Slik kan Norge lykkes n?r krisen rammer igjen

En av de viktigste grunnsteinene i et demokrati er tillit, og det var avgj?rende for myndighetenes h?ndtering av koranapandemien. Det viser forskningen til ?yvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. ?

¨C?Tilliten til at myndighetene h?ndterte koronapandemien p? en god m?te under pandemien var h?y, og l? p? rundt 80-90 prosent. Men ? opprettholde tillit handler om mer enn ? gi informasjon og instruksjon. Folk m? f?le seg lyttet til, forst?tt og respektert, sier Ihlen, som har forsket mye p? strategisk og politisk kommunikasjon.?

I 2022 svarte 77 prosent av nordmenn at de hadde tillit til offentlige myndigheter. Bare sveitserne var mer tillitsfulle enn oss, if?lge en OECD-rapport. ?

Siden den tid har nordmenns tillit til myndighetene falt. ?

Hva var det som fungerte under pandemien, og hvilke l?rdommer kan vi ta med oss inn i kommende kriser? ??

Fem strategier for ? skape tillit?

I boka Navigating pandemic phases?har Ihlen og hans kollegaer sett p? hvordan myndighetene gikk fram under pandemien, og identifisert fem tillitsbyggende strategier som ble brukt. ?

¨C Det f?rste myndighetene m? gj?re er ? vise at de kan sine ting, at de er kompetente og p?litelige. Det kan de gj?re ved ? vise at de har planer og strategier, og er del av et internasjonalt nettverk, sier Ihlen. ?
?
Helt i begynnelsen av pandemien s? var det nettopp dette myndighetene feilet p?. Samtidig som det flommet over av nyheter om hvor h?y smitten var i Italia, ble det sluppet inn fly derfra med potensielle smittetilfeller. Akkurat da n?dde befolkningens tillit til myndighetene et bunnpunkt p? under 50 prosent, if?lge Helsedirektoratets m?linger.

Effekten av ? l?fte i flokk

Da det ble innf?rt tiltak og etter hvert en nedstengning, gjorde tillitsbarometeret et byks til over 90 prosent. Aldri var tilliten til myndighetene s? stor som akkurat under det som ble beskrevet ?som det mest inngripende tiltaket Norge har hatt i fredstid?.?

¨C N?r det st?r p? som verst og myndighetene gir et klart signal om at n? er det virkelig alvor, oppst?r det vi i forskning kaller ?rally around the flag?-effekten. En legger uenighetene bak seg, og blir enige om ? l?fte sammen i flokk. ?
?
Ihlen forteller at denne evnen til ? g? i samlet tropp og la v?re ? kritisere, smuldrer opp etter hvert. Hendelsen politiseres, og det oppst?r diskusjoner som: Overdrev vi ikke litt? Hva er egentlig riktig vei ? g? n?? ?

Viktig ? lytte til folket?

Stor vekt p? synlighet i mediene, og bruk av sosiale medier, er den andre strategien for ? bygge tillit. Det var med p? ? skape en f?lelse av fellesskap i m?tet med pandemien som en ekstern trussel.

¨C Myndighetene la vekt p? det vi kaller en inviterende retorikk, og at de ?nsket tilbakemeldinger fra befolkningen. Gjennom denne toveiskommunikasjonen viste de at de lyttet til befolkningens bekymringer, sier Ihlen. ?
?
Mye av forskningen hans er basert p? observasjon, f?rst og fremst fra kommunikasjonsavdelingen i Folkehelseinstituttet, der forskerne i prosjektet oppholdt seg i perioder. Det at de tillot det, mener han er et godt eksempel p? den tredje tillitsvekkende strategien: Myndighetene la opp til ?penhet.

Norge ?pen om usikkerhet

Da Ihlen og de andre forskerne sammenlignet myndighetenes koronah?ndtering i Norge, Sverige og Danmark, fant de at Norge skilte seg ut fordi de var s? ?pne. ?

