I andre land i Europa er det gjort mye forskning p? hvordan islam og muslimer framstilles i litteratur fra h?ymiddelalderen. N? har vi for f?rste gang f?tt et innblikk i hvordan muslimer omtales i norr?n litteratur. ?
?
– ? lage et skille mellom ?oss? og ?dem?, det som p? engelsk kalles ?othering?, eksisterte i Middelalderen slik det gj?r i dag. Baktanken er nok den samme, ? f? ?oss? til ? komme i et bedre lys enn ?dem?, sier Karl Farrugia, stipendiat i middelalderstudier ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han har unders?kt hvordan norr?ne tekster i tidlig kristen tid, fra 1050 til 1350, portretterte, forestilte seg og konstruerte bildet av muslimer og islam. Et hovedfunn er at muslimer ble referert til som en gammel fiende som var en trussel mot den kristne sivilisasjon. ?
Omtalt som hedninger?
En forestilling som g?r igjen i tekstene er at muslimene var hedninger.
?
– I tekstene st?r det at de tilba flere guder, og beskrivelsene minner om hvordan norr?ne guder ble tilbedt i Norge i f?r-kristen tid. Muhammed var bare en av gudene som de tilba, en annen var for eksempel Apollo, sier Farrugia. ?
?
Det sto at de var sv?rt opptatt av ikoner og hadde trefigurer av gudene. At de ogs? beskrives som et folk som driver med kjetteri, er et annet av Farrugias funn. Dette var likevel mindre vanlig enn forestillingen om at de var hedninger. ?
– Ideen gikk ut p? at de opprinnelig hadde v?rt kristne, men at de n? tilh?rte en gruppe som hadde brutt med kristendommen og forkynte vrangl?re. ?
?
Denne m?ten ? framstille muslimer p?, g?r ogs? igjen i europeiske tekster. Et viktig funn er at de norr?ne tekstene ikke skiller seg nevneverdige fra andre europeiske tekster fra perioden. ?
?
– Skandinaver betrakter gjerne seg selv som i periferien av Europa, og drar en slutning om at litteraturen vil v?re annerledes. Jeg har funnet ut at det er store likheter.?
Ridder- og kongesagaer
Men hvor vanlig var det ? skrive om muslimer i de gamle kongesagaene og annen norr?n litteratur? Farrugia m?tte langt i fra lete med lupe for ? finne litteratur.?
– Jeg ble sv?rt overrasket over hvor mye litteratur som fantes p? dette. Riddersagaene er den mest volumin?se sjangeren som har tekster om muslimer.
Riddersagaene var blant de mest popul?re sjangrene i Middelalderen, og utgjorde en st?rre del av norr?n litteratur enn kongesagaene.
De var oversatt, mye fra fransk, og er mindre kjente i dag fordi de ble n?rmest ansett som kiosklitteratur av senere forskere, if?lge norgeshistorie.no.??
I Heimskringla fra 1200-tallet, en samling kongesagaer skrevet av islendingen Snorre Sturlason, st?r det ogs? om muslimer.
Bekjempet islam som leiemordere og korsfarere?
Det var to hovedgrunner til at nordmenn kom i kontakt med muslimer, forteller Farrugia.
– Det ene var at de var korsfarere, som blant annet Sigurd Jorsalfare. Han kjempet mot muslimer p? den Iberiske halv?ya. Det andre kontaktpunktet var at flere var leiesoldater for den bysantiske h?ren. ?
?
En av de mest kjente er Harald Hardr?de. Etter Slaget p? Stiklestad i 1030 tjenestegjorde han som leiesoldat for den bysantiske keiseren i Konstantinopel, og sl?ss mot den islamske fienden. Ikke bare i Midt?sten, men ogs? i Nord-Afrika, og p? Sicilia. De norske leiesoldatene ble kalt v?ringer, og var kjent for ? v?re spesielt fryktl?se og krigerske.
Hvor mye visste de egentlig? ?
En r?d tr?d i funnene om hvordan muslimer og islam framstilles, er at det rett og slett er feilforestillinger. Muslimene blir fiktive figurer i de vestlige tekstene. ?
Farrugia siterer fra professor Siobhain Bly Calkins bok ?Saracens and the Making of English Identity: The Auchinleck Manuscript?:?
?De er orientalske konstruksjoner, representasjoner av ?sten produsert i Vesten for vestlig konsum som forankrer vestlige ideer om ?stlighet snarere enn noen empirisk virkelighet i ?sten?.?
Islam har som kristendommen alltid v?rt en monoteistisk religion. Et sp?rsm?l Farrugia stiller seg er: Hvor mange visste at dette egentlig var fantasi og l?gn? ?Og ville de egentlig vite sannheten eller foretrakk de denne oppdiktede framstillingen? ??
?
– Peter den ?rverdige,?en av datidens viktigste forfattere, skrev at mange beskylder muslimer for ? v?re hedninger, men at det er feil. De tror p? én Gud slik som kristne, skrev han. Til tross for denne oppklaringen, s? er det anklagen om at de var hedninger som dominerer i kongesagaene. ?
?
Peter den ?rverdige var en fransk abbed (klosterleder). Han bestilte en oversettelse av koranen som del av en st?rre studie av islam som han ledet. Det var den f?rste latinske oversettelsen av koranen.
Propaganda for ? f? penger til korstog
Farrugia har noen tanker om hvorfor ideen om at muslimer var hedninger, fikk spre om seg s? lett. ?
?
Det var en form for propaganda for ? f? ?kt oppslutning om kristendommen. Ved ? framstille islam s? negativt, oppn?dde de at kristendommen ble l?ftet fram som en langt bedre, mer sofistikert, religion. Dessuten trengte de b?de ?konomisk og moralsk st?tte til ? dra p? korstog. Jo verre framstillingene om muslimer som fikk bre om seg var, jo enklere var det ? f? sympati og penger til korstog. ??
?
– Og s? kan det v?re et element av behovet for underholdning ogs?, det var moro ? framstille dem p? denne m?ten. Et slags karikert bilde av ?den andre?.
Kritiseres for ? v?re primitive
Det at de i de norr?ne tekstene blir framstilt som mer primitive og bakstreverske, er ogs? et stort paradoks dersom en sammenligner det med hva som st?r i historieb?kene. ?
Perioden fra 750 til 1250 omtales som den islamske gullalder. Det islamske riket strakte seg fra Andalusia i Spania til Det fjerne ?sten, der muslimske l?rde var overlegne innen medisin, teknologi, astronomi og kultur. Arabisk ble utviklet som et felles spr?k. ?
?
Men i de norr?ne tekstene beskrives muslimer alts? som bakstreverske, som et folk som tilh?rte fortiden. ?
?
– N?r en skal kritisere en kultur i dag, s? er det vanlig ? si at de ?lever som i Middelalderen?, de er ?barbariske? og har ikke gjort like mange framskritt som oss. Det er ogs? tilfelle med m?ten muslimene ble beskrevet for nesten 1000 ?r siden. ?De m?tte endre seg og bli kristne dersom de skulle komme p? h?yde med ?oss?, sier Karl Farrugia
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
Runene var ikke et mindre avansert skriftspr?k enn det romerske alfabetet
Emojier bringer ansiktsuttrykk og h?ndbevegelser tilbake i samtalene v?re
