Hjertesvikt rammer millioner av mennesker verden over. Men visste du at kvinner ofte blir feildiagnostisert eller f?r diagnosen for sent?
Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper nok blod til kroppens celler.
Det finnes to hovedtyper av hjertesvikt. Med typen HFrEF har hjertet nedsatt evne til ? pumpe blod. Med den andre typen, HFpEF, s? har hjertet vanskeligheter med ? fylle seg med blod.
Den andre typen er den mest vanligste typen hjertesvikt, og er s?rlig vanlig blant eldre kvinner. Dette er ogs? den typen det er vanskeligst ? diagnostisere og behandle.
Ulike typer hjertesvikt krever forskjellig behandling
De ulike typene hjertesvikt krever ogs? forskjellig behandling. Derfor er det avgj?rende ? kunne sette en n?yaktig diagnose.
– Vi m? kunne skille mellom de to typene hjertesvikt, slik at vi kan gi riktig diagnose til pasientene og dermed f? til mest mulig effektiv og god behandling, sier Reza Parvan.
Han er ph.d.-student ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMR) ved Universitetet i Oslo.
Mangler gode biomark?rer for ? diagnostisere begge typene hjertesvikt
Biomark?rer er?viktige verkt?y innen medisin. Det er stoffer eller molekyler som kan m?les i kroppen, og som viser biologiske tilstander i kroppen. Biomark?rer brukes ofte til ? diagnostisere sykdommer.
Det finnes i dag flere biomark?rer som kan hjelpe leger med ? oppdage den f?rste typen hjertesvikt.
Men for den typen hjertesvikt som er mest vanlig hos kvinner, finnes det per i dag ingen biomark?r. Det finnes heller ingen gode nok biomark?rer som kan hjelpe leger med ? skille mellom de to typene hjertesvikt, og dermed gi gode svar til pasientene.
Noen sm? molekyler kan hjelpe
Parvan og kolleger har funnet en mulig l?sning p? dette. De forsker p? om noen sm? molekyler kan gi oss svar.
– Vi har utforsket hvordan noen sm? molekyler kan fungere som biomark?rer for ? diagnostisere hjertesvikt, forteller han.
Forskerne har funnet noen bittesm? molekyler i blodet, kjent som mikroRNA. S? har de klart ? identifisere et panel som best?r av fire slike mikroRNAer.
Det nye biomark?rpanelet kan skille mellom pasienter med hjertesvikt og friske individer. Dette panelet skiller ogs? effektivt mellom de to hovedtypene for hjertesvikt.
Viktig funn for ? kunne diagnostisere kvinner med hjertesvikt
Dette funnet har s?rlig stor betydning for kvinner. ?
– Vi viste at to av disse mikroRNAene er spesielt relevante for kvinner, forteller Parvan.
Forskerne har dermed klart ? identifisere flere biomark?rer som ogs? tar hensyn til kj?nnsforskjeller.
– V?re metoder kan f?re til mer presise diagnoser av hjertesvikt. Dette gjelder s?rlig for den ofte oversette typen HFpEF, sier Parvan.
– Med tanke p? at flertallet av HFpEF-pasientene er kvinner, og dette er den vanligste typen hjertesvikt hos eldre, er dette et veldig viktig fremskritt, legger han til.
Presise diagnoser vil forbedre pasientenes livskvalitet
Omtrent 26 millioner mennesker verden over f?r diagnosen hjertesvikt.
– Estimater tyder p? at det faktiske tallet kan v?re over 37 millioner mennesker. Vi tror forskjellen i tallene kan v?re p? grunn av udiagnostiserte tilfeller av hjertesvikt, sier Parvan.
– Mere presise diagnoser gir bedre h?ndtering av sykdommen, og kan potensielt forbedre livskvaliteten for mange pasienter, sier han.
Kan forutsi risikoen for hjertesvikt
Parvan og kolleger har videre vist at disse molekylene ogs? kan brukes til ? forutsi risikoen for ? utvikle hjertesvikt. De kan ogs? brukes til ? forutsi komplikasjoner som kommer av hjertesvikt, som innleggelse p? sykehus og hjerte-relaterte d?dsfall.
Parvan forteller at hjertesvikt er den ledende ?rsaken til sykehusinnleggelser p? verdensbasis.
– Over halvparten av pasientene blir lagt inn igjen p? sykehus innen seks m?neder etter at de ble skrevet ut, sier han.
Enda viktigere, p?peker han, langtidsprognosen for personer med hjertesvikt er d?rlig.
– Prognosen gir en d?delighet p? 60 prosent innen fem ?r etter diagnosen. Alle former for hjertesvikt har en d?rligere prognose sammenlignet med personer uten tilstanden, sier han.
Skal teste ut i grupper med pasienter
Fremover skal forskerne gjennomf?re en s?kalt klinisk validering av disse panelene. Det betyr at de skal teste dem i flere grupper med pasienter.
– Slik kan vi sikre at resultatene v?re er robuste og p?litelige, sier Parvan.
De skal ogs? utforske om de kan inkludere andre typer biomark?rer, som proteiner, laboratorieanalyser, bildebehandling og genetiske mark?rer hos pasienter som har gjennomg?tt hjerte- eller levertransplantasjon.
F?r de til det, kan det hjelpe leger med ? stille mer n?yaktige diagnoser, spesielt hos kvinner.
I fronten av innovative medisinske diagnoser
澳门皇冠体育,皇冠足球比分en til Parvan og kolleger er et stort skritt mot mer skreddersydd medisin innen behandling av hjertesvikt.
– Med denne forskningen posisjonerer vi oss i fronten av innovative medisinske diagnoser, med fokus p? fremtidig utvikling av RNA-baserte testsett, forteller Gustavo J. J. da Silva, postdoktor ved IEMR.
Han forklarer at det de utvikler ikke kun er begrenset til RNA-baserte biomark?rer eller kun til hjertesvikt.
– Denne metoden vi har utviklet viser seg ? v?re robust nok til ? kunne anvendes for andre grupper av pasienter ogs?. B?de andre hjertepasienter og ikke-hjertepasienter, sier han.
– Vi kan mulig identifisere andre typer mark?rer, fra proteiner, genetiske mark?rer, til teknologier innen bildebehandling. Dette ?pner muligheten for ? utvikle multimodale paneler av biomark?rer for ulike kliniske behov, ikke bare begrenset til hjertesvikt, sier da Silva.
Referanse
Parvan, R., Becker, V., Hosseinpour, M.?et al.?Prognostic and predictive microRNA panels for heart failure patients with reduced or preserved ejection fraction: a meta-analysis of Kaplan–Meier-based individual patient data.?BMC Med?23, 409 (2025). https://doi.org/10.1186/s12916-025-04238-0
Parvan, R., Rolim, N., Gevaert, A. B. et al. Multi-microRNA diagnostic panel for heart failure with preserved ejection fraction in preclinical and clinical settings. ESC Heart Failure (2025). https://doi.org/10.1002/ehf2.15324