Kvinner isoleres oftere under fengsling i Norge

Ny rapport fra SERAF viser at b?de kvinner og unge voksne oftere plasseres i isolasjon i i norske fengsler, sammenlignet med andre innsatte. Ogs? bruken av tvang og sikkerhetsceller har hatt en betydelig ?kning blant kvinnelige innsatte.

Bildet kan inneholde: felidae, panthera, terrestrisk dyr, pels, v?rh?r.

– Vi vet at kvinner i fengsel er en s?rbar gruppe som har mange sosiale og helsemessige utfordringer. Det er mange innsatte i norske kvinnefengsler som har aktive, psykiske lidelser og som trenger helsehjelp for disse. I stedet ser vi n? at andelen kvinner som opplever isolasjon under fengsling g?r oppover, sier forsker Nicoline Toresen Lokdam ved SERAF. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 10. apr. 2025

D?ren til cellen lukkes, og det blir stille. Alt du har er egne tanker. En f?lelse av h?pl?shet.

For mange innsatte, kan ensomheten og stillheten ved ? sitte isolert fra andre mennesker f?re til en m?rkere virkelighet enn selve fengselsstraffen de soner.

En ny rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo setter s?kelys p? praksisen med isolasjon i norske fengsler. Rapporten "Registrert isolasjon i norske fengsler" beskriver hvordan bruken av isolasjon har utviklet seg fra 2015 til 2022.

Det er f?rste gangen det er laget en nasjonal oversikt over tiden innsatte tilbringer p? isolat i norske fengsler.

Kvinner sitter flere d?gn i isolasjon i fengsel

Rapporten viser at mer enn en fjerdedel av de innsatte var registrert med administrativ isolasjon besluttet av Kriminalomsorgen.

– Vi fant at kvinner og unge voksne tilbrakte en st?rre del av sin fengselstid i isolasjon, sammenlignet med menn og personer i h?yere aldersgrupper, sier Nicoline Toresen Lokdam, forsker ved SERAF.

Det er sv?rt bekymringsverdig, mener forskeren.

Bildet kan inneholde: kl?r, smil, hake, kinn, ?yenbryn.
Nicoline Toresen Lokdam. Foto: ?sne R. Hillestad, UiO.?

– Vi vet at kvinner i fengsel er en s?rbar gruppe som har mange sosiale og helsemessige utfordringer. Det er mange innsatte i norske kvinnefengsler som har aktive, psykiske lidelser og som trenger helsehjelp for disse, sier hun, og p?peker:

– I stedet ser vi n? at andelen kvinner som opplever isolasjon under fengsling g?r oppover.

SERAF har tidligere satt s?kelys p? hvordan kvinner er en utsatt gruppe i norske fengsler, og hvordan mange som soner i fengsel har problemer med rus og mental helse.

Hva betyr det ? sitte i isolasjon??

Sivilombudet definerer isolasjon som ?alle situasjoner hvor innsatte er innel?st p? en celle store deler av d?gnet p? grunn av sikkerhets-, eller kontrollhensyn, etter eget ?nske, eller p? grunn av bygnings- og bemanningsmessige eller andre forhold i fengsel?.

If?lge Sivilombudet kan det ? bli isolert p? en celle oppfattes som tortur. Ingen sosial kontakt med andre mennesker eller meningsfulle aktiviteter ? bruke dagene p?, kan f?re til overveldende ensomhet.

De beskriver ogs? hvordan ?isolasjon kan ?delegge et menneskes helse og gj?re veien tilbake til samfunnet veldig vanskelig?.

– Selv kortvarig isolasjon kan p?virke psykisk og fysisk helse sv?rt negativt. Det gjelder b?de for den enkelte som blir isolert og for milj?et i fengslene. ? bli plassert i isolasjon kan f?re til alvorlige psykiske helseproblemer, s?rlig n?r det brukes over lang tid, sier Lokdam.

Hun forteller ogs? at tidligere forskning har vist at personer som har underliggende helseutfordringer, spesielt psykiske lidelser, har st?rre risiko for ? bli plassert i isolasjon mens de sitter i fengsel.

En ?kende bruk av sikkerhetsceller i fengsler

I rapporten s? forskerne ogs? en ?kning av den mest omfattende formen for isolasjon, nemlig sikkerhetscelle. Sikkerhetscelle og sikkerhetsseng er to sv?rt inngripende former for tvangsmidler.?Med sikkerhetsseng spennes innsatte fast.

