Hvor gode er egentlig testene som skal fange opp barn i risiko for l?revansker?

Mange land bruker i dag den s?kalte ?Three Tier-modellen? for ? sikre at barn f?r tidlig hjelp.

Tanken er enkel: Alle elever f?r god undervisning i utgangspunktet (niv? 1), de som strever f?r ekstra oppf?lging (niv? 2) og de som trenger mye st?tte f?r individuell tilpasning (niv? 3).

I Norge legger den nye oppl?ringsloven i praksis opp til et slikt system. Elever i sm?skolen som ikke har forventet progresjon i lesing og matematikk skal raskt f? intensiv oppl?ring. De som har mer sammensatte behov skal f? individuelt tilrettelagt oppl?ring, tidligere kalt spesialundervisning.

Vi vet for lite

Men for at dette systemet skal fungere, m? skolene ha gode kartleggingsverkt?y ¨C korte tester som skal vise hvem som ligger i faresonen for ? utvikle l?revansker.

¡ª Kartlegging er helt sentralt i denne modellen. Det styrer hvem som skal f? ekstra st?tte, og det danner grunnlaget for mange av beslutningene som tas i skolen, forklarer f?rsteforfatter og professor Serap Keles ved Universitetet i Stavanger.

Problemet er at vi vet for lite om hvor gode disse testene faktisk er.

¡ª Tidligere forskning handler om selve tiltakene ¨C ikke om testene som brukes som et grunnlag for ? avgj?re hvem som skal f? dem, sier Keles.

Derfor ?nsket hun ? unders?ke selve utgangspunktet i ?Three Tier-modellen?:

Hvor gode er egentlig testene som skal fange opp barn i risiko for l?revansker?

F? studier ¨C og store variasjoner

Forskerne i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) gjennomgikk 127 studier som har unders?kt kartleggingsverkt?y brukt i barnehage og de f?rste skole?rene.

¡ª Vi ble litt overrasket over hvor f? studier som faktisk rapporterte noe om hvor p?litelige testene er. Alts? om de m?ler det som er tenkt uten for mange feilkilder, sier Keles.

Gitt hvor ofte slike tester brukes i skolen, forventet forskerne et mye sterkere kunnskapsgrunnlag.

¡ª I stedet fant vi f? studier med data p? dette, og resultatene viste at kvaliteten p? verkt?yene var sv?rt variabel.

Konsekvenser for barna

N?r verkt?yenes kvalitet ikke er godt nok dokumentert, kan det f? store praktiske konsekvenser, p?peker Keles.

¡ª Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever g? under radaren og ikke f? den st?tten de trenger. Samtidig kan andre elever bli henvist til ekstra tiltak uten at de egentlig har behov for det. Da blir det vanskelig ? gi riktig hjelp til riktig barn ¨C til riktig tid.

Hun understreker samtidig at studien ikke konkluderer med at testene er d?rlige, men at forskningen hittil gir for lite grunnlag til ? si hvor gode de faktisk er.

Mer forskning ¨C og °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med skolene

S? hva m? til for ? f? bedre kartlegging i framtiden?

¡ª Vi trenger flere studier som systematisk tester hvor presise og p?litelige disse verkt?yene er. S?rlig p? andre omr?der enn lesing, for det er der mesteparten av forskningen har v?rt til n?, forklarer Keles.

Forskerne etterlyser ogs? norske verkt?y i lesing og matematikk som gj?r det mulig ? m?le effekten av tiltakene underveis.

¡ª Dette er selve kjernen i ?Three Tier-modellen?, og vi har ikke slike verkt?y p? norsk, sier Keles.

Hun mener ogs? at forskere og skoler m? °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öe tettere.

¡ª Kartleggingsverkt?y m? v?re b?de forskningsbaserte og praktisk gjennomf?rbare for l?rere i klasserommet. Det er der tidlig innsats faktisk skjer.