Kreative mennesker skal ha en slags beskyttelse mot at andre utnytter det de har skapt, selv om det ikke er en materiell, fysisk gjenstand.??
P? fagspr?ket kalles det immaterielle rettigheter, en sekkebetegnelse som omfatter blant annet opphavsrett, patenter og merkevarer.??
Historien om opphavsretten g?r helt tilbake til 1700-tallet da for eksempel forfattere s? seg lei p? at verkene deres kunne oversettes til andre spr?k uten tillatelse og kompensasjon.??
– Forfattere tapte penger n?r b?kene deres ble trykket i et annet land. Det var viktig ? gi dem mulighet til ? f? i hvert fall litt penger, sier professor i historie Véronique Pouillard ved Universitetet i Oslo (UiO).?
Hun har ledet et forskningsprosjekt som har studert historien til de immaterielle rettighetene i kulturindustrien helt fra de f?rst ble formalisert i Bernkonvensjonen i 1886.??
Opphavsrett kan hindre utvikling i s?r?
Siden den gang har det kommet flere nye og oppdaterte internasjonale avtaler. Men det har ikke v?rt lett ? finne den rette balansen mellom ? beskytte de kreative og ? gi flest mulig tilgang til det de skaper.?
Pouillard mener det har v?rt to store problemer:?
– Det ene var at mange land gjerne ville ha bedre avtaler for sine egne produksjoner. Det var fristende med proteksjonisme. Det andre store problemet, og det har vi fortsatt i dag, er forskjeller i utviklingen. Land som var ?konomisk svakere, land i s?r, manglet tilgang til b?ker, sier Pouillard.?
Dette siste poenget gir seg ikke bare utslag innenfor litteratur, musikk og andre kunstformer. Det f?r ogs? konsekvenser for tilgang til teknologiske nyvinninger og til livsviktige medisiner.?
– Immaterielle rettigheter b?r ikke st? i veien for landene som er i utvikling. Men i virkeligheten kan de gj?re det, for eksempel n?r man tenker p? patenter innenfor medisin og farmasi. Folk d?r fordi de ikke kan betale for medisiner, sier Pouillard.
Musikerne taper mot plattformene?
P? kulturfronten har hun og forskerkollegaene blant annet sett n?rmere p? mote og musikk. Den tradisjonelle oppfatningen var at det i moteindustrien var liten bruk av opphavsrett, mens den ble brukt intensivt i musikken.?
– Etter ? ha studert dem, har vi n? litt andre konklusjoner. Moteindustrien har investert enormt mye i merkevarerett. Motefirmaer ser p? seg selv som kreative skapere, selv om det de lager er masseprodusert og veldig kommersielt, sier Pouillard.?
I musikken har det v?rt og er utstrakt bruk av opphavsrett.??
– Musikk er en opphavsrettindustri, men med plattformene har det blitt mye vanskeligere, sier hun.?
De siste ti?rene har revolusjonert hvor og hvordan vi lytter til musikk. N? skjer nesten alt p? Spotify og andre digitale plattformer. Opphavsretten har ikke hengt med i svingene.?
– Musikerne taper p? den nye bedriftsmodellen. Plattformene gir nesten alt til det som er mainstream og ingenting til de sm? som pr?ver ? komme seg inn, de som pr?ver ? g? fra amat?r til profesjonell. Forskjellene har ?kt enormt, sier Pouillard.?
S?r taper mot nord?
Igjen blir kontrasten mellom nord og s?r tydelig.??
Pouillard har gjort en n?rstudie (De Gruyter Bill) av musikkindustrien i Den demokratiske republikken Kongo. Der har man hatt en form for opphavsrettsorganisasjon helt siden slutten av 1940-?rene, selv om den har blitt vannet ut av korrupsjon og politisk styring.?
– Det finnes fortsatt spor av den, men den gamle modellen fungerer ikke lenger. De st?r veldig svakt stilt overfor plattformmodellen. Og p? grunn av d?rlig infrastruktur, sier Pouillard.?
En liten elite av kongolesiske musikere er store nok internasjonalt til ? kunne fylle stadioner i utlandet, men det er noe de f?rreste kan dr?mme om. Det hjelper ikke at det er mulig ? legge ut musikken sin p? YouTube, hvis du ikke har tilgang til tjenesten.??
– Problemet i Kongo og i mange andre land er mangelen p? tilgang. Dette er land der det ogs? kan v?re problemer med tilgang p? elektrisitet, med str?mming og med infrastruktur generelt sett. Artistene f?r veldig liten tilgang til disse plattformene, sier Pouillard.?
Hun vet ikke om det er mulig ? lage et system som er rettferdig overfor de sm? akt?rene og som ogs? kan ta h?yde for at kreative sjeler i ulike land har ulike behov.?
– Det har ikke skjedd enn?. Det kan se ut som en umulig situasjon hvor de som allerede har vunnet, vinner igjen. Det kan hende det er h?p, men f?rst b?r vi l?se problemer med infrastruktur og tilgang, sier historieprofessoren.?
Tilgang er viktigere enn opphavsrett?
Hun tror det kan v?re lurt ? skille mer mellom ulike felter istedenfor ? dr?mme om et system som dekker alle former for immaterielle rettigheter.?
– Opphavsretten kan fremdeles l?fte en del kunstnere, men n?r man snakker om patenter, vitenskapelige nyvinninger og teknologisk innovasjon, har det bare favorisert internasjonale selskaper og v?rt negativt for folk i s?r, sier hun.?
Kanskje m? noen v?re villige eller f? insentiver til ? si fra seg noen av rettighetene sine. F?rst og fremst n?r det gjelder helse og teknologi.?
– Vi i nord b?r s?rge for ?pen tilgang for land i s?r. Vi har ikke gjort nok for ? stanse makten til de store bedriftene og b?r gi mer tilgang til patenter, mer tilgang til helse og til innovasjon, sier Pouillard.
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
F?ler du at klimaengasjement ikke nytter? En historie fra 1700-tallet kan gi h?p
Hurtigmote fra Kina n?r nye land p? uventede m?ter
