Tinnitus har de fleste h?rt om. Selv om plagen gjerne omtales som ?resus, er lyden ofte sterkere enn sus og karakteriseres som sterk piping. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 viser at tinnitus kan g? ut over b?de s?vnkvalitet, konsetrasjonsevne, arbeidsevne og livskvalitet. Den norske tinnitusbefolkningen er stor. Vi snakker om to av ti av de du m?ter p? gaten. Kanskje er du som leser dette, en av dem?
En annen plage i h?rselsorganet som de f?rreste har h?rt om er ?Hyperakusis?. Denne diagnosen inneb?rer at du opplever lyder som sterkere enn de faktisk er. ?rsaken er en feil i overf?ringen av lydsignalet p? veien fra ?ret og opp til hjernen.
Pasienter med hyperakusis forteller om ubehag, smerte, dotter, kvalme, svimmelhet, uro, frustrasjon og sinne. Og dette av lyder som oppfattes som normale for andre. At forskning viser at dette g?r ut over arbeidsevnen og livskvaliteten er ingen overraskelse.
– Noen pasienter har b?de tinnitus og hyperakusis, forteller Kaia Ringstad Andreassen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Andreassen skrev masteroppgave om faktorer som p?virker arbeidsevnen til pasienter med tinnitus og hyperakusis.
Interessen for forskning p? temaet stoppet ikke der, n? er hun ute med nye forskningsfunn p? relasjonen mellom tinnitus, hyperakusis og arbeidsevne.
Med seg i forskningsteamet har hun Guri Engernes Nielsen, Andreas Falck og Tove Bring Solum.
Ingen har tidligere forsket p? dette i Norge
I Norge har ingen tidligere forsket p? sammenhengen mellom tinnitus, hyperakusis og arbeidsevne. Det gj?r denne forskningsstudien unik og viktig.
Rundt 130 pasienter deltok i studien, b?de kvinner og menn, i en alder mellom 25 og 72 ?r, spredt rundt om i hele Norge. Cirka 50 av pasientene var under rehabiliteringsopphold for sine plager, mens resten var pasienter hos h?rselsklinikker ved sykehus og en privat h?rselsklinikk.
– Det vil si, at de var s? plaget at de s?kte hjelp for dette, forklarer Andreassen.
De aller fleste hadde én eller flere tilleggsplager knyttet til sin tinnitus og hyperakusis, enten fysiske, psykiske, eller begge deler. Det var fem ganger s? mange l?rere i barnehager og skoler som andre yrkesgrupper som takket ja til dette.
– Alvorlighetsgraden av tinnitus og hyperakusis var varierende, det vil si at noen var lite plaget, mens andre hadde alvorlige symptomer, sier Andreassen.
Pasientene fikk svare p? fire forskjellige sp?rreskjemaer som handlet om ?rsaker, konsekvenser og opplevde plager med tinnitus, hyperakusis, samt symptomer p? angst og depresjon. I tillegg svarte pasientene p? tre sp?rsm?l om hvilket yrke de har, arbeidsevne og arbeidsfrav?r.
Seks av ti klarer ikke ? jobbe optimalt
Seks av ti pasienter (63,7%) opplevde redusert arbeidsevne p? grunn av tinnitus eller hyperakusis.
– Dette er et h?yt antall med redusert arbeidsevne i en tid hvor politikerne har et sterkt fokus p? ? f? flere i arbeid, presiserer Nielsen.
Forskerne fant at det var en overvekt av l?rere, b?de i barnehager og skoler, blant de som ikke klarte ? utf?re jobben som forventet.
Stress som ?rsak til b?de plager og tilleggsplager, men ikke til arbeidsevne
De fleste pasientene mente at stress var ?rsaken tinnitusplagene mens f?rre mente det var eksponering av h?ye lyder eller hodeskade som hadde ?rsaket plagene.
Forskerne m?lte ikke stress i denne studien, men om deltakerne opplevde at deres tinnitus eller hyperakusis ble p?virket av stress. Stort sett alle beskrev at plagene ble forverret av stress, og det uavhengig av hvilken alvorlighetsgrad de hadde i forhold til sin tinnitus og hyperakusis. Det er opplevelsen av de h?ye lydene som gj?r at de f?r redusert arbeidskapasitet.
Det viste seg ogs? at det ikke var selve stresset som var ?rsak til redusert arbeidsevne, men plagene og tilleggsplagene.
Plaget hele d?gnet
Det arbeidsrelaterte stresset og trettheten som kommer av plagene og tilleggsplagene tar s? pasienten med seg hjem etter endt arbeidsdag.
– Paradokset for disse pasientene er at n?r andre kan bruke fritiden til ? restituere seg etter en slitsom dag p? jobb, s? kan ikke de som har disse ekstrabelastningene p? jobb det. Plagene fortsetter jo hjemme, s?rlig forstyrrelser fra tinnitus p? natten. Dette p?virker selvsagt restitusjonsvenen, presiserer Andreassen.
Redusert arbeidsevne vil ikke bare v?re en konsekvens for individet, men ogs? for arbeidsgiveren. Denne konsekvensen inneb?rer et behov for tilrettelegging fra arbeidsgiveren og muligens fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) hvis pasienten skal v?re produktiv og p? lik linje med resten av befolkningen.
– En slik tilrettelegging vil ogs? kunne forhindre h?yt sykefrav?r og risikoen for ? bli uf?r, konkluderer Andreassen.
Det er ekstra bekymringsfullt at l?rere er den gruppen som uttrykker st?rst reduksjon av arbeidsevne.
– ?Dette er problematisk n?r vi mangler s? mange l?rere som vi gj?r i dag, konstaterer Nielsen.
Tilrettelegging p? jobb for deg som har tinnitus og / eller hyperakusis:
1. Gode pauser med stillhet
2. Eget kontor med mulighet for ? ha p? bakgrunnslyd
3. Akustisk godt dempede oppholds- og aktivitetsrom
4. Headset med mulighet for svak musikk/ rolige bakgrunnslyder
5. Formst?pte st?ypropper med desibeldempende filter - m? brukes med veiledning fra fagperson
– Det er viktig ? p?peke at det ogs? finnes kunnskapsbaserte og gode behandlingsmuligheter for deg som har f?tt tinnitus og hyperakusis, sier Nielsen.
Nielsen oppfordrer alle til ? opps?ke hjelp for sine plager. Det finnes h?rselsklinikker, rehabiliteringssentre og audiopedagoger med god kompetanse p? symptomer og f?lgeplager, og som kan tilby tett oppf?lging og tilpasset behandling.
Kilde
H?r forskningsartikkelen som en podcast
Her kan du laste ned en kort norsk podcast-versjon (7 minutter) av forskningsartikkelen. Podcasten er generert av NotebookLM som er et kraftig KI-drevet verkt?y fra Google. Lydsporet har blitt godkjent av forsker.
?
Les ogs?:
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
?