Dagen etter Adolf Hitler tok selvmord i bunkeren i Berlin, 1. mai 1945, sendte tysk radio Hitlers favorittmusikk, nemlig den langsomme satsen ?Adagio? fra Anton Bruckners Symfoni nr. 7.
Innspillingen var ved Berliner Philharmoniker, dirigert av Wilhelm Furtw?ngler, orkesterets sjefdirigent fra 1922 til 1954. Opptaket var fra januar 1942.
– Furtw?ngler er en av tidenes store Bruckner-fortolkere, og denne versjonen er blant de fineste av dem alle, sier Erling E. Guldbrandsen, professor emeritus i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Alt fra dansemusikk til et religi?st ritual
Han har studert 480 ulike innspillinger av stykket, fra ulike land i Europa og Asia, og USA. Den eldste er fra 1924, den nyeste fra 2023.
– Selv om alle dirigenter vil v?re tro mot originalen, spiller de stykket p? forskjellige m?ter, sier Guldbrandsen.
Den raskeste innspillingen varer i 16 minutter, den lengste i 33.
– Noen orkestre spiller stykket lett og livlig, andre rolig og legato. Noen gj?r det n?rmest til et religi?st ritual, som stiger opp til en ?penbaring.
F?lsom musikk i tyske h?yttalere
Framf?ringen som ble spilt p? tysk radio 1. mai 1945, er sv?rt lyrisk og f?lsom. B?de overstemmer og mellomstemmer blir formet og artikulert fleksibelt og uttrykksfullt.
Samtidig klarer dirigenten if?lge Guldbrandsen ? bygge opp helheten p? en mesterlig m?te, fram til klimakset omtrent to tredeler ute i satsen.
– Denne tolkningen er bevegelig og fleksibel p? en helt annen m?te enn for eksempel italienske Arturo Toscanini, en annen stor dirigent p? den tiden. Mens Furtw?ngler ble misbrukt av tyskerne som et flaggskip for en p?st?tt tysk og arisk overlegenhet, var Toscanini antifascist. Han spiller musikken stramt, sterkt og strengt.
Kj?lig og distansert musikk i etterkrigstiden
Toscaninis tolkning var den som var mest typisk i tiden rundt 2. verdenskrig. Flere av innspillingene Guldbrandsen har studert fra 1930-tallet, bar preg av konflikt, med skarpe og skj?rende kontraster. Andre var inderlige og romantiske.
1950-60-tallet og kjennetegnes av distanserte, kj?lige og mer antiromantiske innspillinger.
– Jeg knytter det til erfaringene med verdenskrigen. Troen p? den tysk-romantiske musikktradisjonen fikk en knekk etter nazismen og Holocaust.
Det er som p? teater, p?peker han: En oppsetning av ?Hamlet? vil alltid v?re preget av tiden stykket spilles i.
– Ogs? musikken er en ytring inn i en samtid.
I dag er ?alt lov?
P? 1980-tallet kan man se en nyromantisk b?lge, med det Guldbrandsen beskriver som ?emosjonell og forf?rerisk spillestil?.
Hva s? med i dag?
– N? er vi i en tid der alt er til stede samtidig. Det finnes superromantiske varianter, svulmende og pomp?se, og det finnes varianter som er n?ytrale, tekniske, avdempede og sp?rrende. Ulike trender st?r side om side.
Guldbrandsen har sett p? b?de historiske og kulturelle forskjeller. Ulike lands og byers respektive orkestre har ulike tradisjoner, noe som preger innspillingene, forteller han.
I tillegg spiller tidspunktet i dirigentens liv inn: Samme dirigent kan tolke verket helt forskjellig p? ulike tider.
Ikke alt kan m?les
Ogs? lytteren er subjektiv, p?peker Guldbrandsen.
– Vi er inne i en tid der kvantitativ forskning er i h?ysetet. Men musikkerfaring er et flyktig fenomen. Vi kan pr?ve ? fange den, som ved ? studere ulike innspillinger, men det fortolkende subjektet er hele tiden med, b?de i skapning, framf?ring og lytting.
Han understreker betydningen av humanistisk forskning. Dette inneb?rer tre ting:
– Musikk m? alltid forst?s historisk. For det andre inneb?rer en musikkopplevelse alltid en subjektiv tolkning. Til sist m? vitenskapen finne et spr?k for ? fange inn musikkopplevelsen, sier Guldbrandsen.
Uten disse perspektivene reduseres feltet til noen m?lbare, ytre kjennetegn, mener han.
– To innspillinger kan v?re akkurat like lange, men vidt forskjellige likevel; det handler om varmen i klangen, om frasering og artikulasjon, om balansen og uttrykket.
? pr?ve ? finne et vitenskapelig spr?k for dette, er interessant. Det vil alltid v?re noe som ikke kommer fram.
Bruckner var utskjelt i sin samtid
Guldbrandsen valgte ?Adagio? fra Anton Bruckners 7. symfoni fordi stykket har hatt stor historisk betydning. Men Bruckner selv, som skrev stykket i 1883, var lenge en utskjelt komponist, n?rmest latterliggjort da han levde.
Bruckner kom fra landsbygda i ?sterrike og ble ikke akseptert av de kulturelle elitene i Wien. Samtidig var han ?pen om at han beundret komponisten Richard Wagner, som heller ikke var popul?r i Wien, noe som bare gjorde ting verre.
Femti ?r senere, da Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, var begge komponistenes ry godt innarbeidet.
– Hitler elsket dessverre b?de Bruckner og Wagner. Ogs? han kom fra landsbygda i ?sterrike og hadde blitt dumpet av elitene i Wien. Men det nyanserte og mangetydige uttrykket i Bruckners og Wagners musikk er det stikk motsatte av fascisme, mener Guldbrandsen.
Han ser det som sterkt beklagelig at Hitler gjennom sitt regime misbrukte tysk og ?sterriksk musikk, s?rlig Beethoven, Liszt, Wagner og Bruckner, til propagandaform?l, og at dette fortsatte helt til regimets fall etter hans d?d.
– Men det fratar ikke innspillingen dens musikalske kvaliteter.
