Foreldre med lav inntekt er like gode foreldre som andre

Lavinntektsfamilier blir ofte framstilt som mer belastende for barns utvikling, men en ny rapport viser at foreldre uten arbeid eller med lav inntekt er like gode foreldre som andre foreldre.

Stores?ster stimulerer minstens spr?kutvikling

Urettmessig fremstilt. Familier med lav inntekt beskrives ofte som vanskeligere for barns oppvekst, men de f?r skryt i ny rapport, som viser at de er mer emosjonelt st?ttende enn de med h?y inntekt. Foto:?Amanda Falkman Frkn Falkman AB/ Johner/ NTB Scanpix

Av Svein Harald Milde, Psykologisk institutt
Publisert 28. okt. 2025

– Kunnskap om hva som er viktig for barn, betydningen av oppmerksomhet, kj?rlighet og ? lytte til barns f?lelser er utbredt i Norge, sier Egil Nygaard ved Psykologisk institutt, UiO.

Han har ledet arbeidet med rapporten ?Foreldrepraksis i Norge?, der forskerne har unders?kt hvordan over 5000 norske foreldre er sammen med barna sine, p? oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

De fleste vil barnets beste

Et overordnet funn er at foreldre i Norge, p? tvers av demografiske forhold som kj?nn, kultur, arbeidssituasjon og ?konomi, stort sett benytter foreldrestiler preget av st?tte og varme.

– Vi har et sterkt fokus p? barn og deres behov gjennom for eksempel foreldrepermisjonsrettigheter.

– Vi er opptatte av kvalitet og tilgjengelighet i barnehager, samt likestilte rettigheter mellom kj?nnene med hensyn til omsorg av barn, fortsetter Nygaard.

Han tror de aller fleste foreldre ?nsker seg det beste for sine barn og fors?ker derfor ? oppfylle dette.

Fordommer st?r for fall

Foreldrepraksisen beskrevet i rapporten var ogs? sv?rt lik p? tvers av inntekt, arbeidssituasjon, utdannelse og foreldrenes f?deland.

– Derfor b?r vi v?re forsiktige med ? generalisere hvordan foreldre ut?ver sin foreldrerolle basert p? sosio?konomiske forhold, understreker Nygaard og utdyper

– For eksempel vil foreldre f?dt i utlandet, som kan tilstrekkelig norsk til ? v?re med i v?r studie, og som har tillit til offentlige institusjoner og forskere som oss, ofte tilegne seg liknende normer og kunnskap, og kan ut?ve sin foreldrerolle p? tilsvarende m?ter som norskf?dte foreldre.

Egil Nygaard
Egil Nygaard: Har levert sluttrapport fra prosjektet "Foreldrepraksis i Norge" til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Foto: Tron Trondal/ UiO

Foreldrestress ugunstig for barna

Et annet hovedfunn settes i forhold til foreldrestress. I rapporten henger foreldrestress sterkt sammen med d?rligere livskvalitet og mer atferdsproblemer hos barna.

– Vi finner at foreldrestress er sterkt relatert til foreldrestiler som inneb?rer avvisning, kaos og uenigheter. N?r foreldre er stresset, kan det bli mindre tid og energi til positive f?lelser og kommunikasjon. Det kan v?re vanskeligere ? holde tydelige regler og grenser, og samspillet i hverdagen kan oftere oppleves mer som en maktkamp enn 澳门皇冠体育,皇冠足球比分, opplyser Nygaard.

Foreldrestress forklarer han med at foreldre f?ler at de ikke har s? mye tid og energi som de tenker barna har behov for, at barna er opphav til en f?lelse av stress, at de er mye alene med barna og f?ler seg overveldet av ansvaret de har som foreldre.

Dette kan, if?lge Nygaard, f?re til at mamma og/ eller pappa viser mindre positive f?lelser under samv?ret med barna enn andre foreldre sier at de gj?r.

Fulltidsjobb gir foreldrestress

Fulltidsarbeidende foreldre rapporterte ? v?re noe mindre emosjonelt st?ttende overfor barna enn foreldre uten arbeid.

– Jeg tror det er naturlig at foreldre som arbeider full tid opplever en tidsklemme som kan bidra til foreldrestress i hverdagen, sier Nygaard.

Samtidig legger han vekt p? at mange faktorer over tid spiller en rolle for barns utvikling.

– B?de ?konomi og tid kan medvirke til foreldrestress. Derfor er det ikke bare fordeler av ? jobbe fulltid. N?r det er snakk om tidsklemme, trenger vi kanskje ikke lenger ? sette likhetstegn mellom h?y sosio?konomisk status og tidsklemme, men heller se p? sammenhengen mellom fulltidsjobb og tidsklemme.

Foreldrestiler og foreldrepraksis

Rapporten Foreldrepraksis i Norge kategoriserer foreldrepraksis og foreldrestiler langs fire overordnete akser:

  • Varme mot avvisning
  • Struktur mot kaos
  • Autonomi mot uenigheter
  • Emosjonsst?ttende mot ikke-st?ttende

Mer fleksibilitet i hverdagen

Hva som kan gj?res for ? dempe foreldrestresset og gi barn enda bedre utviklingsk?r, har Nygaard gjort seg noen tanker om.

Blant annet peker han p? at vi i Norge har lagt til rette for at foreldre skal kunne kombinere arbeid og foreldrerolle, for eksempel via foreldrepermisjon, barnehager og skolefritidsordninger.

– Jeg tenker det er viktig at vi videreutvikler slike tiltak.

Han nevner ogs? at det er ganske h?ye forventninger i samfunnet til hvordan foreldre skal ut?ve sin rolle.

– Vi kan sp?rre hvor store konsekvensene egentlig blir om foreldre ikke oppfyller alle forventningene. Det er naturlig at foreldre er mennesker som kan v?re stresset, har egne f?lelser og ikke alltid f?lger opp barna s? godt som de selv ?nsker.

– Barn ikke bare t?ler, men har kanskje bra av naturlig variasjon hos de n?rmeste rundt seg, avslutter professoren.

Publisert 28. okt. 2025 12:28 - Sist endret 7. nov. 2025 11:06