En dom fra britisk h?yesterett har vakt b?de begeistring og misn?ye denne v?ren.
Kort oppsummert sl?r dommen fast at ordet ?kvinne? i britisk likestillingslov kan forst?s som ?biologisk kvinne?. Det betyr at det kan v?re lovlig ? nekte transkvinner som har endret juridisk kj?nn, tilgang til rom og rettigheter som er forbeholdt kvinner.
Fornuftig? Forskere p? Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo strides. Stipendiat Lars Andre Str?m Arnesen er blant kritikerne:
– Dommen sier i realiteten at ?hvis du er transkvinne, s? er du mann?. Det er som ? si at transpersoner ikke eksisterer, spissformulerer han.
Sammenligner med USA
Arnesen jobber med retten til privatliv, og har fulgt utviklingen i norsk kj?nnslovgivning tett.
– Det er lett ? tenke at kj?nn er veldig enkelt, bin?rt og biologisk: Mann og kvinne. Da h?res dommen fra Storbritannia fornuftig ut. Men virkeligheten er mye mer kompleks, sier han.
Den britiske dommen ignorerer transpersoners rett til kontroll over egne personopplysninger, og er heller ikke vurdert opp mot menneskerettighetene, peker han p?.
Tendensen til ? utfordre og reversere transpersoners rettigheter ser stipendiaten ogs? andre steder i vesten.
– Dette er helt sammenlignbart med situasjonen i USA, sl?r han fast og utdyper:
– En av de f?rste presidentordrene fra Trump i 2025 gjorde det til offisiell politikk at det bare finnes to kj?nn: mann og kvinne. Retten til ? kunne endre juridisk kj?nn p? pass og visum ble fjernet.
Har blitt mer synlige
I den norske debatten om transpersoners rettigheter, kan det noen ganger virke som problemstillingen er ny. Men helt siden 50-, 60-tallet har det v?rt mulig ? f? kj?nnsbekreftende behandling p? Rikshospitalet i Oslo, understreker Arnesen.
– Transpersoner har alltid eksistert. Det som er nytt, er at er at de har blitt mer synlige og at utfordringene de m?ter debatteres ?pent, sier stipendiaten.
I 2016 fikk Norge Lov om endring av juridisk kj?nn. Loven gj?r det mulig ? endre juridisk kj?nn kun etter egenerkl?ring. Kravet er at man ?opplever ? tilh?re det andre kj?nnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret?.
Fram til den nye loven kom, fikk man kun endre juridisk kj?nn ved full kj?nnskorrigerende behandling, hvilket inkluderte sterilisering. Lovendringen ses i sammenheng med flere saker som gikk for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I 2017 ble Frankrike ble d?mt for nettopp ? koble endring av juridisk kj?nn med sterilisering.
– Retten til ? kunne endre juridisk kj?nn uten medisinske krav, handler om retten til privatliv og retten til ? kontroll over egne personopplysninger, forklarer Arnesen.
Byttet kj?nn for ? f? studieplass
I 2023 meldte flere medier om en mann som hadde byttet juridisk kj?nn for ? komme inn p? et prestisjestudium p? NTNU. Som kvinne fikk vedkommende nemlig to kj?nnspoeng. Studenten sa det var enkelt ? gj?re, og sammenlignet det overfor Finansavisen med ? bytte mobilabonnement.
At loven om endring av juridisk kj?nn baserer seg p? tillit, er en svakhet, erkjenner Andersen. Misbruk blir vanskelig ? avdekke, og det er ingen sanksjoner. Det betyr likevel ikke at loven er d?rlig, understreker han:
– Loven er til for personer som ?opplever ? tilh?re det andre kj?nnet?. Den er ikke til for at man skal kunne komme inn p? et studium. Blir misbruket stort etter hvert, f?r man heller ta stilling til det da.
Motstand mot ?juridisk kj?nn?
