Med KI kan forskere dekode hemmelige brev fra fortida

I dag er kryptering en viktig del av alt som har med data- og cybersikkerhet ? gj?re. Du vil ikke at uvedkommende skal f? tilgang til informasjonen du sender og lagrer. Men behovet for ? sende beskjeder som bare kan forst?s av den de er ment for, er mye eldre enn datamaskinene.?

Helt fra antikken av var det vanlig ? bruke det som kalles et chiffersystem for ? sende hemmelige meldinger.?

¨C Et chiffersystem baserer seg p? en slags oppskrift som er beskrevet i en n?kkel, forklarer Michelle Waldisp¨¹hl, professor i tysk ved Universitetet i Oslo. ?

¨C N?kkelen deles bare mellom de personene som skal kunne lese. Den ene chiffrerer og den andre dechiffrerer ved hjelp av n?kkelen.?

I et chiffersystem er for eksempel hver bokstav byttet ut med et tall. For ? gj?re det mer komplisert kan hver bokstav byttes ut med flere ulike tall slik at det er vanskeligere ? finne et m?nster. Med mindre du har n?kkelen.?

Oppdaget konspirasjonsbrev fra Maria Stuart?

Uten n?kkelen har du en stor jobb foran deg. Med mindre du gj?r som Waldisp¨¹hl og °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öspartnerne hennes. Historikere, spr?kvitere og informatikere har sl?tt seg sammen for ? f? kunstig intelligens til ? avsl?re hemmelighetene.?

I det franske nasjonalbiblioteket fant en av dem, George Lasry, materiale som skulle gj?re forskerne verdenskjente.?

¨C Han fant over 50 brev i samme chiffersystem som viste seg ? v?re skrevet i Maria Stuarts h?ndskrift. Ingen hadde forst?tt hva det var, s? det var arkivert p? en helt merkelig m?te, forteller Waldisp¨¹hl.?

Brevene viste hvordan den tidligere skotske dronningen konspirerte mot kusinen Elizabeth I av England. I ?rene f?r hun ble halshugget satt hun fengslet, og fra fengsel sendte hun blant annet mange av disse chiffrerte brevene til den franske ambassad?ren i England.?I The Guardian ble dechiffreringen omtalt som den viktigste nye oppdagelsen om Maria Stuart p? over et ?rhundre.?

Fredsforhandlinger og kj?rlighetsbrev?

Waldisp¨¹hl og kollegaene har st?vsugd gamle arkiver p? jakt etter chifferskrift for ? samle alt i en database.?

¨C Materialet vi n? har i databasen er i hovedsak fra 1700-tallet og 1800-tallet, og det handler mest om diplomatiske brev, sier hun.?

Selv har hun dykket ned i 15 brev som Axel Oxenstierna, rikskansler i Sverige, fikk fra sin ambassad?r i Tyskland under tretti?rskrigen fra 1618 til 1648.?

¨C Brevene inneholder rapporter fra krigen, informasjon om fredsforhandlinger, om hvilke andre forhandlinger som p?g?r og mellom hvem. Men ogs? masse personlig informasjon.?

Det ser ikke ut til ? v?re like systematisk hva som er kodet og hva som er skrevet i vanlig tekst.?

¨C N?r de har tidspress, er det tydelig at det ikke er mye som er chiffrert. Nesten bare stedsnavn, personnavn og veldig f?lsom informasjon.?

Ikke alt handler om krig og fred. Kj?rlighet kan ogs? gi behov for hemmelighold.?

¨C Fra en privat samler har vi f?tt mer enn 400 postkort som inneholder chifferskrift. De er fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet og han har funnet dem p? loppemarkeder rundt i Europa. Der er det blant annet kj?rlighetsbrev, sier Waldisp¨¹hl.?

For eksempel har de et postkort fra 1908 der teksten starter med ?=voevoeeoggvkov/l? og fortsetter like uforst?elig. Forel?pig er bare de f?rste par linjene dekodet. De viser seg ? v?re p? tysk, og beskjeden er ?Meine innig geliebte einzige herzensgute Miezefrau?, som p? norsk vil bety omtrent ?Min h?yt elskede eneste godhjertede pus?.?

