– Offentlige videreg?ende skoler i hovedstadsomr?det preges av en markedstenkning der de konkurrerer om flere elever og h?ytpresterende elever. De blir m?lt p? hvordan elevene gj?r det p? nasjonale pr?ver, eksamen og hvor mange de uteksaminerer.
Det sier Dag Yngve Dahle. Han er f?rsteamanuensis ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS). Dahle har unders?kt hvordan videreg?ende skoler markedsf?rer seg selv i sosiale medier.
Privilegerte og ?rverdige skoler
Skolene Dahle har forsket p? kan i hovedsak deles i tre: de privilegerte, som har mange og gode s?kere til programmet for studiespesialisering, de marginaliserte, som har f? s?kere og lav eller ingen karaktergrense for ? komme inn. Og de som er midt p? treet.
– Noen av skolene velger ? v?re offensive i sosiale medier for ? tiltrekke seg enda flere s?kere. De bruker elitistiske ord som ?ambisi?s?, ?v?re elever har toppresultater? og fremhever at elevene ved skolen f?r priser. P? denne m?ten gir disse skolene egentlig uttrykk for at de er mer attraktive enn andre skoler?, forteller Dahle.?
Med et par unntak er dette skoler som allerede er blant de mest popul?re.? Andre skoler er ikke like offensive.
? Gamle, ?rverdige skoler ?hviler p? laurb?rene? og p? sitt gode navn og rykte. De trenger rett og slett ikke gj?re s? mye for ? fremst? som attraktive. ?
Marginaliserte skoler
Flere av skolene er i det Dahle kaller en marginalisert posisjon, som betyr at de har lavt snitt og f? ressurser.
– En hovedforskjell her er hvor mye den aktuelle skolen jobber for ? forbedre posisjonen sin. En av yrkesskolene markedsf?rer seg med slagordet ?vi utdanner de beste fagarbeiderne?. En annen fremhever at de er ?en talentfabrikk for elever med idrettsfag?, forklarer f?rsteamanuensen.
– S?kalte marginaliserte skoler bruker ikke-elitistiske ord som ??pen?, ?trygg? og ?inkluderende?. ?Ikke bare tenk p? hva du skal bli, men ogs? hvem du skal bli?, er andre eksempler p? utsagn fra en av disse skolene, forklarer Dahle.
Han legger til at det ogs? finnes skoler som nesten ikke markedsf?rer tilbudet sitt, selv om de har studietilbud som kunne gjort dem mer attraktive for potensielle s?kere.
– Katta er blitt en nerdeskole
Ogs? p? skolene diskuteres omd?mmet. Er det negativt at Oslo katedralskole, gjerne kalt Katta, i st?rre grad blir sett p? som en nerdeskole med rumpeldunk og brettspill?? Leo Sellevold, avtroppende redakt?r i skoleavisen ?Kort sagt?, spurte Eilif Holte, leder for stiftelsen som eier skolen.
– Ja, jeg ser ikke p? det som et bra omd?mme. Jeg synes det hemmer s?kningen til skolen. Det er et fantastisk milj? her, s? jeg syns man burde pr?ve ? endre det ryktet, svarer Eilif Holte.
Oslo katedralskole er en tradisjonsrik videreg?ende skole og har r?tter tilbake til 1153 (foto: Oslo kommune).
Forskjellene er mer markante i Osloskolen
En del av bevilgningene til videreg?ende skoler i Oslo gis per elev, noe som inneb?rer en delvis stykkprisfinansiering. Siden det er fritt skolevalg i Oslo, kan skolene konkurrere om elever fra hele byen.
– Finansieringssystemet er ikke lenger 100 prosent stykkprisfinansiert, men fritt skolevalg gjelder fremdeles. Dette ser ut til ? gi oss et skille mellom A-, B- og C-skoler. Det er betenkelig, s?rlig i en by som er s?pass klassedelt, sier Dahle.
Han fortsetter:
– Fritt skolevalg fungerer som en motor for st?rre sosial ulikhet.
Skolene i Oslo driver mye mer aktiv markedsf?ring enn skolene i Follo og p? Romerike. Selv om de to sistnevnte omr?dene ogs? har skoler som har betydelig h?yere snitt enn de andre, bruker de f? ressurser p? markedsf?ring. ?
– Det finnes skoler utenfor Oslo som ser ut til ? bruke lite ressurser p? markedsf?ring. Noen av disse er ganske privilegerte, sier Dahle.
Seks typer omd?mmebygging
- ?H?yt-ytende? skoler: Popul?re skoler med elever med sterke akademiske resultater. Driver bevisst merkevarebygging med fokus p? det unike ved skolene.
- ?De ?rverdige?: Popul?re skoler med lang historie og godt omd?mme. Har dempet merkevarebygging. Ryktet taler for seg selv.
- ?Aspirantene?: Skoler som aktivt pr?ver ? forbedre sin markedsposisjon. Driver aktiv merkevarebygging.
- ?De midt p? treet?: Skoler med en grei markedsposisjon, men som ikke skiller seg ut. Driver omd?mmebygging, men ofte med generiske utsagn.
- ?De likegyldige?: Marginaliserte skoler som nesten ikke driver omd?mmebygging. Det lille som gj?res skiller dem ikke nevneverdig fra andre skoler.
- ?Overleverne?: Upopul?re og marginaliserte skoler. Svak omd?mmebygging som fokuserer p? generiske verdier som ?omsorg? og ?trygghet?.
Evig eies kun et d?rlig rykte
Det som st?r p? spill for alle skolene, handler i stor grad om omd?mme, forklarer forskeren:
? F?r skolene et d?rlig rykte, kommer ikke elevene. Og de som kommer, er kanskje ikke de med best karakterer. Dermed blir resultatene d?rligere.
?
Det f?rer i sin tur til noe mindre bevilgninger fra det offentlige. Da f?r skolene d?rligere r?d, og da greier de kanskje ikke ? beholde de gode l?rerne. Det blir en ond sirkel.
– Skolene m? forholde seg til markedslogikken som hviler over skolesystemet. I offentlig sektor har dette v?rt en trend i det vi kaller ?New Public Management? siden starten av 1990-tallet, fremhever forskeren.
? yte motstand mot systemet er vanskelig, fortsetter Dahle:
– Alle skolene m? drive omd?mmebygging i en eller annen grad for ? overleve i et system der omd?mme og elevtall har mye ? si for ? f? penger.
Kilde
Dag Yngve Dahle: Trapped free: school responses to institutional logics in quasi-markets
Les mer
- 澳门皇冠体育,皇冠足球比分saktuelt: Foreldrene gj?r oppr?r