En ny studie av spr?kmilj? og spr?kferdigheter hos flerspr?klige barnehagebarn viser store forskjeller innad i en gruppe som ofte har blitt sett under ett.
– Med denne kunnskapen er det lettere ? m?lrette innsatsen og gi tilpasset spr?kst?tte til dem som trenger det, sier en av forskerne bak studien.
Forskerne finner at spr?kmilj?et i hjemmet henger sammen med ferdighetene i morsm?let og i norsk, men sammenhengene er kanskje annerledes enn du tror:
- De beste norskferdighetene finner forskerne hos de barna som bruker mest morsm?l hjemme, som har m?dre med kortest botid i Norge, men som har flest barneb?ker p? begge spr?k.
- Barnas ferdigheter i morsm?let varierer mye mer enn ferdighetene deres i norsk. En av gruppene kan v?re p? vei til ? miste morsm?let sitt.
Stor variasjon i spr?klig hjemmemilj?
Forsker Siri Steffensen Bratlie og kollegene hennes unders?kte spr?kmilj?ene hjemme hos 320 flerspr?klige barnehagebarn i levek?rsutsatte bydeler i Oslo. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en er en del av prosjektet Spr?ksterk.
Les ogs?: Tusenvis av barnehagebarn f?r spr?kst?tte etter forskningsprosjekt
Forskjellene de fant, grupperte seg p? en slik m?te at forskerne kunne se et m?nster av forskjeller flerspr?klige barn imellom.
Dette nyanserer tidligere forskning som i all hovedsak har sett disse som én gruppe.
– Noen av familiene i studien snakket nesten bare morsm?let, andre snakket mest norsk. Det varierte ogs? veldig hvor mange barneb?ker de hadde, sier Bratlie som er f?rsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk p? Universitetet i Oslo.
Forskerne unders?kte hvor mye norsk og morsm?l ble brukt, og hvor mange barneb?ker familiene hadde hjemme.
Dette er de tre gruppene forskerne fant
- Barna i gruppe 1 snakket mer norsk enn morsm?l med foreldrene sine, og hadde flere barneb?ker p? norsk enn p? morsm?let. M?drene hadde i snitt lengst botid i Norge. Disse barna hadde de nest h?yeste norskferdighetene, men s?pass lave morsm?lsferdigheter at de kan tenkes ? slutte ? bruke det etter hvert.
- Barna i gruppe 2 snakket mer morsm?l enn norsk med foreldrene sine, og de hadde f?rre norske barneb?ker enn de andre barna. Disse hadde klart bedre morsm?lsferdigheter enn barna i gruppe 1, men lavere norskspr?klige ferdigheter enn gjennomsnittet av alle barna.
- Barna i gruppe 3 snakket minst norsk, og mest morsm?l, med foreldrene sine. De hadde klart flest barneb?ker p? morsm?let sitt, men ogs? flere barneb?ker p? norsk enn de andre barna. M?drene hadde i snitt kortest botid. Barna hadde klart bedre morsm?lsferdigheter enn barna i gruppe 1, og noe bedre norskspr?klige ferdigheter enn begge de to andre gruppene.
Morsm?l g?r ikke p? bekostning av norsk
Gitt de store forskjellene i spr?klig hjemmemilj?, var forskjellene i barnas norskferdigheter p?fallende sm?. Det var for eksempel liten forskjell mellom norskferdighetene til barna som snakket henholdsvis mest og minst norsk med foreldrene sine.
Med andre ord:
– Morsm?lsbruk g?r ikke p? bekostning av norskferdigheter, og det er ingen grunn til ? frar?de foreldre ? bruke morsm?let hjemme, sier Bratlie.
–?Familien b?r bruke det eller de spr?kene som kjennes naturlig for dem ? bruke, legger hun til.
Fra f?r vet forskerne at morsm?let er viktig i seg selv, og de har derfor unders?kt morsm?lsferdighetene mer grundig enn det som er vanlig i studier av flerspr?klige barn.
– Morsm?let er ofte sentralt for trygg tilh?righet og god psykisk helse. I tillegg kan gode morsm?lsferdigheter gj?re det lettere ? l?re norsk som andrespr?k, forklarer Bratlie.
Det er for eksempel lettere for barnet ? l?re det norske ordet ?foss? hvis det allerede har et morsm?lsord og et bilde i hodet av stedet der elva faller fritt. Har barnet utforsket og snakket om naturen p? morsm?let, er det bedre rustet for naturutforsking i barnehagen.
