Professor Kirsti Klette tek av seg brillene og ser p? l?rarane ved Hauketo skule.
Ho har nett friskmeld den norske l?rarstanden i tidsstyring og klasserommilj?.
– N?r det gjeld modellering, er det heilt motsett, seier ho til Hauketo-l?rarane.
Ho g?r bort til det eine bordet og b?yer seg mot han ho kalla ?Bl?? for kort tid sidan, etter fargen p? skjorta.
Det er stille i kantina eit augeblikk, stille f?r elevstormen veka etter, f?r refsen fr? professoren om nokre sekund. Ikkje ein gong den tidlege augustsola n?r inn for ? mildne stemninga.
– Modellering eksisterer nesten ikkje i norske klasserom! seier professoren medan ho held blikket p? Bl?.
– Og kvifor ikkje? Er l?rarane redde for ? gje elevane ei oppskrift, kvele kreativiteten deira?
Ho sett p? seg brillene att, snur seg mot projektoren.
– Eksempelets makt i l?ring er ekstremt viktig! S?rleg for dei svakare elevane.
– Ho var kjempepen
Sj?lv var Kirsti ein motivert elev heilt fr? starten av. ?Hydrobarnet?, som ho kallar seg sj?lv, gjekk dei f?rste skule?ra p? Villamoen barneskule p? Notodden.
– Eg elska l?rarinna mi. Ho var kjempepen! Nyutdanna. Ung.
Vi sit i sjette etasje i Matematikkbygget p? ?vre Blindern. Det er oktober no, gr?tt ute.
– Du idealiserte ho?
– Vi var alle samde om at vi hadde den penaste l?raren, seier ho og leitar etter minna oppe i taket ein stad.
– Men ikkje berre det. Ho ville verkeleg at det skulle g? bra med oss. Ho var p? ein m?te litt s?nn: ?Eg er meir ambisi?s enn b?de de og foreldra dykkar. S? de kan slappe av.?
– Og ho var veldig flink.
Kirsti Klette
Alder: 70
Familie: Tre barn
Stilling: Professor i klasseromstudiar ved Universitetet i Oslo (UiO) sidan 2002. Direkt?r for Quality in Nordic Teaching (QUINT), eit nordisk senter for kvalitet i undervising i ?ra 2018-2025.
Bakgrunn: Sosiolog og pedagog. Doktorgrad fr? UiO med avhandlinga ?Skolekultur og Endringsstrategier?, 1994.
Viktige akademiske meritt: Blei utpeikt som Nordic Center of Excellence. Har bygd infrastrukturar for ? dele og gjenbruke kvalitative data/videodata. St?dig prosjektakkvisisjon fr? Noregs forskingsr?d dei siste 20 ?ra.
Aktuell: Nyleg pensjonert etter 40 ?r ved UiO.
Ein s?nn veldig ordentleg skuleelev
Faren d?ydde altfor tidleg, noko som f?rte Kirsti til Oslo saman med mora og dei to syskena p? slutten av 1960-tallet. Ho treivst like godt p? Nordstrand barneskole, trass i at ho blei plassert i ein pikeklasse, som hovudstaden dreiv med p? den tida.
– Vi blei faktisk det f?rste kullet med ungdomsskule i Oslo.
Seinare, p? Nordstrand gymnas, var det lektor Kari Bruun Wyller som gjorde inntrykk. Der var det stor fridom til ? tenke sj?lv. Til ? utforske faga. S?rleg naturfaget, som Kirsti elska.
Dette var ei tid med stor reformiver i skulen, og uttesting av undervisingsmetodar. Wyllers metode var ? gi ungdomane dei store linjene og dernest sende dei inn p? eit grupperom og la dei skrive oppg?ver etter eigne preferansar.
– Vi var s?nn veldig ordentlege elevar, s? vi gjorde jo det.
Skj?rt-aktivist
Og det har Kirsti i grunnen heldt fram med til den dag i dag.
Men la oss spole fram, feie over l?rarutdanninga ho tok ved eksperimentelle Sagene l?rarh?gskule, suse inn i doktorgraden som ho brukte sju ?r p? fordi ho samstundes f?dde tre ungar, stoppe litt der og sjekke korleis det var ? vere kvinnelege stipendiat p? ?ttitalet, f?r b?de demokratiseringa og etter kvart Metoo-r?rsla n?dde akademia.
Kirsti hevdar ? ha lite erfaring med maktmisbruk.
– Det er omvend, nesten. Eg f?ler at eg blei bore fram p? kvinnekampen.
Ho fiklar med pennen ei stund f?r ho held fram.
– Men eg hadde nokre s?nne ... eg har alltid g?tt i korte skj?rt, ikkje sant. Og under eit av doktorgradskursa, eit fenomenologisk metodekurs, blei eg spurt om kva det gjer med dataa eg f?r.
