Kunstig intelligens er i ferd med ? erstatte eller supplere mennesker i flere ulike bransjer. Jurister er ikke noe unntak. I juni i ?r lanserte tjenesten Lovdata et eget KI-s?k som besvarer juridiske problemstillinger.
N? blir KI-s?ket utfordret av forskning fra Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo.
– Svar som framst?r som nyttige og informative, kan v?re beheftet med alvorlige svakheter og mangler, advarer forsker Hans Christian Farseth?s og professor Anders L?vlie.
I en ny artikkel publisert i Lov og Rett g?r de tjenesten etter i s?mmene. Forskerne hevder det ville v?re foruroligende dersom juridiske r?d og avgj?relser i privat eller offentlig sektor skulle baseres p? KI-s?ket.
– Tenker ikke p? riktig m?te
Lovdata er en privat stiftelse som eier Norges st?rste database for lover, forarbeider, forskrifter og dommer. Betalingstjenesten Lovdata PRO brukes daglig i juridisk arbeid og av jusstudenter, og kan ogs? abonneres p? av andre. Det nyeste tilskuddet er et KI-basert s?k i Lovdata PRO 2.
?Vi kombinerer teknologi og tillit, og gir deg trygghet i m?te med juridisk probleml?sning?, reklameres det.
I KI-s?ket kan du stille sp?rsm?l som ?Kan politiet kreve at jeg ?pner mobiltelefonen min med ansiktsgjenkjenning??. Svaret ser ut som det er skrevet av en jurist, og er samtidig lettfattelig presentert med henvisninger til b?de lov, forarbeider og rettspraksis.
Nyheten fanget interessen til L?vlie og Farseth?s som i en tid har jobbet med spr?kmodeller og juss. Med god hjelp fra Lovdata har de to kartlagt og dokumentert den tekniske l?sningen bak s?ket.
– Databasen til Lovdata er bunnsolid. Problemet er at KI-s?ket ikke klarer ? ta den i bruk. Modellen tenker ikke p? riktig m?te og s?ker ikke de riktige stedene, oppsummerer L?vlie.
– Advarslene m? f?lges
Etter du har stilt et sp?rsm?l, f?lger KI-s?ket en rekke trinn. Det henter fram og sorterer kilder, plukker ut ifra kilder og syr det hele sammen til et svar.
Mens du venter p? svaret, dukker det opp advarsler som ?KI kan gi svar som er overbevisende, men ikke korrekte. Sjekk alltid fakta og referanser selv? og ?KI kan finne p? ting som ikke stemmer?.
Lovdata tar alts? selv tydelige og gjentatte forbehold.
N?r svaret kommer, kan det likevel v?re lett ? tenke at advarslene var un?dvendige. For spr?ket er godt og tillitvekkende, argumentasjonen overbevisende og svaret henger tilsynelatende logisk sammen.
Men advarselen m? f?lges, understreker forskerne. For m?ten den tekniske l?sningen er satt opp p? gj?r at svaret som lyder s? overbevisende, fort kan v?re feil. Systemet behersker nemlig ikke juridisk metode. Alts? m?ten jurister g?r fram p? n?r de skal besvare et juridisk sp?rsm?l.
Juridisk metode handler om ? finne, tydeliggj?re og sammenlikne ulike rettskilder for ? formulere en rettsregel:
– En rettsregel er et fortolkningsprodukt basert p? ulike rettskilder. Lovtekst kan gi uttrykk for rettsregelen, men det er ikke sikkert at den treffer p? regelens innhold. Dessuten kan vi ha rettsregler uten lovtekst, forklarer L?vlie og illustrerer:
– Det finnes ingen lov om betingelsene for erstatning. Vi har en skadeerstatningslov som regulerer sider ved erstatning og utm?ling, men ikke grunnvilk?rene for erstatning. Disse reglene er ulovfestede, noe som betyr at man for eksempel kan finne dem i en H?yesterettsdom.
I tilfeller der svaret p? sp?rsm?let ikke er regulert i lov, kommer Lovdata KI til kort, viser forskerne.
Chat GPT ga bedre svar
KI-s?ket vil alltid f?rst starte i lov. St?r det ikke noe om problemstillingen i loven, g?r s?ket seg bort og finner ikke fram til relevante ulovfestede rettskilder.
Da forskerne spurte ?Er prostitusjonsinntekter erstatningsrettslig vernet??, fikk de feil svar.
S?ket fant nemlig ikke H?yesterettsdommen som fastsl?r at krav om erstatning for tapte inntekter fra salg av seksuelle tjenester ikke har erstatningsrettslig vern. Tvert imot svarte det at ?Det foreligger ingen eksplisitte lovbestemmelser eller rettsavgj?relser i det aktuelle s?ket som direkte omtaler om inntekter fra prostitusjon er erstatningsrettslig vernet.?
De gangene KI-s?ket refererer til H?yesterettsdommer, er det fordi den f?rst har g?tt i loven, og deretter brukt de koblingene i Lovdatas database.
Noen ganger fungerer annen KI bedre enn Lovdata-s?ket.
