?Skjerm eller ikke skjerm? er blitt det store sp?rsm?let i dagens Skole-Norge. Leseforskere som er opptatt av de som strever, mener at sp?rsm?let ikke kan v?re s? enkelt.
Basert p? fersk forskning mener de at vi heller m? stille sp?rsm?lene ?skjerm for hvem?? og "til hva?". Det handler om ? skreddersy de beste undervisningsoppleggene for den enkelte elev, hvor niv?et p? leseforst?else m? v?re avgj?rende.
Oscar Skovdahl skriver doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Lesevansker og digital leseforst?else er to av hans hovedinteresser. Det er derfor naturlig at professor ?istein Anmarkrud ved samme institutt, som har lang fartstid i nettopp denne tematikken, er hans veileder. Sammen med Professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia, Spania, har de n? analysert lesedata fra over 85?000 femteklassinger i 14 ulike land.
Enkelt forklart ville de finne ut om niv?et p? leseforst?else p? papir har noe ? si for hvorvidt nettbruk i undervisningen fremmer eller hemmer videre l?ring.? Det fikk de svar p?.
For ? forst? hvorfor de valgte denne problemstillingen, og ogs? forst? funnene, er det nyttig ? f?rst forst? hva lesevansker og hva det har for konsekvenser for den som har det.?
? streve med lesing inneb?rer ? streve p? flere omr?der
De som strever med lesing er ofte b?de svakere i ordforr?d, ortografisk kunnskap og ordavkoding.
Skovdahl forklarer hva ortografisk kunnskap og ordavkoding er, og hvordan det kan p?virke leseforst?elsen:
- Ortografisk kunnskap handler om forst?elsen og bruken av regler og m?nstre i skriftspr?ket, spesielt hvordan lyder blir representert av bokstavkombinasjoner i et gitt spr?k. D?rlig ortografisk kunnskap kan p?virke lesing, ettersom personen kan ha problemer med ? gjenkjenne ord raskt og korrekt, noe som igjen kan hemme flyt og forst?else. Lav ortografisk kunnskap kan ogs? begrense personens evne til ? formidle ideer skriftlig p? en klar og presis m?te.
- Ordavkoding betyr ? gjenkjenne bokstaver, forst? hvilke lyder de representerer, og deretter sette sammen lydene for ? danne ord. Ordavkoding er grunnlaget for leseflyt. Hvis en person har problemer med ordavkodingen, vil de ofte lese sakte og ha problemer med ? lese tekst jevnt, noe som p?virker flyt og rytme. N?r mye mental energi g?r med til ? avkode ord, har leseren mindre kapasitet igjen til ? forst? og tolke innholdet i teksten. Dette kan f?re til redusert leseforst?else.
Niv?forskjeller i lesing
I internasjonale storskala-unders?kelser som PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er det vanlig ? skille mellom lav, middels, h?yt og avansert niv? p? leseforst?else. Enkelt forklart er niv?forskjellene slik:
- Elever med lav leseforst?else kan finne og finne eksplisitt og overfladisk informasjon i tekster og grafikk, trekke enkle konklusjoner fra tekster, men kan streve med ? forst? hovedpoenget og temaer hvis det ikke framkommer eksplisitt. ?
- Elever med middels leseforst?else kan forst? hovedpoenget i en tekst, men har problemer med ? forst? mer komplekse tekster og trekke dypere konklusjoner.
- Elever med h?y leseforst?else kan forst? og tolke komplekse ideer og temaer i ulike tekster. De er ogs? i stand til ? trekke mer avanserte slutninger og forst? underliggende informasjon i tekst og grafikk.
- Elever med avansert leseforst?else kan kritisk analysere og evaluere teksters innhold og struktur, med forst?else for nyanserte temaer og underliggende betydninger. De har ogs? evnen til ? trekke sofistikerte konklusjoner, og vurdere argumenter og f?ringer i tekst og grafikk.
Lav leseforst?else og digitale leseaktiviteter
S? kommer vi til funnene. Skovdahl og hans forskerteam ?nsket alts? ? grave ekstra i de lesedataene som kunne si noe om sammenhengen mellom hvilke digitale leseaktiviteter som p?virket forholdet mellom leseforst?else p? papir og p? skjerm.. De ville ogs? se om det var en sammenheng mellom niv? av digital leseforst?else og det generelle digitale undervisningsopplegg. Generelle digitale undervisningsopplegg er undervisningsaktiviteter som ikke tar sikte p? lesetrening, som for eksempel ? bruke nettbrett eler PC for skriving, eller bruke internett. ?
Funnene var solklare:
- Elever med lav leseforst?else p? papir som generelt bruker mye tid p? skjerm i undervisningen sk?rer lavere p? digitale lesepr?ver.
- Typiske digitale leseaktiviteter (f.eks. finne og lese relevant informasjon p? internett) hadde ingen sammenheng med sk?rer p? digitale lesepr?ver for elever med lav leseforst?else.
- Elever som har h?y eller avansert leseforst?else p? papir, profitterer p? typiske digitale leseaktiviteter og sk?rer h?yere p? digitale lesepr?ver. ?
– Det p? h?y tid ? velge undervisningsopplegg som fremmer l?ring for alle.
Skovdahl kommenterer funnene slik:
– Vi vet at digitale ferdigheter er viktig for alle, ogs? de som strever med lesing. Dette fordi vi alle vil m?te digitale tekster i hverdagen. Derfor er det nyttig for alle elever ? trene p? lesing, b?de i b?ker og p? nett. Men det er viktig ? v?re skille mellom ren digital lesetrening, og generelle digitale undervisningsopplegg. Vi m? huske p? at det i hvert klasserom sitter minst tre elever som strever med lesing. Hvis l?reren velger mange digitale aktiviteter i undervisningen, v?re seg det er individuelle oppgaver eller 澳门皇冠体育,皇冠足球比分soppgaver, kan det p?virke disse tre elevene negativt.
Skovdahl mener at dette b?r v?re en ?ye?pner for alle l?rere, p? alle trinn.
– Har du lesevansker, s? har du det hele livet. Og skal vi ha en skole for alle er det p? h?y tid ? velge undervisningsopplegg som fremmer l?ring for alle.
Skovdahl utdyper:
?–? Det ? lese digitalt er i utgangspunktet ikke noe annerledes enn ? lese tekster i mer tradisjonelle formater som b?ker. Men i dag s? har evnen til ? effektivt kunne finne relevante og troverdige kilder p? Internett blitt en avgj?rende ferdighet for aktivt medborgerskap. Denne ferdigheten er p? mange m?ter et uttrykk for ganske avansert bruk av lesing. Det er ?penbart like viktig at elever med lesevansker l?rer seg dette som deres medelever, men veien dit for de med lesevansker preges av st?rre behov for st?tte og oppf?lging av l?reren.
Kilde
?
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
?