Det sier Andreas Hatlevik. Han leder Norsk PENs litteratur og kunstutvalg, og er redaksjonssjef for sakprosa i Bonnier Norsk Forlag. Han leder ogs? ytringsfrihetsutvalget i Den norske forleggerforening.
B?ker kan oppleves som truende for moral og myndigheter, og sensureres i store deler av verden. Forfattere forf?lges, tvinges til ? endre tekster, og trues til taushet.?
Er det mulig ? bli kvitt sensur? Lytt til Universitetspoddens nye episode om temaet!
?
Historisk sett har man tenkt p? sensur som ? kontrollere og stanse ytringer m.m. Ytringsfrihet forutsetter at ytringer ikke skal sensureres, men det finnes rettslige unntak. Det rettslige vernet av ytringsfriheten skal hindre statlig inngripen og sikre individers frihet til ? ytre seg. Ytringsfrihet er ogs? en forutsetning for demokrati, som sikrer tilgang til informasjon, meningsdannelse og et fritt offentlig ordskifte.
Ytringsfrihet er ingen selvf?lge
I sv?rt mange land i verden foreg?r det likevel alvorlige former for sensur, som begrenser ytrings- og informasjonsfriheten.?
-?? ?Sensur handler i hovedsak om ? beholde makt og kontrollere hvilke verdier som spres, forteller Hatlevik.
I f?lge Global Expression Report 2025 har to tredeler av verdens befolkning mindre ytringsfrihet n? enn for ti ?r siden. Indikatorer for ytringsfrihet har sunket i 77 land. Kun fire prosent av oss - f?rre enn 300 millioner mennesker fordelt p? 15 land - har opplevd at ytringsfriheten har blitt styrket siste ti?r.?
De mest ?penbare formene for sensur finner vi i totalit?re regimer og omr?der med krig og konflikt. Autorit?re regimer som Kina, Russland og Iran har innf?rt strenge lover som begrenser ytringsfriheten, og b?ker blir forbudt eller redigert. Forfattere og intellektuelle kan bli straffet for ? kritisere staten eller for ? skrive om sensitive temaer.
– I disse landene er det gjerne regimekritisk litteratur som angripes f?rst, men det sensureres ogs? hyppig av religi?se, politiske, sosiale og kulturelle grunner, forteller Randi Cathinka Neverdal. ?
Hun er universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo.
Stemmer stilnes i demokratier n?r oss
Forfattere som fors?ker ? skrive noe annet enn det som er r?dende tankegods opplever ogs? trakassering, vold og fengsling. Norsk PEN er en ytringsfrihetsorganisasjon som fremmer og forsvarer fri ytring og forfulgte ytrere. ?rlig dokumenterer PEN Internasjonal arrestasjoner, forf?lgelse og drap p? forfattere over hele verden.?
– At litteratur sensureres og forfattere undertrykkes i autorit?re land som ?nsker ? stilne opposisjonelle stemmer, er ikke noe nytt. Men i dag skjer det ogs? i ?kende grad i samfunn som ligner v?rt, forteller Neverdal.
I USA har det v?rt en bratt stigning i antall sensurfors?k de siste ?rene, kjent som ?book bans?. I Ungarn ble det i 2021 innf?rt en lovendring som forbyr salg av b?ker som omhandler LHBT+-tematikk, med mindre b?kene forsegles i plast f?r de settes p? hyllene. I Norge ble boka?Genderqueer – en selvbiografi, fjernet fra et skolebibliotek i Arendal etter klage fra en forelder, f?r den ble tatt inn igjen etter kort tid.?
– Ulike former for sensur i demokratiske samfunn som kanskje er velmente kan bane vei for en utvikling hvor ideer og ytringer som oppfattes som st?tende, etter hvert forbys eller blir straffbare.
Selv om det er andre former for sensur enn forf?lgelse og trusler som er mest vanlig i demokratiske land, er form?let ofte det samme som i autorit?re land. Nemlig ? f? stilnet stemmer, mener Hatlevik.
Politisk korrekthet og kulturell krig
Sensur som er drevet av politisk korrekthet og kulturell krig ?ker. Det er ogs? flere akt?rer enn staten som sensurerer. Det kan v?re foreldre, ulike interessegrupper fra h?yre- og venstresiden osv. Debatten om hva som er akseptabelt innhold f?rer til at b?ker blir utfordret eller fjernet fra skolepensum og biblioteker.?
