English version of this page

Norsk politikk: Systemet ikke rigget for langsiktige utfordringer

?– Det er grunn til ? sp?rre om vi med v?rt politiske system og et fragmentert, politisk landskap klarer ? l?se vanskelige utfordringer som klima, endret demografi og behov for ?konomiske prioriteringer, sier statsviter.

Fem mer eller mindre smilende personer i en d?rkarm

Hver sine interesser: De kom i havn med busjettforhandlingene, men regjeringspartiene Arbeiderpartiet, R?dt, Senterpartiet, Milj?partiet De Gr?nne og Sosialistisk Venstreparti har interesser som spriker i ulike retninger. Foto: NTB/ Scanpix.

Av Gro Lien Garbo, Institutt for statstvitenskap
Publisert 4. des. 2025

Kristoffer Kolltveit og professorkollegaene Elin Haugsgjerd Allern, M?lfrid Braut-Hegghammer og Bj?rn Erik Rasch ved Institutt for statsvitenskap ved UiO er redakt?rer for prestisjefylte The Oxford Handbok of Norwegian Politics, som nylig kom ut.

Flest statsvitere, men ogs? representanter for andre fagdisipliner har bidratt til oppslagsverket, som er en grundig gjennomgang av norsk politikk f?r og n? – b?de innenriks og utenriks.

?– Vi gir et helhetlig bilde av det norske systemet og norsk politikk, og viser hvordan dette har endret seg siden Norge var et lite, perifert land langt mot nord, til vi ble et rikt og langt mer sammensatt samfunn og en internasjonal akt?r, sier Kolltveit.

Behov for institusjonelle endringer?

– Denne h?ndboken gir mulighet for ? diskutere grunnleggende sp?rsm?l om Norge. Sp?rsm?l som ikke blir diskutert s? ofte, men som innimellom dukker opp, sier Kolltveit. Som eksempel trekker han fram den dagsaktuelle situasjonen med statsbudsjettsforhandlingene.

Et av sp?rsm?lene som stilles er "Hvor godt fungerer den norske parlamentarismen i dag?"

– I h?st har det jo v?rt s?rlig vanskelig for Arbeiderpartiet ? bli enig med fire andre partier som alle har sine interesser. Dette reiser sp?rsm?l om voteringsprosedyrer i Stortinget, innsettingsvedtak, fler?rige budsjetter, budsjettkamp og s?rinteresser. Sp?rsm?l vanligvis bare statsvitere er opptatt av, sier Kolltveit.

If?lge statsviteren er det grunn til ? diskutere om systemet er rigget for ? l?se de vanskeligste sakene.

– Det kan v?re behov for institusjonelle endringer dersom politiske ledere ikke gj?r krevende prioriteringer, men ender opp med ? prioritere kostbare, kortsiktige tiltak for ? man?vrere i det fragmenterte, politiske landskapet, sier Kolltveit, som s?rlig har kompetanse p? regjeringsapparatet.

portrett av smilende mann
Kristoffer Kolltveit. Foto: Tron Trondal/UiO

– Et sp?rsm?l som er verdt ? stille er om regjeringskonferansene er egnet for ? ta de mest krevende diskusjonene og om departementsfellesskapet er for silobasert. Kanskje burde Statsministerens kontor hatt et sterkere mandat, sier Kolltveit.

Han understreker at utfordringene ikke bare dreier seg om det politisk-administrative systemet.

– Et stadig sterkere trykk fra mediene og den sosiale medier-virkeligheten vi lever i gj?r det uansett vanskelig ? argumentere for langsiktige, og ofte komplekse l?sninger, understreker medredakt?ren.

Manglende politisk kultur for ? si nei?

Kristoffer Kolltveit understreker at institusjonelle reformer i seg selv ikke er tilstrekkelig. En kulturendring m? kanskje ogs? til.

– ? f? til en mer langsiktig prioritering, der politikere evner ? ta upopul?re, men n?dvendige beslutninger, er avgj?rende. Men det ? v?re den ansvarlige kan v?re vanskelig og krevende i m?tet med velgerne, sier Kristoffer Kolltveit.

The Oxford Handbok of Norwegian Politics s?ker ? vise langs hvilke akser endringene har skjedd og reiser sp?rsm?l som "Hva gj?r endrede forhold ute og hjemme med norsk politikk?" Oversiktsverket trekker b?de historiske linjer og presenterer ferske analyser innenfor avgrensede omr?der, og er myntet b?de p? et internasjonalt og norsk publikum.


Publisert 4. des. 2025 11:21 - Sist endret 5. des. 2025 10:09