Det kommer fram i forskningsartikkelen: ?Unwilligly Informed: Prosocial Impact of Third-Part Informers?, der ?konomiprofessorene Jo Thori Lind og Karine Nyborg ved UiO er blant forfatterne.
– 澳门皇冠体育,皇冠足球比分slitteraturen innenfor eksperimentell ?konomi viser at mange av oss unng?r informasjon som kan tenkes ? vise at v?r egeninteresse st?r i konflikt med hensynet til andre, sier Karine Nyborg. Hun forteller at disse eksperimentene stort sett har v?rt gjort i laboratorier uten sosiale relasjoner.
Opps?kte ikke selv ubehagelig informasjon
I en ny studie ville Nyborg og forskerkollegaene vite om folk er like tilb?yelige til ? unng? potensielt ubehagelig informasjon om de vet at andre kunne komme til ? gi dem denne informasjonen uansett: Kanskje ville det v?re s? ubekvemt ? bli p?dyttet informasjon av andre at de heller opps?kte informasjonen selv?
– I v?r unders?kelse finner vi at svaret er nei: Folk unnviker potensielt ubehagelig informasjon, selv n?r de vet at en tredjeperson kan komme til ? overpr?ve dem, forteller Nyborg. Hun understreker at tredjepersonen likevel viser seg ? v?re sv?rt viktig.
– De aller fleste av dem velger faktisk ? avsl?re informasjonen. Og n?r vi f?rst har f?tt vite at vi vil skade andre med et valg, er vi langt mer tilb?yelig til ? la det v?re. Dette gjelder ogs? n?r vi selv har fors?kt ? forbli i uvisshet, sier Nyborg.
?konomiprofessoren mener at funnene fra unders?kelsen kan bidra til ? forst? hva som trengs for at folk skal ta inn over seg viktig, men kanskje ubehagelig kunnskap om for eksempel om klimavalg, dyrevelferd, eller hva et samtykke egentlig inneb?rer.
Baserer seg p? spill med diktator og mottaker
I studien benytter Nyborg og hennes kollegaer online-eksperimenter, som er vanlig i denne typen forskning. I ?konomiske eksperimenter tjener deltakerne penger, men hvor mye avhenger av egne og andres valg. Eksperimenter gjentas typisk mange ganger, med kun én liten forskjell mellom variantene, i h?p om ? identifisere faktorer som p?virker v?r atferd – for eksempel hvorfor vi noen ganger deler framfor ? bare karre til oss selv.
Eksperimenter om informasjonsunnvikelse best?r, slik Karine Nyborg forklarer det, som regel av to spillere: en s?kalt "diktator" og en s?kalt "mottaker". Diktatoren har alle kortene p? h?nden og er den som bestemmer. Vedkommende f?r gjerne valg mellom to alternativer: alternativ A er det mest l?nnsomme for diktatoren selv, men gir sv?rt lite til mottaker; alternativ B er det ?rettferdige?, der begge f?r like mye (skj?nt litt mindre enn diktatoren ville f?tt i A). Og s? lenge konsekvensene er kjent p? forh?nd, velger de aller fleste diktatorer det rettferdige alternativet B.
Det interessante, if?lge ?konomiprofessoren, er det som skjer hvis diktatoren ikke i utgangspunktet vet hvilket alternativ som gir mottakeren henholdsvis mye og lite - men kan f? vite det bare ved ? trykke p? en knapp.
– Mange, gjerne rundt halvparten, lar da v?re ? unders?ke konsekvensene - og n? er det mye f?rre enn f?r som tar hensyn til mottakeren i sitt valg mellom A og B, forteller hun.
Innf?rte en tredjepart som p?tvang informasjonen
De fleste tidligere eksperimenter tar ikke hensyn til at mange valg skjer i en sosial virkelighet der andre jo kan finne p? ? fortelle oss de tingene vi helst ikke ville vite.
Nyborg og medforfatterne tok derfor eksperimentet ett skritt videre og innf?rte en tredje person, som potensielt kunne gi diktatorene informasjonen de ikke hadde bedt om selv. Hypotesen var at diktatorene ville mislike tanken p? ? bli p?dyttet informasjon, og derfor i st?rre grad be om den selv. Og her kom alts? det overraskende funnet: Diktatorene var akkurat like lite ivrige til ? skaffe seg informasjon som f?r.
Men tredjepersonen spilte likevel en viktig rolle: N?r denne aktivt p?tvang informasjonen diktatoren hadde pr?vd ? unng?, ble valgene mye mer rettferdige.
– To tredjedeler av dem som ble p?tvunget informasjon om negative konsekvenser for mottakeren av eget valg, endret valget sitt fra ? v?re urettferdig til ? bli rettferdig.?
Lover godt for holdningskampanjer om temaer mange vil unng?
?konomiprofessoren understreker at man ikke uten videre kan trekke konklusjoner som er direkte overf?rbare til virkeligheten fra slike eksperimenter, men synes likevel resultatene er oppl?ftende og forh?pentligvis ogs? til en viss grad generaliserbare.?
– En slik studie tar bare for seg ett lite element, og i virkeligheten vil mange flere elementer spille inn. Men det vi finner, er jo at n?r du blir p?tvunget informasjon, selv om du selv aktivt har unng?tt den, s? agerer du p? den. S? isolert sett er dette oppl?ftende for informasjonskampanjer om temaer folk egentlig ikke ?nsker ? vite noe om, sier hun.
Eksempler kan v?re informasjon om klimaeffekter, barnearbeid eller milj??deleggelser knyttet til valg vi tar som konsumenter.
Mange av oss kjenner p? det allerede. N?r vi f?r gnidd inn hvor mye en langdistanse flytur betyr av forurensing og ubehag b?de for klima og mennesker, s? er det nok mer sannsynlig at vi begrenser reisevirksomheten enn om vi hadde m?ttet opps?ke informasjonen selv.
Karine Nyborg understreker at det samme kan gjelder kj?ttkonsumet og hvor mye f?r og jordbruksarealer som g?r med for at vi skal f? biff og hamburgere flere ganger i uken. Flere av oss velger kanskje ? ta hensyn til b?de folk, fe og natur om vi f?r bokstavert at handlingene v?re g?r sterkt ut over dem.
Ogs? samtykke til seksuell omgang kan v?re et eksempel. Det kan for enkelte v?re fristende forestille seg at hen som ble med p? nachspiel egentlig var ?med p? leken?, uten ? sp?rre - siden hen ikke direkte motsatte seg tiln?rmelsene.
– Med forbehold om at et slikt eksperiment alts? bare studerer ett av mange elementer, kan eksperimentresultatene tyde p? at det kan gj?re stor forskjell hvis andre festdeltakere sier fra om motviljen. Det er et godt eksempel, sier Karine Nyborg.
Hun h?per at funnene fra studien kan inspirere til at kunnskap om konsekvenser for en tredjepart gj?r inntrykk og f?rer til handling - selv om man i utgangspunktet hadde mest lyst til ? v?re uvitende.