Typiske eksempler er skj?nnlitteratur som representerer stemmen til etniske minoriteter eller urfolk. I tillegg er litteratur om rasisme, skeive og kj?nnsidentitet s?rlig utsatt, samt akademisk litteratur om kvinner og kvinnehelse og milj?- og klimaforskning.
-?? ?I demokratier tar sensuren ofte litt mindre synlige former som er vanskeligere ? identifisere og mobilisere mot.?Det ser vi mye av i USA n?, forteller Neverdal.
Eksempler er selvsensur i redsel for kritikk, samt ?konomiske former for sensur som trusler om rettssak eller tap av finansiering.
Det er ogs? ?kende bekymring rundt digital sensur. Plattformer som Amazon kan fjerne b?ker fra salg av politiske eller kommersielle ?rsaker, og forfattere kan oppleve sensur i sosiale medier n?r de deler arbeid som utfordrer normene.?
En ?vaksine? mot sensur?
Hatlevik er bekymret over hvordan utviklingen av et stadig mer polarisert USA bidrar til at fag fjernes fra pensum og sensur brer om seg i akademia. Han mener vi i Norge m? ?澳门皇冠体育,皇冠足球比分e? oss mot dette. ?
– Vi har sett p? USA som ?frihetst?rnet? og ytringsfrihetens forkjemper etter andre verdenskrig. N?r ytringsfriheten n? er under press i USA s? er det ikke bare en utfordring for dem, men ogs? for oss. Vi importerer mange av v?re ideer, tanker og forestillinger fra USA, b?de bevisst og ubevisst. Det som skjer i USA kan skje i Norge, mener Hatlevik.
American Library Association har publisert en liste over en rekke b?ker som er blitt utfordret i USA. De har ogs? publisert data som viser fors?k p? ? sensurere litteratur i offentlige biblioteker, skolebiblioteker og akademiske biblioteker i 2024. Organisasjonen hevder at fors?kene p? sensur stammer fra organiserte bevegelser, og at pressgrupper og myndigheter tok initiativ til 72 prosent av kravene om ? sensurere b?ker i skolebiblioteker og offentlige biblioteker i fjor.
Hvordan st?r det til i Norge?
Ytringsfriheten st?r st?tt i Norge, mener Hatlevik, selv om Ytringsfrihetskommisjonen mener vi har et halvgodt uenighetsklima. Lover, presseetikk, st?tteordninger og offentlige biblioteker og mer skal sikre ytringsfriheten v?r. Slik infrastruktur er viktig, understreker regjeringen i sin nye nasjonale strategi for et ?pent og opplyst offentlig ordskifte.?
Men vi har likevel en historikk for sensur. Et typisk eksempel er Mykle-saken. Agnar Mykles bok ‘Sangen om den r?de rubin’ ble gitt ut i Norge i 1956 og vakte stor debatt, da roman ble oppfattet som pornografisk. Den ble politianmeldt og forbudt i 1957.
Anine Kjerulf er ytringsfrihetsekspert og f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiO. Hun forteller i en podkastepisode at hun som barn opplevde ? ikke f? tilgang til en ‘Hardyguttene’-bok hun ?nsket ? lese p? sitt lokale bibliotek. Bibliotekaren mente den ikke var helt ?passende? for henne, og ville derfor ikke bestille den inn.
– Det ble jeg lei meg for, fordi jeg likte Hardy-b?kene veldig godt, forteller hun.?
Det er et vanlig og utbredt ?nske ? verne barn mot skremmende materiale eller innhold som ikke er tilpasset deres aldersgruppe, forteller Kjerulf. En m?te staten, skolen, biblioteker og foreldre forholder seg til dette p? er ? fors?ke ? styre hvilke tekster barn ikke b?r f? tilgang til.?
– Man m? jo velge noen b?ker inn og noen b?ker ut. Dette er en utfordring over alt, forteller Kjerulf.?
Hun mener at s?kelyset p? dette er tydeligere i de politiserte tidene som vi lever i n?, og ikke minst i USA.?
Kilder:
- https://www.globalexpressionreport.org/
- https://www.ala.org/bbooks/book-ban-data
- Censorship: The Knot that Binds Power and Knowledge - UiO : Universitetsbiblioteket
- NOU 2022: 9 - regjeringen.no
- Jeg tenker forbudte tanker, jeg leser forbudte b?ker. Takk og lov – med Anine Kierulf – Apple Podcasts
- https://www.ub.uio.no/bruk/forbudte-boker/