Som ung er det vanlig ? oppleve perioder i livet med ?kt stress. Det er ogs? vanlig at det kan resultere i uro, angst, sinne eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske utfordringer har ofte en negativ innvirkning p? skolefungeringen.
For en l?rer er det hverdagskost ? m?te elever som er engstelige, stresset eller sinte. Hvis l?reren har kunnskap om hvorfor eleven er engstelig, stresset eller sint, er det lettere ? sammen finne strategier som gj?r hverdagen bedre for alle.
– M?ter l?reren elevene med forst?else om at all atferd er kommunikasjon, blir dagen annerledes, sier Elisabeth ?verland.
?verland er universitetslektor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk og skriver sin doktorgradsavhandling om livskvalitet blant unge voksne med autisme.?
Hun er medforfatter av en bok som heter ?L?reren som ressurs for elevers psykiske helse?. Den inneholder en rekke verkt?y som kan brukes av l?rere og gir mange gode eksempler p? hvordan det l?reren gj?r i klasserommet, kan utgj?re en forskjell. B?de n?r det gjelder engstelige elever og elever med atferd som utfordrer.
?verland forklarer n?rmere hvorfor det er s? viktig ? ha kunnskap om psykisk helse for ? m?te elever som reagerer voldsomt eller uforklarlig:
– Ofte ligger det noe bak elevens reaksjoner, og hvis l?reren har kunnskap om psykisk helse vil l?reren kunne gj?re en forskjell for elever som har utfordringer. ?
Det kan v?re vanskelig for en elev ? konsentrere seg om skolen og innfri alle forventinger i klasserommet hvis hen er i krise. En elev som pleier ? arbeide selvstendig, komme godt overens med medelever og holde orden, greier kanskje ikke det like godt. I belastende perioder, er det naturlig ? ikke strekke til i klasserommet.
– Hvis l?reren legger merke til at Fredrik ser litt tr?tt ut om morgenen, kan l?reren hjelpe han ? komme i gang, og starten p? dagen blir bedre for alle. Blir l?reren derimot irritert p? Fredrik fordi han er s? passiv, kan ting fort eskalere.
Selvregulering
Det er viktig at l?rere har kunnskap om hva selvregulering inneb?rer. Selvregulering handler om ? kunne kontrollere og tilpasse sine tanker, f?lelser og handlinger i m?te med andre. Noen elever trenger reguleringsst?tte fra l?reren.
– Elever med svak selvregulering kan g? fra ro, til svak uro, svak buldring, buldrende r?ykskyer og utbrudd p? kort tid. Det er som en vulkan av f?lelser. For ? unng? utbrudd er det mange ting en l?rer kan gj?re.
Forfatterne av boka bruker vulkanen som en illustrasjon p? hvordan f?lelsene g?r fra ro til utbrudd, og hva b?de eleven og l?reren kan gj?re p? hvert trinn. Vulkanen er en modell som kan v?re til hjelp, b?de til ? forst? elever med utfordrende atferd, og til ? sette inn tiltak. Ofte er det ikke s? store tiltak som trengs ? settes inn heller:?
- N?r eleven er i ro, er positiv oppmerksomhet viktig.
- N?r eleven viser svak uro, kan l?reren anerkjenne denne f?lelsen og gj?re eleven oppmerksom p? hva som skjer. L?reren kan ogs? oppmuntre eleven til ? si noe fint om seg selv- positivt selvsnakk.
- N?r l?reren ser svak buldring – er det ? rose selvregulering, rolig pust og positivt selvsnakk viktig. Eleven kan l?re strategier for ? roe seg selv, for eksempel ved ? bruke pusteteknikker eller telle baklengs fra 10. Det kan ogs? fungere med avledning eller bytting av aktivitet.
- Hvis det n?rmer seg utbrudd, er det greit ? la eleven fjerne seg fra situasjonen og g? til et trygt sted.
Hvis utbruddet allikevel kommer, er det viktig hvordan l?reren h?ndterer det. L?reres kunnskap om egen selvregulering, eget kroppsspr?k og blikkontakt kan ha stor betydning.
– Kunnskap om skoletilpasninger for engstelige elever, elever med nevroutviklingsforstyrrelser og elever med atferd som utfordrer er viktig for alle l?rere, presiserer ?verland.
Det er ogs? nyttig ? vite at under stress er det vanskeligere ? planlegge, organisere og ta gode beslutninger. Med en slik innsikt er det lettere ? m?te elever med uventede reaksjoner p? en hjelpsom m?te, istedenfor d?mmende.
– Det er vanlig at elever har perioder med ekstra belastninger og at de viser utfordrende atferd, uro, engstelse eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske vansker p?virker skolegangen til mange barn og unge.?
?verland synes det er uheldig at psykisk helse ikke har en st?rre plass i l?rerutdanningen.
– Alle vet at utdanning og danning er skolens oppdrag, men skolen kan og b?r ogs? v?re en helsefremmende arena. N?r livsmestring n? er en del av l?replanen, er det naturlig at l?rerutdanningen ogs? dekker dette i st?rre grad, konkluderer ?verland.
Kilde
Lytt til podcast
Podkast: Psykisk helse i skolen
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
?