¨C De norske myndighetene var ?pne om at de var usikre, og de sa ogs? p? et tidspunkt at det er mulig r?dene vil endre seg underveis. De la heller ikke lokk p? at ekspertene kunne v?re uenige seg imellom, for eksempel om hytteforbud var et godt tiltak. B?de i Sverige og Danmark var de mer forsiktige med ? v?re ?pne om uenighet og usikkerhet i offentligheten. ?
?
Denne retoriske strategien, alts? ?penhet om pandemiens kompleksitet og at mye var usikkert, skapte en opplevelse av ?rlighet og integritet, og at folks sikkerhet ble tatt p? alvor.??

Men ville en slik strategi fungert like godt i andre land for ? f? tillit til myndigheten? Det er Ihlen i gang med ? se n?rmere p?.?

Det DU gj?r betyr noe

Myndighetene la ikke skjul p? at pandemien var alvorlig, samtidig som de appellerte til dugnadstenkning. Dette identifiserer Ihlen og forskerkollegaene hans som den fjerde tillitsvekkende strategien.?

??Henny (10) vil gjerne fortsette ? treffe vennene sine p? skolen. Derfor er det ekstra viktig at du holder avstand, vasker hender, og holder deg hjemme n?r du er syk?, sto det i en kampanje fra Helsedirektoratet i 2020, som viste en barnetegning av noen som vasket hendene sine. ?

Kampanjen om Henny (10) er ogs? et eksempel som belyser den siste av de fem strategiene som ble brukt under pandemien; i kriser er det helt avgj?rende at folk f?r vite helt konkret hva de skal gj?re.?
?
¨C Vi trengte en verkt?ykasse med ting vi kunne gj?re, som oppfordringen om ? vaske hender. Sp?rreunders?kelser viser at det var stor aksept for denne formen for instrukser, sier Ihlen. ?

If?lge Helsedirektoratets m?linger svarte over 90 prosent ?i stor grad? p? sp?rsm?let om hvorvidt de fulgte r?dene fra helsemyndighetene, bortsett fra mot slutten av pandemien. ?
?
En viktig oppgave for myndighetene under kriser er ogs? ? forst? hvilke utfordringer som gj?r det vanskelig for befolkningen ? f?lge anbefalinger og regler. Det krever en dialog og evnen til ? tilpasse kommunikasjonen i takt med situasjonen, som i en pandemi er i konstant endring. ?

Tillit m? ligge i bunn

Men kan disse fem strategiene for ? oppn? tillit brukes til andre kriser, som klimakrisen eller i en krigssituasjon? ?

?¨C Det ? v?re ?pen, ? gi god informasjon om hva folk skal gj?re, og drive toveiskommunikasjon, er viktige retoriske strategier som vil fungere i de fleste kriser. Samtidig s? er kontekstene helt ulike, sier Ihlen, og belyser det med noen eksempler. ?
?
Norge har for eksempel et h?yt antall klimaskeptikere, noe som m? ses i sammenheng med hvor viktig olje er for norsk ?konomi. Klimakrisen oppleves heller ikke s? presserende som en krigssituasjon n?dvendigvis vil gj?re. I en krigssituasjon vil dialog og relasjonsbygging vike til fordel for resolutt handling og instrukser. ?

¨C Men igjen, vi trenger tillit p? tvers i alle disse situasjonene, p?peker Ihlen. ?

Han understreker hvor viktig det er at vi har tro p? at myndighetene kan sine ting, at de ikke skjuler noe viktig, og at de i bunn og grunn vil oss vel. ?

¨C Det som er den avgj?rende utfordringen n?, knytter seg til politisk polarisering og politisering av forskning. Vi ser en ?kende tendens til at mange avfeier forskning de ikke liker, og som ikke passer med verdensbildet de har. Dette er en utfordring ikke bare for tilliten til forskning og institusjoner, men for samfunnet og demokratiet som s?dan, avslutter Ihlen.?

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet??

Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!