?Er ?pr?va? et ordentlig ord??, spurde ein niandeklasseelev p? Austlandet.
– Mange bokm?lselevar trur at a-endingar er dialekt. Ein del fryktar d?rlegare vurdering eller til og med retting fr? l?raren viss dei skriv det, seier Unn R?yneland, professor i nordisk spr?k og fleirspr?klegheit ved Universitetet i Oslo (UiO).
Ho veit meir om nordmenns spr?kvanar enn dei fleste. R?yneland er med i ei stor gruppe forskarar som nyleg granska norskbruken til ungdommar p? niande trinn ved tre ungdomsskular p? Vestlandet, Austlandet og i Nord-Noreg.
I ei veke overtok forskarane undervisinga. Dei samla inn elevane sine skuletekstar og Snapchat-meldingar, intervjua dei og gjennomf?rte mange ulike eksperiment.
Elevane skil mellom chattar, noveller og saktekstar
Saman med stipendiat Helle Nystad har R?yneland fokusert p? eit omr?de p? Austlandet der folk heller seier ?bedrifta stoppa produksjonen? enn ?bedriften stoppet produksjonen?.
– Her bruker ungdommane a-endingar i substantiv og verb n?r dei skriv til kvarandre p? Snapchat. Dei kan ogs? bruke det i noveller og forteljingar p? skulen. Men i meir formelle fagtekstar er det nesten ikkje ? finne. ?i sa at ho unngjekk det fordi ho ville ha gode karakterar, fortel Nystad, som jobbar ved H?gskulen p? Vestlandet.
Unntaka er nokre f? substantiv der a-en framleis er godt innarbeidd – som ?bygda? og ?elva?.
Bokm?lstekstar blir meir konservative
Vi tar eit raskt tilbakeblikk:
I 1938 skjedde det store endringar i norsk spr?kpolitikk. ?rsaka var ?nsket om at nynorsk og bokm?l skulle smelte saman til eit felles skriftspr?k. I bokm?l vart a-ending obligatorisk i nesten 1.000 hokj?nnsord, som ?hytta? og ?h?na?. Ein kunne ogs? velje mellom ? skrive ?han kastet ballen? eller ?han kasta ballen?.
Med tida gjekk ein bort fr? samnorskpolitikken, og p? 2000-talet vart ein del av valfridomen fjerna. Men framleis har b?de nynorsk og bokm?l mange valfrie former.
Langt fr? alle veit det, og R?yneland og Nystad ser tydeleg at dette spesielt gjeld bokm?lsbrukarar.
– Heller ikkje retteprogramma, for eksempel i Word, veit dette. Desse programma er veldig homogeniserande. Det store havet av bokm?lstekstar har blitt meir og meir einsretta og konservativt, seier R?yneland.
Sjonglerer ulike skrivem?tar med glans
P? alle dei tre skulane ser forskarane at m?ten elevane skriv p?, varierer ut fr? kven mottakaren er. Sender dei Snapchat-meldingar til venner, bruker dei ofte dialekt – her er elevane i Nord-Noreg p? topp.
S?rleg sp?rjeord og pronomen er p? dialekt: ?ka hadde dekan te middag??, for eksempel.
I tillegg kuttar ungdommane alle tre stadene ofte ?stumme? bokstavar – for eksempel ved ? skrive ?d? i staden for ?det?, bruke forlengingar (?Mmmmm?, ?!!!!!?), akronym (?lks? for ?liksom?) og innslag av engelsk (?han e clueless?).
S?rleg jentene brukar emojis (?), men meir til vaksne enn til kvarandre – fordi dei vil vere h?flege og hyggelege.
Forskarane ser likevel f? teikn til at chattinga ?ydelegg skulespr?ket, sj?lv om unntak kan finnast.
– Det er ingen tvil om at det er visse normer for skriving i chattinga, og andre i skulematerialet. Ungdommane har eit stort repertoar, seier Nystad.
Elevar i aust og nord kjenner ikkje att nynorsk
Sj?lv om mykje er likt i aust, vest og nord, er noko ogs? ulikt. For eksempel er nynorskelevane p? Vestlandet kl?pparar i bokm?l.
Elevar i aust og nord, som har bokm?l som hovudm?l, slit p? si side med ? skilje nynorskord fr? dialekt.
R?yneland synest dessutan at det er interessant ? sj? at elevane p? Austlandet, som har ei dialekt som ligg relativt n?rt skriftspr?ket, gjer dei same vurderingane som ho sj?lv gjer som nynorskbrukar idet dei tilpassar spr?ket etter m?lgruppa.
– Sj?lv sp?r eg meg ofte om nynorsk kan bli misforst?tt, stigmatisert eller m?tt med fordommar i ulike samanhengar. Elevane vi har studert, veit at dei skal bli evaluerte i andre enden, og dette er med ? styre kva ord og former dei bruker. Til og med i skuleskrivinga byter dei mellom ulike skrivem?tar, seier ho.
?Flaska? heime og ?flasken? p? skulen
?in elev fortalde at ho brukte ordet ?flaska? heime, men at ?hvis jeg hadde skrevet det p? norsk, s? tror jeg at l?reren hadde retta det som feil?.
Ei anna meinte at det ? bruke a-endingar ser tullete og useri?st ut: ?For n?r jeg snakker med en venninne, s? skal det jo v?re litt useri?st,? sa ho.
– Dette viser berre at det eksisterer ulike normer for skriving der ute, seier Nystad.
Har dei to forskarane ei bekymring, er det at ein spr?kbruk som stadig blir tilpassa mottakaren, p?verkar oppfatninga v?r om kva som er riktig og feil.
– Vi kan tenkje oss at bruken av a-formene i chattar p? Austlandet er med ? forsterke inntrykket av desse formene som dialektale. Viss det er tilfelle, kan dette vere med ? svekke a-endingane sin posisjon ytterlegare i formelt bokm?l, seier R?yneland.
Om prosjektet
Prosjektet ?Multilektal skrivekunne i oppl?ringa? (hvl.no) er finansiert av Norges 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?d, og er eit 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom fleire institusjonar. Det er leia av professor ?ystein A. Vangsnes ved H?gskulen p? Vestlandet og UiT Norges arktiske universitet.
