Tilbakemeldinger fra l?rer til elev, er en stor del av skolehverdagen. Elevene skal vite hva de mestrer i hvert fag, og f? veiledning om hvordan de kan arbeide videre for ? utvikle seg faglig. Hver tilbakemelding skal fremme l?ring og l?relyst.
Det betyr at hvordan en tilbakemelding gis, kan v?re avgj?rende for elevens utvikling og motivasjon. Det siste en l?rer ?nsker er at tilbakemeldingen virker mot sin hensikt og gj?r eleven demotivert.
Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, har sammen med Siv M. Gamlem, professor ved Institutt for pedagogikk ved H?gskolen i Volda, gjort en systematisk kunnskapsoppsummering p? hva forskning sier om l?reres tilbakemeldinger til elever.
Elever i aldersgruppen 10-16 ?r
For ? forst? hvordan tilbakemeldinger oppfattes og brukes av elever, bestemte forskerne seg for ? se p? aldersgruppen 10-16 ?r.
– Dette er en periode med stor kognitiv, emosjonell og sosial utvikling. Tilbakemelding i denne overgangsperioden fra grunnskole til ungdomsskole er ogs? kritisk for ? tilpasse seg nye l?ringsmilj?er og forventninger, forteller Brandmo.
?
Forskerne s? et behov ? systematisere resultater fra forskning p? denne aldersgruppen, siden det ikke tidligere har blitt gjort.
–? Systematiske kunnskapsoversikter er viktige, fordi vi b?de f?r en oversikt over hvilke resultater som finnes, og kan analyse det videre, fortsetter Brandmo.
Etter s?k i flere databaser og en grundig gjennomgang over forskningen p? feltet, alt etter en streng internasjonalt anerkjent prosedyre, ble 96 studier fra ulike deler av verden inkludert. Disse kan til sammen si noe om hva som faktisk fungerer for elever mellom 10-16 ?r, og hva som p?virker l?ringsresultatene.
–? Vi s? p? hva slags utbytte elevene fikk av tilbakemeldinger fra l?rerne, hvilke faktorer som p?virker elevenes prestasjoner og hvilke faktorer som var viktigst.
Slik kan tilbakemeldingene ha en positiv innvirkning p? elevenes prestasjoner, selvbilde, motivasjon og engasjement
- Innholdet og kvaliteten p? l?rerens tilbakemeldinger er de viktigste faktorene for elevenes prestasjoner. En tilbakemelding b?r v?re tilpasset den enkelte elev, informativ og n?yaktig, gis p? riktig tidspunkt og handlingsorientert, alts? gi konkrete r?d om hva eleven kan gj?re.
- Elevenes forst?else av innholdet i tilbakemeldingene kan v?re en utfordring. Mange l?rere tror de er klare i sine tilbakemeldinger og er blitt forst?tt, men mange elever rapportere likevel at de ikke forst?r hva de skal gj?re med dem.
- Ros og generell oppmuntring kan ha en positiv effekt p? motivasjonen til elevene, men synes ? ha mindre direkte innvirkning p? prestasjonen.
- Korrigerende tilbakemelding b?r balanseres med veiledning om forbedring. For elever som ligger under forventet niv?, kan moderate forventninger fra l?reren p?virke b?de motivasjon og prestasjoner.
- Prosessorientert tilbakemelding, alts? fokus p? hvordan elevene skal jobbe for ? forbedre sin egen prestasjon, uten sammenligning med medelever, fremmer elevers selvbilde og ogs? prestasjonen videre.
- Tilbakemeldinger som er tilpasset elevenes egne m?l: positiv tilbakemelding fremmer engasjement, mens negativ tilbakemelding kan ?ke unng?elsestendenser.
- Hard kritikk og negativ tilbakemelding er ?deleggende for elevenes motivasjon og engasjement.
