– Det kan se ut som internasjonal samhandling er i ferd med ? g? opp i limingen. Samtidig har vi tusenvis av nesten usynlige tekniske standarder som setter regler for hvordan vi skal samhandle, sier Solveig Bj?rkholt.
Hun forsvarte nylig avhandling The Politics of International Standardization for doktorgraden ved Institutt for statsvitenskap, UiO.
Bj?rkholt viser til at vi ser en fragmentering av internasjonalt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分: Trump trekker USA ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon, samtidig som han hever tollmurene og varsler en mulig handelskrig.
Fokuserer p? det tekniske
Internasjonale standarder kan, if?lge Bj?rkholt, fungere som en alternativ plattform for 澳门皇冠体育,皇冠足球比分, ettersom fokuset ligger p? tekniske l?sninger fremfor politiske forhandlinger.
Bj?rkholt, som har sitt daglige virke i SSB (Statistisk sentralbyr?) har tatt for seg den Internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), som lager internasjonale standarder p? alt fra hvordan ulike verkt?y, programmeringsspr?k og medisinsk utstyr skal se ut, via dimensjoneringen av containere som har revolusjonert verdenshandelen, til standarder for samfunnsansvar og milj?ledelse
Et hovedfunn i avhandlingen er at det som ofte fremst?r som tekniske og n?ytrale standarder faktisk kan ha politiske konsekvenser. Standardiseringen kan bidra til ? forme distribusjonen av ressurser og fordeler i samfunnet, selv om denne innflytelsen ikke alltid er ?penbar.
– Mange av disse standardene har i praksis politiske implikasjoner, men siden de foreg?r p? en litt annen arena enn for eksempel forhandlinger i FN, g?r de gjerne under radaren, sier Bj?rkholt.
Hun forteller at de viktigste akt?rene gjerne er eksperter fra ulike land – oftest industrieksperter – som jobber i store og sm? selskaper. Ekspertene kommer sammen for ? finne felles l?sninger p? tekniske utfordringer som de skal l?se i form av internasjonale standarder.
Et internasjonalt l?ft med en standard for containerskip
Bj?rkholt viser til bruk av containere p? verdenshavene som ett eksempel p? denne typen standardisering.
– ? standardisere containere er et kjempel?ft for verdenshandelen. Dimensjoneringen m?tte samordnes i hele verden, og alle havner m?tte enes om hvordan skipene skulle se ut, hvordan containerne skulle tilpasse skipene, og all infrastrukturen rundt, sier Bj?rkholt.
Hun beskriver et enormt samhandlingsprosjekt som har revolusjonert verdenshandelen, og som neppe hadde kommet p? plass hvis man ikke lagde internasjonale standarder.
Bj?rkholt viser til at standardiseringsarbeid gjerne har en objektiv innfallsvinkel.
– Framfor ? bringe sammen politikere som snakker om overordnede prinsipper, henter man inn eksperter som sitter tett p? feltet og diskuterer hva som skal til for at vi f?r en felles standard, for eksempel innen teknologi for utslippsreduksjon, sier hun.
Bj?rkholt understreker at sv?rt mange av de internasjonale standardene man blir enige om i praksis har politiske implikasjoner. Men de f?r ikke offentlighetens s?kelys p? seg p? samme m?te som politiske forhandlinger.
B?rekraft og sosialt ansvar som standard
Solveig Bj?rkholt synes det er s?rlig interessant at b?rekraft og samfunnsansvar er ord som stadig oftere dukker opp i Den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonens arbeid (ISO).
– ISO tar mer og mer for seg de litt mykere temaene, som hvordan man kan styre et selskap p? en b?rekraftig og milj?vennlig m?te, og hva som skaper et godt sosialt milj? p? arbeidsplassen, sier Bj?rkholt.
Enkelte av denne typen standardiseringer har f?rt til mye diskusjon.
