– Det hender dessverre at det beg?s store feil i rettspleien, som kunne v?rt unng?tt om man hadde en st?rre bevissthet rundt psykologiske prosesser i rettspleien, sier jussprofessor Sverre Blandhol.
Han peker ogs? p? juristers behov for ? forst? hvordan vitner forklarer seg, hva de husker og hvordan dette igjen p?virker advokatens eksaminasjon.
– Rettspsykologi gir en forskningsmessig basis for disse sp?rsm?lene og vurderingene, slik at man med st?rre sikkerhet kan tenke gjennom prosessen og unng? ? gj?re feil, sier Blandhol.
Tim Brennen er professor i psykologi. Han understreker at det er viktig at man i retten l?rer ? anvende psykologi p? en riktig m?te, og at man unng?r uvitenskapelige ideer i rettssystemet.
– Rettspsykologi redegj?r blant annet for hvordan vi ser, hva vi gir oppmerksomhet til, og hva vi husker. Faget kan hjelpe de som er i retten med ? se konsekvensene av hvordan de avh?rer folk. Og ogs? f? inn en viss skepsis i forhold til tilst?elser, fordi disse kan vise seg ? v?re falske, sier Brennen.
Denne teksten er?basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.
Se konsekvensene av hvordan de avh?rer folk
Basert p? mange?rig forskning i rettspsykologi kom nylig Tim Brennen og Sverre Blandhol ut med boka Rettspsykologi. Her tar de blant annet for seg forholdet mellom troverdighet og p?litelighet, hukommelse, falske minner, bekreftelsesskjevhet og v?r trang til ? st?tte oss p? fortegnede fortellinger, inspirert av eventyrene.
Blandhol og Brennen definerer rettspsykologi som psykologisk forskning om prosesser og bed?mmelser, vitneutsagn og annet som foreg?r i retten.
– S? til noen begreper fra rettspsykologi. Hva er egentlig troverdighet?
– Troverdighet er hvordan en person fremst?r. Hvorvidt vi har lyst til ? tro p? det vedkommende sier. ?F?r vi en f?lelse av at det han eller hun sier er riktig? Det er en bed?mmelse av en hel person og hvordan hun eller han virker troverdig eller ikke, sier Brennen.
– Og p?litelighet: Hva er det?
– Med p?litelighet s? tenker vi p? vurdering av en persons forklaring. Alts? ikke personen alene.
– Og hukommelsen, hvorfor er ikke den er til ? stole p??
– I hverdagslivet fungere hukommelse veldig bra, men rettssystemet stiller h?ye krav til hukommelse, og der kommer vi ofte til kort. Hukommelsen forandrer seg over tid og blir mindre og mindre god, sier Brennen.
– Hukommelsen forvitrer og er p?virkelig. I forbindelse med avh?r av vitner vil m?ten sp?rsm?lene stilles p?, ha betydning for hva som kommer ut av informasjonen. Hvis det har v?rt en hendelse som blir til en rettssak – det er ganske alvorlig i menneskers liv. Da snakker de om dette med hverandre, og da blir de p?virket ogs? av hverandre. S? det som kommer frem i rettslige forklaringer, har jo ofte g?tt igjennom mange runder med forstyrrelser, slik at det da har mer eller mindre forvridd i forhold til hva som egentlig foregikk, sier Blandhol.
Alle har sympatier og antipatier – ogs? dommere
B?de Blandhol og Brennen er opptatt av det ikke er mulig for noen ? v?re upartiske.
– Det er en av de st?rste fallgruvene ? tro at man er det. L?rdommen er at vi alle har kognitive skjevheter som gj?r at vi ikke alltid vil resonnere p? en gunstig og rasjonell m?te, sier Brennen.
Han viser til at noen jurister tenker at ?det gjelder andre, det gjelder ikke meg?. Men det er, if?lge ham, bare ? akseptere f?rst som sist at dette gjelder oss alle.
–?V?r forskning viser at dommere har akkurat de samme tendenser til sympati og antipati som folk flest, sier han.
– Hva er de vanligste feilene b?de dommere og egentlig alle andre som skal vurdere noe i en rettssak gj?r?