- L?rerens engasjement i tilbakemeldingsprosessen ser ut til ? v?re viktig for elevenes engasjement og oppf?lging av tilbakemelding, sammen med tillit og respekt i forholdet mellom elev og l?rer.
- Dialogisk tilbakemelding kan ogs? ?ke elevenes engasjement, og dette anses som nyttig for ? klargj?re og utdype budskapet i tilbakemeldingen, noe som ?ker elevenes forst?else.
- Skreddersydde tilbakemeldinger: Kj?nn, prestasjonsniv? og elevers selvbilde kan p?virke hvordan elever tar imot og responderer p? tilbakemeldinger. Det er derfor viktig ? skreddersy tilbakemeldingen til den enkelte elev. Elevens kunnskapsniv? p?virker ogs? elevenes forst?else av tilbakemeldingen. Studien indikerer ogs? at gutter og jenter oppfatter tilbakemeldinger forskjellig, men forskerne vet ikke om forskjellen ligger i hvordan de oppfatter og tolker den, eller om de faktisk mottar ulike tilbakemeldinger.
- Klassemilj?et: Tilbakemelding kan ogs? indirekte p?virke klassemilj?et gjennom elevenes atferd.
Brandmo oppsummerer funnene slik:
– Funnene viser at h?y kvalitet p? tilbakemelding, skreddersydd til den enkelte elev, og handlingsorientert tilbakemelding kan ha en positiv innvirkning p? elevenes prestasjoner, motivasjon og engasjement. P? den andre siden kan negativ eller vag tilbakemelding f?re til demotivasjon og unng?elsesadferd.
Brandmo understreker ogs?, at siden elevene foretrekker direkte og skreddersydd tilbakemelding, blir tillit i l?rer-elev-forholdet avgj?rende for effektiv bruk av tilbakemeldinger.
Kilde
Fakta om Systematisk kunnskapsoppsummering
(generert av ChatGPT og godkjent av forsker)
En systematisk kunnskapsoppsummering (ogs? kalt systematisk litteraturoversikt eller systematic review p? engelsk) er en forskningsmetode som brukes for ? samle inn, vurdere og oppsummere all tilgjengelig forskning om et bestemt sp?rsm?l eller tema, p? en strukturert og etterpr?vbar m?te. M?let er ? gi et helhetlig og p?litelig bilde av hva forskningen sier.
Hovedtrekk ved en systematisk kunnskapsoppsummering:
- Tydelig problemstilling: Starter med et klart definert forskningssp?rsm?l, ofte formulert ved hjelp av rammeverk som PICO (Populasjon, Intervensjon, Comparator, Outcome).
- Systematisk s?kestrategi: Det utf?res et omfattende og dokumentert s?k i relevante databaser for ? finne all forskning som er relevant for sp?rsm?let – b?de publisert og upublisert.
- Inklusjons- og eksklusjonskriterier: Det settes klare kriterier for hvilke studier som skal inkluderes eller utelukkes, basert p? f.eks. type studie, deltakere, utfallsm?l eller metode.
- Kritisk vurdering av studiene: De inkluderte studiene vurderes for kvalitet og risiko for systematiske skjevheter (bias).
- Dataekstraksjon og syntese: Informasjon fra studiene samles ut, og resultatene oppsummeres – enten narrativt (beskrivende) eller kvantitativt gjennom en metaanalyse.
- Transparens og reproduserbarhet: Hele prosessen skal v?re godt dokumentert slik at andre kan etterpr?ve fremgangsm?ten og vurderingene.
Form?l:
- ? gi beslutningstagere, fagpersoner og forskere et p?litelig grunnlag for videre arbeid, praksis eller forskning.
- ? identifisere kunnskapshull og behov for fremtidig forskning.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer brukes ofte i medisin, helsefag, utdanning og samfunnsvitenskap, men metoden kan benyttes i de fleste fagfelt.
Les mer
Forskerprofilen: – Forh?pentligvis kan forskningen min bidra til ? gj?re livet litt bedre for noen
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
?