Kan ikke overlate dechiffrering til maskiner alene?

Opp gjennom historien blir kodene mer og mer avanserte. Hver gang en n?kkel avsl?res, m? konspirat?rene lage en som er vanskeligere ? l?se. Fra tiden rundt 2. verdenskrig tok maskinene over kodingen. En av de mest kjente er nazistenes Enigma-maskin. Alan Turing og britene trengte da ogs? maskiner for ? knekke koden.?

Det er derfor en n?rliggende tanke ? la en kunstig intelligens og moderne spr?kmodeller finne l?sninger p? de flere hundre ?r gamle chifferg?tene. Men det er et problem:?

¨C Vanlige spr?kmodeller trenger ? trene seg p? et stort materiale. Det g?r ikke her. Noen ganger har vi bare en halv side med tekst, sier Waldisp¨¹hl.?

Derfor blir den menneskelige faktoren, the human in the loop, ekstra viktig. Som da en av informatikerne gikk l?s p? et brev der absolutt alt var chiffrert. F?rste skritt var ? transkribere, ? oversette tegnene i brevet til et tegnsystem maskinen forst?r. Han sendte transkripsjonen til spr?khistorikeren ved UiO.?

¨C Jeg s? med en gang at han hadde g?tt glipp av et komma og et par prikker over noen av tegnene. S? jeg rettet det opp med mitt filologiske blikk, sier Waldisp¨¹hl.?

Deretter brukte de dataverkt?yene sine til ? matche koden mot tekster p? flere spr?k, men kollegaen m?tte innr?mme at han fortsatt ikke skj?nte noe som helst av brevet.?

¨C Da gjorde jeg en manuell analyse for ? se etter hva maskinen kunne ha gjort feil. Det er som et puslespill der vi hele tiden oppdaterer n?kkelen maskinen f?r ? jobbe med.?

Det viste seg at brevet var valgkamppropaganda fra den tysk-romerske keiseren Maximilian II som p? 1570-tallet drev en kampanje for ? pr?ve ? bli konge ogs? i Polen-Litauen. Det inneholdt l?fter om hva mottakerne skulle f? dersom de valgte ham. Og trusler om bruk av milit?rmakt hvis ikke.?

Utvikler verkt?y for enda flere ul?ste g?ter?

Waldisp¨¹hl og kollegaene har samlet tusenvis av kodete dokumenter i en database (de-crypt.org), men de har enda mer ambisi?se m?l enn ? tyde gamle kodebrev og -postkort.?

¨C N? vil vi g? et skritt videre og skal ikke bare se p? chifferskrift, men ogs? utvide til andre skrift- og tegnsystemer med lite datamateriale, sier Waldisp¨¹hl. ?

Hun nevner det tidlige greske spr?ket kjent som linear B som et eksempel. Og den 4000 ?r gamle Faistos-disken fra Kreta, som ingen enn? har lykkes med ? tyde. Men det viktigste er ? gj?re hverdagen lettere n?r du st?r overfor et dokument du ikke aner hva er.?

¨C Hovedm?let er ? utvikle modeller for ? transkribere og dechiffrere, og deretter ? utvikle verkt?y som kan komme alle til gode, forteller Waldisp¨¹hl.?

G?r det som Waldisp¨¹hl dr?mmer om, kan du om noen ?r bare laste opp et bilde p? mobilen og f? en ferdig dechiffrering p? sekundet.?

Om forskningen

Michelle Waldispu?hl var med i det internasjonale og tverrfaglige forskningsprosjektet Decrypt (de-crypt.org) fra 2018 til 2024. Prosjektet var finansiert av det svenske Vetenskapsr?det (grant 2018-06074, DECRYPT - Decryption of historical manuscripts). N? videref?res og utvikles forskningen i prosjektet Descrypt de neste ?tte ?rene. Prosjektleder er Beata Megyesi ved Stockholms Universitet, og det finansieres av?Riksbankens jubileumsfond (grant M24-0028:?Echoes of History: Analysis and Decipherment of Historical Writings).

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet??

Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!