P? samme m?te kan boklesing p? morsm?let ruste det flerspr?klige barnet for boklesing, abstrakt tenkning og samtaler utenfor her-og-n? i barnehagen eller p? skolen.
– Overser man morsm?let, overser man det som kan v?re en viktig del av barnets spr?kferdigheter, legger forskeren til.
Kvaliteten p? morsm?let har noe ? si
Og det er ikke bare mengden morsm?l barnet m?ter, som betyr noe. Kvaliteten p? spr?ket har ogs? betydning, forklarer Bratlie:
– De barna som l?rer et mer avansert morsm?l, med variert ordforr?d og setningsoppbygging, vil ha en fordel n?r de skal l?re norsk.
Barna i gruppe 3 ser ut til ? ha denne fordelen. Hjemmemilj?et deres inneholder barneb?ker p? norsk og p? morsm?let, og de har gode ferdigheter i begge spr?kene.
Til sammenlikning har barna i gruppe 2 – som snakker mye morsm?l, men har langt f?rre barneb?ker hjemme – et betydelig mindre ordforr?d.
Studien bekrefter dermed noe som er godt kjent for spr?kforskere: Antall b?ker i hjemmet sier mye om hvordan barnets spr?k stimuleres.
Boklesing ?pner nemlig for et engasjert og lyttende samspill mellom barn og voksne, og det f?r oss til ? bruke andre ord og setninger – et rikere og mer abstrakt spr?k – enn vi gj?r i vanlig dagligtale.
– Barnehageansatte og andre fagpersoner b?r derfor st?tte foreldrene i deres morsm?lsbruk og gjerne oppmuntre til boklesing eller muntlig historiefortelling p? morsm?let, sier Bratlie, f?r hun legger til:
– Foreldrene b?r ikke st? alene med ansvaret for morsm?let.
Les ogs?: Foreldre澳门皇冠体育,皇冠足球比分 gir bedre spr?kutvikling?
Noen har lite morsm?l ? bygge p?
Selv om de aller fleste foreldrene i studien oppga at de ?nsket at barna skulle beherske morsm?let, hadde barna i gruppe 1 betydelig lavere morsm?lsferdigheter enn de andre. De bruker morsm?let s?pass lite at det kan tenkes ? g? tapt.
– I noen familier kan det v?re en naturlig utvikling, for eksempel hvis foreldregenerasjonen har vokst opp med norsk som sitt mest brukte spr?k. Hver familie m? selv vurdere hvor viktig det er for dem ? opprettholde morsm?let, sier Bratlie.
Uansett vil disse barna i langt mindre grad kunne bruke morsm?let som ressurs n?r de utvikler andrespr?ket norsk.
Forskeren utdyper:
– Og dette er en p?minnelse om at de barnehageansatte b?r sp?rre foreldrene om morsm?lsutviklingen til barna, i stedet for ? anta at morsm?let er en velutviklet ressurs barna kan bygge p?.
Podkast-tips: Spr?ksterk-prosjektleder om st?tte til flerspr?klige barnehagebarn?
Noen vil klare seg fint uten ekstra st?tte
M?nstrene av forskjeller mellom flerspr?klige barn gir en pekepinn om hvilke barn som trenger hvilken st?tte. For eksempel er det sannsynlig at mange barn i gruppe 3 vil kunne utvikle sine spr?k uten spesiell tilrettelegging.
Disse forskjellene mellom flerspr?klige barn kommer ikke fram i studier der man ser dem som én gruppe og sammenlikner dem med barn som har norsk som eneste spr?k.
Forskeren forklarer:
– N?r vi heller sammenlikner flerspr?klige barn med hverandre, som i denne studien, finner vi undergrupper som nok vil ha ganske ulikt behov for st?tte i barnehage og skole.
– Med denne kunnskapen er det lettere ? m?lrette innsatsen og gi tilpasset spr?kst?tte til dem som trenger det.
Les ogs?: Nye funn om emosjonell st?tte og l?ringsst?tte i Oslo-barnehager?
Referanse
Siri Steffensen Bratlie mfl. “Home literacy environment, language use, and proficiency: Bilingual profiles in young learners”. Artikkel i tidsskriftet Journal of Applied Developmental Psychology, 2025. https://doi.org/10.1016/j.appdev.2024.101728