– Hvorfor ser USAs president p? b?de akademia og utsatte grupper som fienden?
– Det finnes et allment og universelt m?nster her. Autorit?re krefter angriper studentene og akademia. Vi har historiske eksempler p? dette i Norge under annen verdenskrig; mange studenter ble sendt til Tyskland fordi akademia har en antiautorit?r struktur og holdning. Akademia blir ofte det f?rste m?let n?r autorit?re krefter er i ferd med ? ta makten, sier Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hun minner om at den religi?se retorikken blant konservativt kristne i USA s?rlig rammer lesbiske, homofile og skeive.
– 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en er global og trusler mot forskning i ett land inneb?rer trusler mot forskningen totalt sett. S? situasjonen i verden – og ikke minst i USA – gir oss grunn til ? v?re bekymret, sier Hennum, som ogs? er jussprofessor. Hun mener at utviklingen i USA har v?rt en "wake up call" for ? f? akademisk frihet p? dagsorden.
Lang tradisjon for ? peke ut svake grupper
Jan Grue, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og ogs? forfatter, har gjennom ?rene hatt flere forskingsopphold i USA ved University of California i Berkeley.
– Det er en lang tradisjon for ? peke ut svake og utsatte grupper og bygge opp et fiendebilde. I tillegg er det politisk effektivt. Samtidig har akademia i USA v?rt mer s?rbare for slike angrep sammenliknet med Norge, der universitetene er mer offentlig finansiert, sier Grue.
Grue merket en helt annen stemning ved sitt siste opphold ved Berkeley, som var i fjor. Universitetet og byen, som har v?rt regnet som en venstreorientert enklave i USA, liknet ikke seg selv.
– Studentene var ikke synlige i de protestene som var p? campus; det var godt voksne som var engasjert. Det kan p? én m?te v?re bra at den hvite middelklassen er ute i gatene. Men samtidig er det urovekkende, fordi det kan bety at et stort segment av studentene ved Berkeley ikke f?ler seg rammet av det som skjer der n?, sier Jan Grue.
– I dag ser vi at den offentlige finansieringen i USA blir brukt som et politisk maktmiddel. Det p?virker ikke bare de offentlige universitetene, men ogs? de private som har v?rt avhengige av statlig finansiering. Dette p?virker i stor grad samfunnsforskning, som er en del av det jeg jobber med, sier han.
– Det norske systemet er bygget opp rundt offentlig finansiering. Hva skjer hvis vi f?r en Trump-inspirert regjerning her i landet?
– Jeg skal ikke foregripe noe som helst. Men jeg har stor tro p? det norske demokratiet og dets robusthet, sier Ragnhild Hennum.
– Det snakkes mye om akademisk frihet i festtaler p? universitetene, men hvorfor er akademisk frihet viktig for folk flest?
– Kunnskapen som produseres gjennom fri forskning er grunnlag for mye annet i samfunnet, selv om resultatene kan ta tid ? realisere. Det handler om kunnskaps?kologien, der mye av forskning er basert p? tallgrunnlag og statistisk materiale; som g?r inn i samfunnsforskningen og naturvitenskapen. Denne kunnskapen kommer tilbake gjennom ny forskning og formidling, og tilf?rer samfunnsdebatten. Den er grunnlaget for mange prosesser, sl?r Jan Grue fast.
– Kunnskapen som produseres er med p? ? danne grunnlag for viktige beslutninger i samfunnet. Den er ogs? fundamentet i demokratiet. Fri forskning og fri debatt omkring forskningen er rett og slett basale, demokratiske forutsetninger, presiserer Ragnhild Hennum.
Denne teksten er basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p? Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.
Hardere kamp i USA
Jan Grue understreker at de som virkelig f?ler seg rammet i USA er hans forskerkollegaer p? forskningsfeltet funksjonshemming, som er et felt som n? nedprioriteres kraftig
– En kollega sa i april, da det var blitt tydelig hvor dette b?rer hen, at "n? f?ler jeg meg ikke lenger spr? eller paranoid, for n? ser alle andre det samme som jeg har observert lenge."
– Og hva var det?
– Det handler om at store deler av det amerikanske politiske prosjektet alltid har handlet om ? prioritere styrke fremfor svakhet. USA har et sosialt sikkerhetsnett som enten er svakere eller ikke eksisterer, sammenliknet med i Norge. ? v?re syk eller funksjonshemmet har tradisjonelt v?rt en hardere kamp i USA. Dette er ogs? en del av historien om hvorfor forskningstradisjonen og aktivistiske tradisjoner har blitt sterke der; man har hatt ? gj?re med en stat med fiendtlige interesser, forteller han.
Ragnhild Hennum tror vi er langt unna slike tilstander i Norge.
– Selv om det er mulig ? g? i den retningen, tror jeg at forholdene i Norge ligger mye bedre til rette for en tillit til staten, mellom befolkningen og politikerne. V?rt store og sterke statlige system har heldigvis gode sosiale rettigheter.?
Hun mener at utviklingen i USA har v?rt en vekker for ? f? akademisk frihet p? dagsorden.
– Vi gar f?tt aktivert akademia, ikke bare i Norge, men ogs? mange andre steder. Mange norske politikere tar ogs? avstand fra direkte inngrep p? forskningen og tar til orde for forskernes frihet. Motstandskraften har blitt vekket i oss alle, sier hun.
Jan Grue er enig:
– Angrepet p? forskningen og universitetene i USA er ikke minst en "wake-up call" for oss som forskere. Uavhengigheten som er s? grunnleggende en helt annen rolle enn den gamle karikaturen av forskeren i elfenbenst?rnet. Vi m? f? en forskerrolle, der akademikere er engasjerte og i kontakt med mange forskjellige deler av samfunnet. Bare slik kan uavhengigheten bevares, sier Grue.
Se alle planlagte arrangementer i debattserien:?
Lytt til podcasten: N?r forskning blir fienden
Denne teksten er basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p? Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.
?