistente E.coli overlever trolig bedre i ugjestmilde milj?er
Corander sier at det fremst?r som at de multiresistente bakteriene de s? p? i studien, har utviklet seg til ? bli hardf?re og overleve mye. De trosser etter alt ? d?mme bruk av desinfeksjon som det brukes mye av p? helseinstitusjoner, og har tydeligvis tilpasset seg genetisk for ? overleve i disse milj?ene.?
– Det at de multiresistente E.coli-typene ikke sprer seg like lett hos friske mennesker, tyder ogs? p? at disse bakteriene f?r drahjelp av medikamenter for ? overleve kampen mellom ulike typer av E.coli. Hypotesen er at siden innlagte pasienter ofte f?r antibiotika og andre medisiner, tar disse knekken p? de mer mottagelige bakteriene som konkurrerer mot de multiresistente E.coliene. Dermed f?r de multiresistente drahjelp til ? dominere, forklarer han.
Forskerne ?nsker ? finne metoder for ? drepe bakterier uten ? p?se p? med antibiotika
I framtiden kan vi risikere ? st? uten behandling mot infeksjoner for?rsaket av bakterier som har utviklet resistens mot livsn?dvendig antibiotika.?
– Derfor blir neste steg ? finne ut hvorfor disse variantene av E.coli har utviklet en s?nn evne til ? overleve under mer selektivt trykk, og finne den n?yaktige grunnen til at de ikke sprer seg like lett. Det m? ogs? utvikles hurtigdiagnostikk, og det blir viktig ? finne metoder for ? drepe bakteriene uten ? p?se p? med bredspektret antibiotika. I noen nye studier har for eksempel forskerne testet bruk av ultralyd p? bakterier som gjemmer seg bak biofilm. Det er et tynt lag av cellul?rt materiale som de produserer for ? beskytte seg, sier Corander.
Jukka Corander har ledet den nye studien sammen med professor Pekka Marttinen fra Aalto universitet i Finland.
Les mer:
Basic reproduction number varies markedly between closely related pandemic Escherichia Coli?
E. coli
- E. coli-bakterier finnes normalt i tarmen
- De er den vanligste ?rsaken til urinveisinfeksjon globalt
- De kan havne i blodbanene i kroppen din
- Infeksjonen kan bli alt fra mild til alvorlig
- S?rlig for de med nedsatt immunforsvar, som eldre og kreftsyke, kan det bli alvorlig
?