– Klimarisikobegrepet for finans handler om muligheten for devaluering av finansielle verdier p? grunn av klimaforandringene, sier Stine Engen.
Hun har nylig forsvart sin doktoravhandling ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO. Der har hun unders?kt hvordan finans h?ndterer slik klimarisiko og sporet noen konsekvenser det har i praksis.
Definerende tale
If?lge Engen ble klimarisikobegrepet mer allment kjent i finansn?ringen i 2015, da dav?rende sjef for den britiske sentralbanken, Mark Carney, holdt en tale, som ble mye omtalt. I talen postulerte Carney at klimaforandringer kunne bli den neste store finanskrisen, hvis finans ikke begynte ? ta det inn i beregningene sine. Han delte klimarisiko i to underkategorier:
Den ene er finansiell risiko som f?lge av fysiske klimaendringer som flom, heteb?lger og andre v?rhendelser, som kan ?delegge bygninger, infrastruktur, landbruk osv.
Den andre kalte han for ?transition risk? (overgangsrisiko). Den omhandler finansiell risiko som f?lger av omstillingen til et mer milj?vennlig samfunn med mindre karbonforbruk. Dertil antas det ? komme nye statlige reguleringer som kan ramme s?rlig karbontunge sektorer, men ogs? skape samfunnsmessige behov for helt andre ting.
– Overgangsrisiko innbefatter b?de forbrukerbehov, men ogs? i h?y grad statlige reguleringer, som vil p?virke selskapene og deres finansielle verdier. Alle disse tingene representerer finansiell risiko i finansverdenen, opplyser Engen.
Stimulere til gr?nn omstilling
Hun forteller at klimarisiko som begrep ble utviklet i begynnelsen av 2010-tallet av b?de finansakt?rer, og klimapolitiske akt?rer, som pr?vde ? mobilisere finansn?ringen til ? investere mer i gr?nn omstilling.
– Ved ? formulere klimarisiko som et mulig tap av verdier, var m?let ? stimulere finansn?ringen til ? flytte pengene sine fra investeringer med h?y risiko til noe med lav risiko og p? den m?ten finansiere det gr?nne skiftet.
Selve den offentlige kommunikasjonen av begrepet om klimarisiko kan p? den m?ten ses som en strategi for ? fors?ke ? gj?re karbontunge investeringer finansielt risikable ved ? stille sp?rsm?lstegn ved deres fremtidige verdi, forklarer hun.
Dette skiller seg fra den mer vanlige m?ten staten har pr?vd ? tiltrekke private investorer til gr?nne prosjekter p?, if?lge Engen, nemlig ved ? fjerne finansiell risiko fra slike prosjekter og g? inn med subsidier etter behov.
– Hvis du trenger penger til et vindm?lleprosjekt og investorene er n?lende, kan staten g? inn med subsidier og gj?re investeringene mer attraktive.
Hun presiserer at begrepet klimarisiko pr?ver derimot ? skape en idé om at karbonverdier er risikable investeringer, fordi de ikke vil ha noen verdi i fremtiden, og at det derfor er lurt ? flytte investeringene i en gr?nn retning.
Hvilken risiko?
Ved ? se n?rmere p? hvordan klimaendringer og klimapolitikk blir oversatt til finansiell risiko viser hun at dette kan f? utilsiktede konsekvenser, blant annet fordi finans opererer med et annet risikobegrep. I finansiell forstand er risiko nemlig ikke et begrep som betegner en trussel, if?lge Engen, men ogs? en mulighet for avkastning.
– I finans snakker man for eksempel om high risk, high reward. Alts? hvis det er h?y risiko, s? kan det ogs? gi h?y avkastning, og det inneb?rer en helt annen oppfatning av hva risiko er enn den vi bruker i dagligtale, hvor risiko prim?rt referer til en fare.
Av den grunn har Engen sett p? h?yutslippsselskaper.
– Selv om det er et fors?k p? ? gj?re h?yutslippsselskaper til mer risikable investeringer, betyr ikke det at de n?dvendigvis er d?rlige investeringer i en finansiell forstand, sier hun.
– Er disse selskapene ogs? gode til ? h?ndtere finansiell risiko, kan de faktisk v?re gode investeringer.
Dette skjer s?rlig fordi mange finansakt?rer ikke prim?rt regner p? de finansielle risikoene knyttet til klimaendringene i seg selv, understreker Engen, men p? finansiell risiko av klimapolitikk.
Paradokset
– Jeg synes det er interessant ? se p? hva slags syn p? politikk dette er. I stedet for ? gj?re det man kan kalle direkte politikk gjennom reguleringer, s? pr?ver man ? gj?re klimapolitikk gjennom finansiell risiko, og det skaper en ganske rar relasjon mellom politikk og styring av finansiell risiko, sier hun.
P? den ene siden ?nsker man at finansielle akt?rer skal gj?re klimapolitikk indirekte ved ? ta klimaendringer inn i beregningene sine. P? den andre siden, fastsl?r Engen, regner finans p? sannsynligheten for at klimapolitikken blir gjennomf?rt.
– Politikerne vil at finansmarkeder skal flytte midlene mot gr?nnere investeringer. Men m?ten det skal skje p? er at de skal forutse den klimapolitikken som kommer. Samtidig sies det at hele klimapolitikken er avhengig av at disse midlene blir flyttet, forteller Engen og legger til
– Dersom finansielle akt?rer for eksempel ikke tror p? at Parisavtalen kommer til ? skje, s? er det p? en m?te ingen finansiell risiko heller.