– Selv om tallene p? dette er usikre, s? vi at antallet registrerte hendelser med sikkerhetscelle og sikkerhetsseng ?kte fra 2015 til 2022, forteller Lokdam, og fortsetter:

– Det var en markant ?kning i antall hendelser med sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng for kvinner mot slutten av perioden. Det er da snakk om en liten andel av de kvinnelige innsatte som har mange episoder med sikkerhetscelle.

Rapporten beskriver ogs? fengslenes begrunnelser for isolasjon av innsatte.

Hovedgrunnen til bruken av isolasjon var, if?lge rapporten, "Ro, orden og sikkerhet", mens "Smittevern" dominerte i ?rene med pandemi. Selvvalgt isolasjon var ogs? en stor kategori.

Bildet kan inneholde: gulv, dagslys, glass.
Bilde av en sikkerhetscelle p? Ila fengsel. Foto: Flickr/Kriminalomsorgen.

Ikke all isolasjon registreres – det begrenser muligheten for totaloversikt

Rapporten baserer seg p? data som Kriminalomsorgen har samlet inn p? bruken av isolasjon i norske fengsler siden 2015.

Det er imidlertid ikke all isolasjon som blir registrert.

– Det er ikke alle typer isolasjon som registreres. Det begrenser v?r mulighet til ? beskrive det totale omfanget av isolasjon, til kun de typene som blir registrert systematisk av fengselspersonalet, p?peker Lokdam.

Derfor har forskerne sett p? det som heter administrativ bestemt isolasjon i rapporten. Det vil si isolasjon som enten er besluttet av domstolene eller Kriminalomsorgen.

Massiv kritikk av norsk kriminalomsorg for bruken av isolasjon

Lokdam forteller at bakgrunnen for rapporten var at man fortsatt mangler kunnskap om hvor omfattende bruken av isolasjon i norske fengsler er.

– Dette er til tross for at man har hatt fokus p? bruken av isolasjon i mange ?r, forteller hun.

Isolasjon i norske fengsler har gjennom en ?rrekke v?rt kritisert fra b?de norske og internasjonale menneskerettighetsorganer, s?rlig overfor innsatte med psykiske helseutfordringer.

– Det har v?rt en ganske massiv kritikk av norsk kriminalomsorg, b?de i forhold til den omfattende bruken av isolasjon og av manglende styringsinfo om isolasjon, forklarer hun.

En del av kritikken har g?tt p? mangelfull og usystematisk registrering av omfanget av isolasjon. ?P? bakgrunn av denne kritikken har Kriminalomsorgen forbedret sin praksis med registrering og rapportering av isolasjon.

M? gj?re mer for ? sikre meningsfull menneskelig kontakt for innsatte

Men til tross for den gjentatte kritikken, har det v?rt begrenset fremgang n?r det gjelder ? redusere bruken av isolasjon og sikre tilstrekkelig helsehjelp for innsatte.

Den europeiske torturkomiteen (CPT) har blant annet anbefalt at norsk kriminalomsorg m? gj?re mer for ? sikre at alle innsatte f?r meningsfull menneskelig kontakt i minst to timer hver dag. Dette er i tr?d med internasjonale standarder.

Flere anbefalinger til hvordan registrering av isolasjon kan gj?res bedre

SERAFs rapport kommer med en rekke anbefalinger til hvordan registreringen av isolasjon kan forbedres.

Det inkluderer forbedring av hvordan registreringen gj?res slik at ansatte kan registrere isolasjon uten ? bruke uforholdsmessige ressurser. De anbefaler god oppl?ring for ? sikre en lik og n?yaktig registrering, i tillegg til regelmessig kvalitetskontroll.

Disse tiltakene er avgj?rende for ? skaffe bedre data, forst? bruken og effektene av isolasjon, og sikre at menneskerettighetene til de innsatte ivaretas i norske fengsler.

– Vi trenger enda bedre registerdata p? bruken av isolasjon. Det er avgj?rende for ? kunne jobbe mest mulig effektivt med ? minske bruken av isolasjon i fengslene, og forebygge de negative konsekvensene isolasjon f?rer til, sier Lokdam.

Om rapporten

Rapporten er utarbeidet av forskere i PriSUD-prosjektet ved SERAF ved Universitetet i Oslo. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sgruppen har best?tt av Nicoline Toresen Lokdam (UiO), Marianne Riksheim Stavseth (OUS), Torill Tverborgvik (UiO) og Anne Bukten (UiO).

Hele rapporten "Registrert isolasjon i norske fengsler" finner du her.?

Kontakt

Les mer

Publisert 10. apr. 2025 10:25 - Sist endret 9. nov. 2025 21:48