.jpg)
Tenner som grunnlag?
Tenner er godt egnet til aldersvurdering fordi de utvikles etter relativt stabile biologiske m?nstre og p?virkes lite av ytre forhold som ern?ring og sykdom. Spesielt visdomstannen har vist seg nyttig i vurderinger av om en person er over eller under 18 ?r.
S? langt har man benyttet radiologiske modaliteter som r?ntgen og CT for ? vurdere utviklingsstadier i tenner, hender, krageben og kn?r ved aldersvurdering. Disse inneb?rer str?ling og gir rom for subjektive vurderinger. Derfor er det behov for mer objektive og etisk forsvarlige metoder.
I FNs konvensjon om barns rettigheter (1989) defineres et barn som enhver person under 18 ?r, og alle barn har rett til ? vite sin alder.
–?Det er uetisk ? la v?re ? forske p? bedre metoder, innen aldersvurderinger av barn og unge voksne, s?rlig n?r dagens praksis er usikker og omdiskutert, sier forsker og tannlege Mai Britt Bj?rk, som har disputert med doktorgrad p? temaet.
Fra r?ntgen til MR
I studien ble MR brukt til ? segmentere volumet av ulike tannvev som dentin, predentin og pulpa i de tre bakerste jekslene hos 99 friske personer mellom 14 og 24 ?r.
I motsetning til r?ntgen, som benytter ioniserende str?ling, er MR (magnetisk resonans) en metode som bruker sterke magnetfelt og radiob?lger til ? lage detaljerte bilder av innsiden av kroppen, helt uten str?ling, sier Bj?rk.
Resultatene ble analysert i en ny statistisk modell basert p? bayesiansk statistikk. Det mest nyskapende med studien er ikke teknologien, men den statistiske modellen som brukes til ? predikere om en person er eldre enn 18 ?r.
–?Resultatene viste sterk statistisk sammenheng mellom volum og kronologisk alder, forklarer Bj?rk. Kombinasjoner som inkluderte visdomstannen presterte best, men selv uten den var presisjonen h?y, opptil 99 prosent. Det viktigste funnet var at flere ulike kombinasjoner av jekslene ga gode resultater, noe som gir metoden robusthet, selv om én eller flere tenner mangler.
–?Kvantitative volumm?linger er objektive, forklarer Bj?rk, og det gir oss et mer p?litelig grunnlag enn visuell gradering, som kan variere mellom ulike eksperter.
–?Dette gir oss et helt nytt fundament for aldersforskning, sier hun videre. Vi g?r fra mer skj?nnsmessig vurdering til m?lbare data og statistisk prediksjon. Dette er et stort framskritt.
Mer enn bare asyl
Selv om aldersvurdering ofte kobles til asylsaker, er behovet langt bredere:
I straffesaker er en ung gjerningspersons alder viktig for vurderingen av straff.
–?Forn?rmedes alder kan ogs? spille en rolle, s?rlig i saker som gjelder barnearbeid, barnebruder, menneskehandel og seksuell utnyttelse, sier Bj?rk. I sivile sammenhenger har aldersjuks i ungdomsidrett blitt et ?kende problem. N?r enkeltpersoner oppgir feil alder for ? skaffe seg konkurransefordeler eller kvalifisere seg, utfordres b?de integriteten og rettferdigheten i idrettskonkurranser.
Til tross for all kontrovers b?de nasjonalt og internasjonalt ang?ende aldersvurderinger, spesielt av enslige mindre?rige asyls?kere ville det v?re uetisk ? ikke utvikle nye og objektive str?lingsfrie metoder.
–?Det er sv?rt uheldig hvis politiske diskusjoner rundt én gruppe hindrer utvikling av metoder som gir oss mer kunnskap om normal vekst og utvikling hos barn og unge voksne, sier Bj?rk.
Klar for neste steg
Dette er f?rste gang segmentering av ulike tannvev av MR av jeksler brukes til volumm?ling av tannvev hos levende personer. Bj?rk og professor Heidi Beate Eggesb? anbefaler n? videre validering i st?rre og mer varierte utvalg, samt kombinasjon med andre biologiske mark?rer som hjernealder, skjelettmodning og DNA-metylering.
Videre har kunstig intelligens et stort potensial til ? gj?re disse metodene mer allment tilgjengelige og anvendelige.
– Hvis vi kan redusere feilmarginene i aldersvurdering, styrker vi b?de rettssikkerheten og tilliten til systemet. Selv om vi alltid vil ha biologiske variasjoner er resultatene v?re et viktig skritt i riktig retning, sier Bj?rk.