Mens Arnesen lar seg forferde over den britiske h?yesterettsdommen, har andre m?tt den med applaus. I et innlegg p? nettstedet Rett 24 anbefaler professor emerita Anne Robberstad at dommen inntil videre legges til grunn ogs? for norsk rett.
Argumentet er det samme som hun tidligere har fremmet i artikkelen ?Menn i damegarderoben? Utfordringer i kj?lvannet av loven om endring av juridisk kj?nn?, sammen med professor Marit Halvorsen. Kategorien ?juridisk kj?nn? skaper if?lge de to uklarhet om hvorvidt ?kj?nn? i andre lover refererer til biologisk eller juridisk kj?nn.
Blant eksemplene de bruker, er straffeprosesslovens bestemmelse om personlig ransaking. Loven sier at ?N?r hensynet til ?rbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utf?res ved en person av samme kj?nn som den ransakingen gjelder?. Betyr det n? at en kvinne skal kunne ransakes av en hun opplever som mann? Det vil i s? fall undergrave form?let med straffeprosesslovens bestemmelse, argumenterer de.?
Her sier Arnesen seg enig med Robberstad og Halvorsen:
– Loven ble innf?rt uten ? bli harmonisert med ?vrig lovverk, noe som kan f?re til uklarheter. Men dette er ikke n?dvendigvis uvanlig for nye lover. Tilpasninger vil ofte skje gradvis, basert p? konkrete klagesaker, forklarer han.?
Menn i damegarderoben?
Arnesen er ikke i tvil om hvilken l?sning som vil f?re til menn i damegarderoben:
– Det finnes mennesker som identifiserer seg som menn, selv om de er f?dt som kvinner, alts? transmenn. Variasjonene er store, men mange transmenn vil ha et klart mannlig kj?nnsuttrykk. Du vil oppleve dem som menn. L?sningen som f?lger av den britiske dommen, er at transmenn m? bruke damegarderoben, poengterer han.
Helt overf?rbart er ikke dette til Norge. For mens den britiske likestillingsloven g?r ganske konkret i verks i regulering av toaletter og garderober, er dette ikke lovregulert her.
Sp?rsm?let om hvem som kan kalle seg kvinne, handler ogs? om mer enn hvem som kan g? i hvilken garderobe. Gir det for eksempel mening at en som er f?dt mann, regnes med til kvinnekvoten for ? oppn? lovp?lagt kj?nnsbalanse i et styre?
Det kan godt hende, if?lge Arnesen. For hvorfor har vi egentlig disse reglene?
– Eksisterer de kun av hensyn til biologiske kvinner? Eller for alle som ikke har de samme privilegiene som menn har? Er en transkvinnes erfaringer mest like erfaringene til menn, eller ligner de mer kvinners erfaringer? Det er ikke tegn i forarbeidene til reglene om at de kun gjelder kj?nnet man er f?dt som, poengterer han.
Hva med transmenn?
Hvorfor s? mye snakk om menn i damegarderoben, og ikke damer i herregarderoben? Arnesen antar det handler om hvem som engasjerer seg:?
– Kvinneaktivister er opptatt av eksklusive rettigheter og rom for kvinner, der de vil utelukke personer de opplever som menn. Vi har ikke en tilsvarende mannsbevegelse.
If?lge stipendiaten beh?ver det ikke v?re noen motsetning mellom ? ivareta biologiske kvinners rettigheter og ? ivareta rettighetene til transpersoner:
– Det handler om ? finne l?sninger som anerkjenner de s?rlige behovene transpersoner har, uten ? skape nye problemer for andre, sier han.
Referanser
Andrea Vige Gr?nnings?ter og Lars Andre Str?m Arnesen ?The Civil Status of Trans Persons in Norwegian Law? Ius Compartum - Global Studies in Comparative Law.?ISSN 2214-6881.?doi:?10.1007/978-3-030-68494-5_22.
Anne Robberstad og Marit Halvorsen ?Menn i damegarderoben? Utfordringer i kj?lvannet av loven om endring av juridisk kj?nn? Lov og Rett, 2022. volum 61, 170-192