Vi har lagt bak oss historiens mest konservative skolevalg, som ogs? ble det mest kj?nnspolariserte.
I denne episoden av Universitetspodden fra Universitetet i Oslo (UiO) snakker vi med samfunnsfagdidaktiker Nora Elise Hesby Mathé, som har studert unges holdninger til politikk, og f?rstegangsvelger Sigurd om unges politiske engasjement.
Ble sakte, men sikkert dratt i konservativ retning
Sigurd beskriver seg selv som ?hobbyinteressert? i politikk og f?lger med p? det meste som skjer i nyhetsbildet. B?de sosiale medier og en periode med sosial isolasjon spilte en avgj?rende rolle i hans politiske dannelse.
Interessen for politikk startet i en periode da 19-?ringen hadde mye fritid.
– Det var vel i rundt niende klasse p? ungdomsskolen. Jeg ble sosialt isolert p? grunn av helseproblemer. Jeg var mye p? nett og hadde mye fritid ? bruke, forteller han.
I denne perioden gamet han en del og s? mye p? YouTube. Sosiale medie-algoritmer utnyttet isolasjonen og interessene hans.
– Det skjedde sakte, men gjennom algoritmer og de interessene jeg hadde, som var veldig dominerte av h?yrevridde profiler, ble jeg dratt mer og mer i en konservativ retning, sier Sigurd.
Starter med humor
Innholdet han ble eksponert for var ofte basert p? humor og mannsdominerte ?self-improvement?-r?d.
– Noe av det var bra. Jeg begynte ? trene og fikk en bedre kropp, sier Sigurd.
Problemet var at de politiske holdningene, som i stor grad var kvinnefiendtlige og uvitenskapelige, kom snikende med p? kj?pet.
– Jeg hadde egentlig ikke s? sterke politiske meninger, og jeg hadde ikke noe grunnlag for det jeg mente, innr?mmer han i dag.
Forsker Nora E. H. Mathé ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning ved UiO bekrefter at sosiale medier har en massiv innflytelse p? unge:
– Vi vet at sosiale medier spiller en utrolig viktig rolle i unges liv. Voksne rundt ungdommene, om det er l?rere eller foreldre, b?r v?re nysgjerrige p? hva de driver med p? nett og hvilke stemmer de m?ter der, sier hun.
Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, ogs? hun ved UiO, har forsket p? hvordan dagens teknologi f?rer til ekkokamre der konspirasjonsteorier er pakket inn i internettreferanser og rasistisk humor.
– Vi snakker om mange tusen brukere som er innom ulike forum og sosiale medier, hvor konspirasjonsteorier og rasisme, kvinneforakt, muslimsk fiendtlighet og antisemittisme, hele listen med hat, produseres og spres, sa Thorleifsson til TV2 tidligere i h?st.
St?rst fokus p? fag i klasserommet
Men hvordan m?ter l?rere polariserende tendenser og unge menneskers politiske engasjement og dannelse i klasserommet?
– L?rernes jobb er f?rst og fremst ? ha et fokus p? faglig innhold i samfunnsfag, det vil si fagkunnskap og ferdigheter. Men de skal koble faget med elevenes erfaringer og engasjement. De jobber for eksempel med kunnskap om politikk og valg, sier hun.
Samtidig vet klasseromsforskere at det foreg?r mye diskusjon i norske klasserom, ogs? om dagsaktuelle saker som l?rerne og elevene selv tar med seg inn i klasserommet.
– Det er en m?te ? m?te elevers engasjement p? skolen, sier Mathé.
– Dagens l?replan er ikke retta spesielt mot politisk interesse eller engasjement, men mot medborgerskap og samfunnsdeltakelse i bredere forstand, sier hun.
Vendepunktet: et mer sosialt liv
I dag er Sigurd trygg p? verdiene sine og ?pen om den politiske reisen sin med venner.
Vendepunktet kom da han klarte ? bryte ut av isolasjonen. ? snakke med folk p? en vanlig m?te viste at mye av det han hadde h?rt fra ekstreme, konservative nettprofiler rett og slett ikke stemte med virkeligheten.
– Jeg opplevde at det ? snakke med og v?re med folk p? en helt vanlig m?te gjorde at mange av de tingene jeg h?rte fra konservative profiler ikke stemte om sosiale relasjoner. N?r det gjelder jenter og kvinner, for eksempel, sier han.
19-?ringens historie understreker viktigheten av felles arenaer. Forsker Hesby Mathé p?peker at skolen har et stort potensial her.
– Klasserommet er en kjempeviktig felles arena og kan v?re en sterk motvekt til de fragmenterte og algoritmestyrte sosiale mediene, sier hun.
Les mer
Mathé, N. E. H., Gudmundsdottir, G. B., & Brevik, L. M. (2025). These unscripted moments: Digital competence in the teaching of Russia's invasion of Ukraine. Teaching and Teacher Education: An International Journal of Research and Studies, 162, 105062.
Mathé, N. E. H. & Sandahl, J.?(2023).?Between the lifeworld and academia: Defining political issues in social science education.?Journal of Social Science Education, 22(3).
Skolevalgunders?kelsen (1989-2025)?
Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverand?r, Christopher Ongre, A., Jentoft, C. H., Arnesen, S., Bergh, J., Broderstad, T. S., Nordb?, ?. D., Winsvold, M. S., & Zinober, I. (2025).?Skolevalget 2025, sp?rreskjemaunders?kelse blant elever?(Versjon 1) [Datasett]. Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverand?r.
Den internasjonale ICCS-studien (2022)
Storstad, O., Caspersen, J., & Wendelborg, C. (Eds.). (2025). Unge medborgere i en ny tid: Den internasjonale demokrati-og medborgerskapsstudien i skolen (ICCS 2022).
Thorleifsson, Cathrine (2022). “From cyberfascism to terrorism: On 4chan/pol/ culture and the transnational production of memetic violence”, Nations and Nationalism, s. 286-301.