– M?ten du kler deg p??
– Det synest eg var veldig ... Eg skj?nar jo at eg ikkje skal kle meg utrert, men … seier ho og stoppar seg sj?lv.
– Eg var veldig metodisk ueinig.
– Og du beheldt skj?rtet?
– Ja.
From Norway to USA med feltnotat
Godt. S? la oss fyke vidare, gl?tte inn i klasseromma ho opps?kte dei f?rste ?ra ho forska p? dei, sj? p? ho, der ho sit og noterer observasjonane sine med penn og papir. Men ikkje stoppe.
Ikkje ein gong for ? lytte til forventinga inne i Helga Engs hus p? nedre Blindern i januar 1996, d? Universitetet i Oslos yngste fakultet opna. Det var tomt der, kaldt, og veggane gav h?ge ekko om ein snakka eller om Kirsti gjekk over foajeen med h?ge h?lar.
Det verkeleg interessante for samtida, og framtida, skjer nemleg d? ho er gjesteprofessor ved Stanford-universitetet i 2007 og 2008.
– Eit skilsettande ?r.
P? ?ttitalet blei det utkjempa ein kamp mellom kvalitative og kvantitative tiln?rmingar i akademia. Kirsti signerte seg til den kvalitative gjengen som skulle g? i djupna og forst? heilskap, ikkje berre deler og bitar, som dei retorisk kalla det.
Ho har filma norske klasserom i 20 ?r.
– Uansett kor engasjerte elevane er: n?r det har g?tt s?nn 42 minutt, sonar dei ut.
I pedagogikken og utdanningsvitskapen har det vore mykje ideologi og idear om kva god undervisning er, utan at forskarane har hatt mykje empirisk st?tte for det.
– Mykje av samfunnsforskinga best?r av intervju og sj?lvrapporterande sp?rjeunders?kingar. Men eg har alltid vore opptatt av gapet mellom kva folk gjer versus kva dei seier at dei gjer. D? m? ein inn og observere ?tferd.
Noko Kirsti var tidleg ute med. Ho hadde byrja ? ta med seg kamera inn i klasseromma f?r ho drog til California, og var i ferd med ? innsj? at video gav mykje meir detaljerte representasjonar fr? klasseroml?ring enn feltnotat.
– Eg beklagar ? seie det, men video er betre.
Prinsipp om utdanningskvalitet til verda
P? Stanford Graduate School of Education hadde dei kome til den konklusjonen for lenge sidan. Det var kjernen i verksemda for dei som dreiv med skuleforsking der borte.
Og ikkje nok med det: Amerikanarane brukte videoopptak fr? klasserom som ein del av undervisinga i l?rarutdanninga. Ambisjonen var ? lage den beste l?rarutdanninga i verda. Dei hyra inn allereie legendariske Linda Darling-Hammond og andre nestorar p? feltet og byrja utviklinga
– Dette ville eg vere med p?! seier Kirsti.
Og det fekk ho. S? d? ho nokre ?r seinare var tilbake p? Institutt for pedagogikk, og lektorutdanninga ved UiO fekk ein del kritikk, visste Kirsti kva som m?tte gjerast.
Ho skifta institutt og bretta opp ermene.
No skulle Stanford-modellen for l?rarutdanning innf?rast. Det blei han, b?de i Noreg og andre land, og etter kort tid arbeidde l?rarutdannarar fr? heile verda med Stanford sin modell for l?rarutdanning. ?Principles travel. Context matters?, kalla forskarane metoden, som blei eit stort, globalt nettverk.
Det som interesserte Kirsti med metodikken, som alts? baserte seg p? videoar av undervising i ulike fag og klasserom, samt observasjonsprotokollar utvikla for ? vurdere kvalitet, var at den viser dette: h?g undervisingskvalitet gir god l?ringseffekt.
Fr? l?rar- til elevperspektiv
Men kva er undervisingskvalitet? Korleis vi skaper grunnlag for endring og l?ring? Det har Kirsti og andre utdanningsforskarar fundert p? sidan lenge f?r Det utdanningsvitskaplege fakultet vart etablert i 1996. Dei snakkar om det enno.
– Men no slepp vi heldigvis dei store vitskapsteoretiske diskusjonane, som akt?r-strukturdebatten og kampen mellom kvalitative og kvantitative metodar i samfunnsforskinga.
Ho ristar p? hovudet, smiler litt for seg sj?lv.
– F?r sa dei sentrale pedagogiske tenkarane i endring og l?ring at ?the more you change, the more it will remain the same ?. Fokus var p? stabilitet. Men mykje har endra seg. Klasserommet ser heilt annleis ut i dag. Det same gjer klasseromforskinga.
I dag veit forskarane at vi m? adressere begge deler – b?de individ og struktur – for ? skape endring i klasserommet.