– Da ISO laget en egen standard for samfunnsansvar, fikk de sterk motstand fra ILO (International Labour Organization), som mente at ISO tr?kket inn p? deres ansvarsomr?de. Det ble mer tautrekking enn vanlig. Likevel fikk ISO til ? lage en slik standard, forteller Bj?rkholt
Forskeren understreker at internasjonal standardisering ogs? kan komme ut skjevt for ulike land.
– I Norge leder vi for eksempel mange komiteer i ISO som jobber med aluminium, og det kan gi oss en fordel fordi vi allerede er sterke p? den teknologien, sier Bj?rkholt.
Norge har infrastrukturen og teknologien p? plass, og da blir det lettere ? sette en standard basert p? egne l?sninger, p?peker hun.
– For andre land, som gjerne m? bytte ut det de allerede har, kan det derimot bli b?de krevende og kostbart, sier Bj?rkholt.
Hun forteller at Norge ogs? g?r i bresjen for ? utvikle en internasjonal standard for mangfoldsledelse.
– ? f? v?re med p? ? definere hva mangfold betyr internasjonalt er ingen liten oppgave.
Kina i front, USA og EU hakk i h?l
Solveig Bj?rkholt finner det s?rlig interessant at store akt?rer i verden interesserer seg stadig mer for arbeidet med internasjonal standardisering. Kina har de siste ti – tjue ?rene prioritert dette arbeidet i stor grad. USA og Europa har kommet mer p? banen de siste par ?rene.
– Kina har en egen strategi for internasjonal standardisering og sitter i f?rersetet for nesten hundre standardiseringsprosesser per i dag. Som en reaksjon p? dette har b?de USA og ogs? EU engasjert seg kraftig, sier Bj?rkholt.
Hun viser til at disse tre akt?rene har noks? ulike filosofier for hvordan de ?nsker ? regulere verden gjennom internasjonale avtaler. Bj?rkholt bruker klima som ett eksempel:
– I Kina ser vi for oss at det er vilje til ganske omfattende regulering i samsvar med statens egne m?l. Kinesiske myndigheter har et uttalt m?l om ? drive med b?rekraftig utvikling og redusere utslipp, og at det m? foreligge en balansegang der, sier forskeren.
Bj?rkholt tror USA nok vil ?nske seg en ganske sektorspesifikk regulering. Ingen overordnede retningslinjer og s? lite regulering som mulig – til minst mulig hinder for n?ringslivet.
– De skal kunne drive innovasjon p? egne premisser, sier hun.
– I EU kan vi se for oss mye mer omfattende vilje til regulering og et st?rre ?nske om ? beskytte viktige verdier. Her er det mer etikk involvert i tenkningen rundt standarder. Man er ogs? mer opptatt av ? beskytte forbrukerne.
Fra teknikk til politikk
Solveig Bj?rkholt understreker at standardisering er i ferd med ? bli oppdaget som et politisk mulighetsrom. Hun ser for seg to scenarier for framtiden:
1. At arbeidet med standardisering fortsetter ? ha et fokus p? det tekniske og p? detaljer og at man kan f? til veldig mye politisk med det
– Det inneb?rer at avtaler ikke m? v?re for brede, men at de kan gi bred enighet, for eksempel om utslippsreduksjon. I Parisavtalen er det et uttalt m?l om ? begrense global oppvarmning til ?godt under 2 °C?, som er ganske diffust, sier Bj?rkholt.
– En standard som gir konkrete retningslinjer p? hvordan man iverksetter karbonfangstl?sninger er langt mer konkret, framholder hun.
2. Man utvider reguleringene standardene inneb?rer – slik at vi om noen ?r ogs? kan f? standarder for for eksempel nedrustning.
– Det i seg selv er jo veldig positivt, men jo lenger standardiseringsarbeidet g?r inn p? politisk sensitive omr?der, jo mer politisert risikerer man ? bli. Og da mister man fordelen av ? operere p? et teknisk detaljert niv?, som g?r under den politiske radaren, sier Bj?rkholt.