Da forskerne stilte sp?rsm?let ?Er det straffbart ? importere en sexdokke som ser ut som et barn? Vis meg rettspraksis og dommer?, fikk de korrekt svar av Chat GPT. Lovdata avviste sp?rsm?let, da det ble ansett som et mulig brudd p? plattformens retningslinjer.
– Vi finner det paradoksalt at en utenlandsk spr?kmodell som trolig har d?rligere tilgang til norske juridiske tekster enn Lovdata, likevel ga et bedre svar, sier Farseth?s.
Feilkildene er flere
? tenke som en jurist forutsetter menneskelige egenskaper. Men selv innenfor de begrensede rammene man kan jobbe innenfor, er ikke Lovdata KI optimalt utformet, vurderer forskerne.
– Det er p?fallende hvor lite moderne spr?kteknologi som brukes til ? forst? sp?rsm?let og ? finne og tolke rettsgrunnlaget, sier Farseth?s.
Kjernen i Lovdatas KI-s?k er en spr?kmodell for vektorisering av dokumenter, forklarer han. Vektorisering er kort forklart en m?te ? h?ndtere dokumenter og s?k matematisk. Dokumenter og sp?rsm?l representeres ved tall, og s? letes det matematisk fram til dokumentene som ligger n?rmest sp?rsm?let. Derfra sendes resultatet til en spr?kmodell fra OpenAI som syr sammen et svar, beskriver Farseth?s.
P? veien kan det g? galt p? flere m?ter. Fordi systemet baserer seg p? spr?klig likhet, kan det f?re til treff i bestemmelser som spr?klig sett er like, men som har vidt forskjellig rettslig mening. Dermed blir ogs? svaret feil.
KI-s?ket har ogs? utfordringer med tidsforst?else, og kan derfor gi utdaterte svar. Forskerne fant eksempelvis at s?ket refererte til strafferettens utdaterte krav om ?vinnings hensikt? i medvirkningsansvaret for tyveri, framfor det nye kravet om ?vinnings forsett?.
Nok en svakhet forskerne trekker fram, er at s?ket overser overordnede regler. Her viser de til at KI-s?ket unnlot ? minne om at folketrygdloven skal tolkes i samsvar med E?S-avtalens prinsipper.
Generelt finner de at s?ket sliter med ? konkretisere rettsregler, og at det ikke gir konkrete svar p? komplekse rettssp?rsm?l.
– Ikke klart til bruk
Alt er ikke helt krise. Hadde man sendt Lovdatas KI-s?k gjennom jusstudiet, kunne l?sningen oppn?dd gode karakterer p? mange besvarelser. Spesielt p? lovregulerte omr?der.
– Poenget er at man ikke kan stole p? at svaret man f?r er riktig. Man er n?dt til ? dobbeltsjekke og revidere svaret, poengterer L?vlie.
Ikke ulikt det som gjelder for all annen bruk av kunstig intelligens, med andre ord. Likevel er det verdt ? v?re ekstra kritisk akkurat her, mener de to:
– Lovdata er den mest spesialiserte leverand?ren av norske rettskilder. Nettstedet er et omr?de for profesjonelle akt?rer og en betalingstjeneste. Det gir jo grunn til ? ha visse forventninger, bemerker L?vlie.
Forskerne konkluderer med at potensialet opplagt er til stede, men at Lovdatas KI-s?k ikke er helt klart til bruk enda. Som sammenligning viser de til en tilsvarende svensk l?sning, JUNO AI. Denne benytter en annen spr?kteknologisk framgangsm?te, som if?lge forskerne ser ut til ? gi bedre resultater.
– Det er viktig ? forske videre p? denne teknologien ogs? i Norge. En observasjon vi har gjort oss her, er hvor avgj?rende det er at jurister og programmerere 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er tett, sier Farseth?s og L?vlie.
Forskerne takker Lovdata for ? ha gjort forskningen p? systemet mulig. De understreker at funnene deres kan sees som en konkretisering av forbeholdene Lovdata selv gj?r brukerne oppmerksomme p?.
Lovdata: En del er blitt utdatert
Lovdata, ved direkt?r Odd Storm-Paulsen, er tilbudt ? kommentere forskningsfunnene overfor 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt. Direkt?ren p?peker at noen av manglene forskerne har spilt inn, allerede er fikset:
– Lovdata har st?ttet forfatterne gjennom arbeidet med artikkelen og gitt dem bred innsikt. Artikkelen representerer tilstanden til KI-s?ket i ukene rundt lanseringen i juni 2025. En del beskrivelser og funn er blitt utdatert i perioden frem til publiseringen i november. P? KI-feltet kan en slik ledetid v?re uheldig, og dette burde v?rt klarere i artikkelen, skriver Storm-Paulsen.?
Han fortsetter:
– Samtidig reiser artikkelen mange gode problemstillinger som rettsinformasjonsl?sninger m? l?se. Vi vil understreke at flere av disse ikke bare ang?r v?rt KI-s?k, men st?r uten l?sning i dagens fagfelt. KI er ikke en magisk l?sning p? alt, og vi utvikler systemet med den teknologien som gir best resultater, om det er KI eller ikke.
Referanser
Hans Christian Farseth?s og Anders L?vlie: Lovdatas nye KI-s?k Lov og Rett, 2025, https://doi.org/10.18261/lor.64.9.4