Noko av det som har endra seg mest, observerer Kirsti, er det relasjonelle arbeidet l?rarane gjer. Elevperspektivet og elevmedverkinga st?r mykje sterkare i dag.
– Strekk l?rarane seg for langt for ? kome elevane i m?te?
– Eg synest ikkje det.
– Nei?
– Ikkje i klasserommet.
– Veksten i diagnosar har vore enorm
– Men det er klart, alle behova l?rarane skal ta omsyn til i dag, alle rettar elevane har f?tt, som b?de dei og foreldra er veldig bevisste, er ikkje proporsjonalt med tida og ressursane l?rarane har ? st?tte seg til.
– Det gjer nok l?raryrket litt s?nn uattraktivt.
– Og hjelper kanskje ikkje p? rekrutteringa til yrket?
– Det er i alle fall eit problem for yrket p? to m?tar. Det eine er at l?rarane druknar i alle behova dei skal fylle. Veksten i ulike typar diagnosar har vore enorm – no er det minst fire-fem i kvar klasse som har spesielle behov og som m? f?lgjast opp – utan at diagnosane utl?yser ressursar.
Diagnosar som gjeld mange blir nemnd. Dei som gjeld f? blir ogs? nemnd. Ho tenker seg om f?r ho g?r til det andre problemet.
– Og s? er mediediskusjonen veldig rar, synest eg. P?standar om at elevane ikkje har det bra p? skulen, medan sanninga er at dei i det store og heile trivst og er n?gde med l?raren sin.
Kirsti blei b?de glad og letta d? ?rets Ungdata kom, som stadfestar at det st?r bra til med den store majoriteten av norsk ungdom. ?ttifem prosent av dei trivst p? skulen og ?ttiein prosent seier at l?rarane mine ?bryr seg om meg?.
Fortvila p? foreldrem?te
Kva for ein type forelder var ho sj?lv p? den tida ho var mor til skuleungar og gjekk p? foreldrem?te p? skulen?
Ho ler litt.
– Det har eg tenkt mykje p?.
– Eg syntest det var veldig interessant ? v?re mamma p? foreldrem?te.
– Ja?
– Og gjennomg?ande sat eg nok og var litt fortvila.
– Fortvila?
– For eg syntest at ... l?rarane til ungane mine var litt d?rlege til ? grunngje det dei gjorde.
Kirsti gestikulerer slik ho gjer det p? f?relesingar.
– Dei gjorde mykje bra, var flinke, men dei klarte ikkje ? setje ord p? kvifor dei gjorde det dei gjorde, seier ho.
– Niv?et er sikkert mykje betre i dag.
– Ja ...
– Eg sa ingenting alts?. Eg pr?vde ? vere ein s?nn veldig st?ttande forelder for l?rarane. Dra i gong kjekke ting i klassen og litt s?nn.
– R?gode! x 2
Betre eller ei, sp?rsm?let er interessant: Kvifor er det viktig ? kunne setje ord p? det ein gjer som l?rar, ? vere pinsamt bevisst eigne metodar og ?tferd i klasserommet og ? kunne gje kl?re instruksjonar? Er det ikkje nok ? berre vere ein heilt grei l?rar?
Ikkje om ein skal ta dei siste studiane til Kirsti og kollegaer p? alvor, til d?mes den store klasseromstudien ?Linking Instruction and Student Achievement? (LISA) fr? midten av 2000-talet, og der mange funn er stadfesta av arbeidet gjort i det nordiske senteret Quality in Nordic Teaching (QUINT) (Kvalitet i nordisk undervising) dei siste seks ?ra.
Forskinga til Kirsti, som har hatt som m?l ? kartlegge undervisingskvalitet, ser tre hovudm?nster i norsk skule: l?rarane er veldig gode i tidsbruk, klasserommilj? og relasjonsbygging; dei er mindre gode p? st?ttestrukturar og dei er halvgode p? ? gje intellektuelle utfordringar og til ? presentere fagleg innhald.
– Ta tidsbruk, seier Kirsti til l?rarane p? Hauketo.
– Her har det skjedd mykje dei siste ti?ra. L?rarane er r?gode! Eg friskmelder profesjonen
– Og ?tferdsstyring? R?gode! Norske elevar trivst godt p? skulen, seier ho til nye lektorstudentar i p? Blindern nokre dagar seinare.
– No pressure, men du g?r inn i ein tradisjon som er veldig god p? dette, seier ho tett inntil ein av studentane p? f?rste rad.
– L?rarar m? auke repertoaret
Men, og no kjem vi tilbake til det med viktigheita av tydeleg og bevisst spr?kbruk, kva med l?rarens st?ttestrukturar rundt elevane, som tilbakemeldingar?
– Her sk?rar vi d?rlegare. Forskarane ser eit overforbruk av vage og ofte positive tilbakemeldingar. ?Supert! Fint! Flott!? Med andre ord lite substans. Det l?rer ikkje elevane av.
