P? Politih?gskolen kan politi i dag ta videreutdanning innen etterretning. I emnet Innf?ring i etterretningsfaget blir l?ringsm?lene beskrevet som f?lger:
?Etterretning inneb?rer systematisk innsamling, analyse og vurdering av informasjon om personer, grupper og fenomener. M?let med utdanningen er ? ?ke kompetansen innen forst?else, produksjon og bruk av etterretning, og dermed styrke politiet som en kunnskapsbasert organisasjon.?
For en lekperson kan dette virke litt underlig.?
Hva er egentlig forskjell p? begrepet ?etterretning? som det blir brukt i hverdagsspr?ket og hvordan politiet bruker det? Er ikke etterretning noe alle politifolk driver med, og b?r l?re som del av grunnutdanningen?
–?Jo, man kan godt si at etterretning er noe alle politifolk driver med, men etter at begrepet etterretning i ?kende grad ble tatt i bruk fra ?rtusenskiftet om en praksis som kan spores langt tilbake i politihistorien, har det allikevel vokst fram et inntrykk av at dette er noe nytt og s?regent, forteller Heidi Mork Lomell,?professor i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Etterretningsdoktrinen, som ble vedtatt i 2014, definerer etterretning som ?en styrt prosess, best?ende av systematisk innsamling, analyse og vurdering av informasjon om personer, grupper og fenomener for ? danne grunnlag for beslutninger?.
– Ved ? ta utgangspunkt i denne definisjonen heller enn begrepet etterretning, finner vi at polisi?r etterretning har v?rt en del av politiets virksomhet helt fra oppstarten, forteller Lomell.
Etterretning i et historisk perspektiv
Sammen med professor ved Politih?gskolen, Birgitte Ellefsen, har hun unders?kt n?r, hvordan og hvorfor begynte politiet ? samle, analysere og vurdere informasjon om personer, grupper og fenomener. De har villet finne ut av hva kunnskapen ble benyttet til, og n?r og p? hvilke m?ter slike aktiviteter ble definert som bestanddeler i en etterretningsvirksomhet.
Forfatterne skriver at ?I politiforskningen er det vanlig ? hevde at idealet om ? arbeide kunnskapsbasert ble introdusert i politiet ved ?rtusenskiftet ... og at det var f?rst etter dette at etterretning ble tatt i bruk for ? danne beslutningsgrunnlag for operasjonell eller strategisk styring av politiarbeid generelt?.
– V?r gjennomgang viser at allerede p? midten av 1800-tallet omfavnet politiet et ideal om kunnskapsbasert styring, men de brukte andre ord for ? beskrive idealet. Siden da har politiet samlet og systematisert informasjon i registre, og med utgangspunkt i disse har det blitt produsert kunnskap som har blitt lagt til grunn for b?de taktiske, operasjonelle og strategiske beslutninger, forteller Ellefsen.
Navne, Vilkaar og ?rinde og hvad Sted og Land de hidkomme
I stedet for ? g? tilbake til ?rtusenskiftet, viser Ellefsen og Lomell at en b?r g? tilbake i alle fall 200–300 ?r i tid. Systematisk informasjonsinnhenting og rapportering om personer og grupper som kunne true rikets sikkerhet har v?rt en politioppgave helt siden de f?rste norske politimesterembetene ble etablert p? slutten av 1600-tallet.
If?lge kong Frederik IVs politiforordning av 1701, skulle politimesteren rapportere om alle som ut?vde ?fremmed og forbuden Religion?, herunder ?J?der … Tatere og andre uchristne Personer?. Politimesteren skulle v?re s?rlig oppmerksom p? ?Fremmede? som kunne v?re ?Speidere? [spioner] eller ha andre ulovlige hensikter, og at alle som drev losjivirksomhet leverte en ?Fortegnelse? over gjestenes ?Navne, Vilkaar og ?rinde og hvad Sted og Land de hidkomme?. Ogs? etter 1814, da Norge ble et konstitusjonelt monarki, skulle politiet holde ?mist?nkelige og farlige Personer? under oppsyn og v?re s?rlig oppmerksom p? ulovlige folkeforsamlinger, ?sammen-rottelser?, hemmelige selskaper, tyvebander og sig?ynere som truet ?Staten selv?.
Lomell og Ellefsen viser i sin artikkel hvordan etterretningsarbeid i politiet har v?rt rammet inn og blitt formet av statens skiftende politiske f?ringer.
– I politiets ?rsrapporter ser vi at et profesjonelt etterretningsapparat ble etablert lenge f?r offisielle policy-dokumenter begynte ? snakke om etterretning. Det er alts? snakk om en fagutvikling som startet i praksisfeltet, av fagfolk som hentet inspirasjon fra internasjonale 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere i bekjempelsen av narkotika og organisert kriminalitet, forteller Lomell.
Det ble etablert egne avsnitt i etterforskningsavdelingene som var dedikert til denne fagutviklingen, kalt spaningsavsnitt og senere fra 1982: etterretningsavsnitt. Forebygging var ikke et eksplisitt form?l for fagutviklingen de f?rste ti?rene, men forfatterne finner eksempler p? at metodeutvikling innen lokalorienterte forebyggingstiltak ogs? inneholdt elementer av polisi?r etterretning.
Gamle idealer og praksiser i politiet i ny innpakning
Fra ?rtusenskiftet skjedde en endring i styringsdokumentene, b?de i retning av ?kte forventninger om forebygging av kriminalitet, men ogs? at etterretning og strategisk analyse i ?kende grad knyttes til behovet for beslutningsst?tte og idealet om kunnskapsbasert politiarbeid.
– Det vi ser er at etterretning f?r utvidet nedslagsfelt i politiet. Fra f?rst og fremst ? v?re knyttet til etterforskning, ble det til det altomfattende men diffuse kravet om forebygging som politiets prim?rstrategi, forteller Lomell.
– I praksis har politiet drevet med etterretningsvirksomhet lenge f?r dette ble satt p? dagsorden p? politisk niv?. Ny teknologi, som IT-verkt?y, har muliggjort utvikling av stadig mer komplekse registre, analysemetoder og systemer for informasjonsutveksling, men det var alts? f?rst n?r man gikk over til digitale registre og analyseverkt?y at politiet begynte ? kalle sin kunnskapsproduksjon for ?intelligence? og deretter ?etterretning?, forteller Ellefsen.
Om prosjektet
Heidi Mork Lomell og Birgitte Ellefsen deltar i forskningsprosjektet Digitalisering og privatiserte kunnskapsregimer i kriminalpolitikken (CRIMKNOW). Prosjektet er finansiert av Norges 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?d.
Prosjektet ser blant annet p? hvilke konsekvenser privatiserte kunnskapsregimer har for befolkningens mulighet til ? f?re demokratisk kontroll i form av innsyn i beslutningsgrunnlaget bak politiske reformer og innen justissektoren.