N?r det gjeld modellering st?r det end? verre til, s?rleg i norskfaget. L?rarane viser og fortel i liten grad korleis elevane kan l?yse oppg?ver.
– Kan det vere at dei er redde for ? tre ei oppskrift over hovudet p? elevane? sp?r Kirsti og f?yser vekk tanken med det same.
– Ein veit ikkje instinktivt korleis det er ? skrive eit essay eller ein rapport. Korleis kan ein bryte ned prosessen for ? kome dit utan eit eksempel eller ein modell, noko ? st?tte seg til? L?raren m? vise elevane sine det.
Strategiundervising er ogs? ein underbruka strategi blant norske l?rarar. Klasseromdiskusjon og ? sette klare m?l for timen: Her er vi s?nn passe gode. Om l?rarane aukar repertoaret sitt, aukar dei ogs? kvaliteten p? undervisinga.
– Det gjer de ved ? fokusere systematisk p? visse undervisingsmetodar over tid og ? snakke om det i kollegiet, seier Kirsti til Hauketo-l?rarane.
Nordiske klasserom
Men kven er det som gjer det intellektuelle arbeidet i timane? Er det l?raren, eller er det dei 24 elevane? Eit klassisk Kirsti-sp?rsm?l. Her er dei nordiske landa litt ulike, sj?lv om dei elles er sv?rt like.
– Finnane er gode her. Og dei er ogs? gode p? ? sette m?l for timen og for ?kta.
– Er det ikkje typisk?
– Men dei sk?rar kjemped?rleg p? klasseromdiskusjonar, til d?mes. Eg la det fram i ei open f?relesing d? eg vart oppnemnd til ?resdoktor der i mai. Det likte dei ikkje ? h?yre.
– Island sk?rar generelt litt l?gare enn alle oss andre. Det arbeider dei med no, dei blei veldig urolege av funna.
Danmark sk?rar h?gt p? klasseromdiskusjonar og tilbakemeldingar i dansk, alts? morsm?lundervisinga.
– Medan Sverige og Norge, vi er veldig like, og vi er kjempegode p? relasjonar.
– Kven sa at ingen vil bli l?rar?
Veka etter at ho har vore p? Hauketo, held Kirsti ei introduksjonsf?relesing for Universitetet i Oslos nye studentar i Praktisk-pedagogisk utdanning. Auditoriet er smekkfullt. Fleire studentar m? sitje i trappa. Nokre st?r.
– Kven sa at ingen vil bli l?rar? seier Kirsti frydefullt.
Ho snakkar h?gt, tydeleg. Det er mange menn i auditoriet, n?rare halvparten. Kven sa at menn ikkje vil bli l?rar?
Undervisingskvalitet st?r atter ein gong p? agendaen.
– Mange snakkar om at det er viktig ? vere engasjert som l?rar, at det smittar, men det er ein myte, seier ho.
– Det som er viktig er verdiar, haldningar og kompetanse. Ikkje at du er god i matte, men at du er god til ? l?re bort matematikk.
Og dette:
– Det er altfor mykje l?rarsnakk i norske klasserom! Det er ein to tredels sjanse for at l?raren snakkar to tredeler av tida viser omfattande forsking. Ein profesjonssjukdom, seier Kirsti og ler av seg sj?lv.
– Men, som de h?yrer: I don’t teach what I preach.
?
Intellektuell eigenmelding
Skulle bli som 20-?ring: Bygningsingeni?r eller samfunnsforskar.
Typen student eg var: Disiplinert, engasjert, aktiv – likte veldig godt ? kunne arbeide i eige tempo og kunne g? i djupna (i motsetning til gymnaset der vi m?tte beherske alle fag, noko eg opplevde som stressande).
Artikkelen eg er mest n?gd med: Kanskje ?Classroom observation as a means of understanding teaching quality: towards a shared language of teaching.?
Boka eg gjerne skulle ha skrive: The Role of Theory in Education
Akademiske rollemodellar: Larry Cuban og Pam Grossman
Favoritt-teori: Her er eg meir pragmatisk og eklektisk. Det er vanskeleg ? finne ein teori som forklarar undervising og l?ring, for i undervisingsfeltet m? vi kombinere ulike teoretiske perspektiv.
Lyttar til: Musikk, gjerne klassisk og jazz. Og radio (nyheiter og litteraturprogram).
Ser p?: Dagsrevyen, Kveldsnytt, Nytt p? Nytt p? fredag og gjerne fredagskrimmen.
Les dagleg: Aftenposten, Klassekampen og ei skj?nnlitter?r bok.
Les til barnebarna: Nett no les eg Gangsterbestemor av David Williams for sju?ringen og Peppa Gris og Dinosaurene for dei to mindre.