– Det vanligste er den s?kalte bekreftelsesskjevheten. P? et eller annet grunnlag danner man seg en oppfatning av hva som er riktig i saken. Og s? skj?nner man jo at man m? unders?ke mer. Men fordi man har en hypotese, er det lettere ? se etter det som bekrefter den, enn det som avkrefter den. Det gj?r at man kan f? det s?kalte tunnelsynet, sier Blandhol.
– Det er et problem. Man har s?rlig sett det i etterforskning, selvf?lgelig: At politiet f?r én mistenkt og holder fast ved den teorien og forf?lger det sporet. S? viser det seg til slutt at det var helt feil. Det er tragisk for den som dette gjelder, som var uskyldig, og kanskje til og med har gjennomg?tt en rettssak og blitt uskyldig d?mt, sier juristen.
Han legger til at den som faktisk var skyldig, gjerne for lengst har forsvunnet og er umulig ? finne spor opp, fordi man har penset etterforskningen feil.
Fortellingen om de to som hang sammen og den ene som dominerte
–?Baneheiasaken, som har v?rt veldig mye omtalt, var det en bekreftelsesfellesak?
–?Ja, man kan absolutt sette det i sammenheng med det at politiet fra tidlig av hadde to bestemte mistenkte i sikte. Da de fikk DNA-treff p? den ene, s? p?grep de begge to, og da var vi i gang. De var helt tydelige p? at de mente det var to. Alt preget av bekreftelseskjevhet, sier Brennen.
– Jeg er enig i det. Samtidig tenker jeg det er andre ting ogs?, som ikke er s? lett ? identifisere for oss, sier Blandhol.
Han mener at fortellinger var viktig i denne saken.
– Denne fortellingen om disse to som hang sammen som to erteris; Viggo var den aktive, og Jan Helge var liksom den som diltet etter. Den fortellingen var s? sterk at selv om man bare hadde fellende bevis mot Jan Helge Andersen, s? tok man ogs? Viggo Kristiansen inn i saken. Man kunne jo, om man hadde etterforsket p? en annen m?te, funnet avgj?rende, frifinnende bevis til fordel for Viggo Kristiansen, sier Blandhol.
Alle ble regnet som troverdige
En annen sak som har preget mediebildet i ?ret som har g?tt er den s?kalte Ingebrigtsenssaken, der far og trener Gjert Ingebrigtsen var anklaget for vold mot l?pebr?drene og deres lilles?ster.
–?Saken illustrerer mye av det vi har forsket p? om troverdighet og p?litelighet. Veldig f? av episodene som tiltalen omfattet fantes det vitner til. Det er forklaringene til partene som er bevisene. Ganske interessant gir dommen alle som har forklart seg beste skussm?l om at de er troverdige. Det kan jo ikke v?re det, for det er jo uforenlig det de forklarer, sier Sverre Blandhol.
Han understreker at det retten ender med, er at for ? f? domfelle i en straffesak, s? m? det v?re bevist utenfor enhver rimelig tvil.
– S? n?r det er troverdige, p?litelige forklaringer og troverdighet p? begge sider, ja, s? faller det ned p? at det m? frifinnes her, sier Blandhol.
– I boken om rettspsykologi?lanserer dere en ny m?te ? se troverdighet, p?litelighet og korrekthet i sammenheng. Hva g?r den ut p??
– Troverdighet er jo hvordan man fremst?r, mens p?litelighet g?r p? selve forklaringen og er en vurdering, sier Tim Brennen.
Han understreker at man skal se p? innholdet i forklaringen opp mot ?vrig bevis.
– Man kan godt vurdere at noen er p?litelige, men i vurderinger tar vi ofte feil. Rettssystemet m? v?re klar over at det er en feilmargin der. Og for ? understreke det introduserer vi begrepet korrekthet. Korrekthet er det som faktisk skjedde, sier Brennen.
Han understreker at det er ? h?pe at det som blir vurdert som p?litelig er det samme som det som faktisk skjedde.
– Men vi vet nettopp fra saker som Baneheia og andre saker som har blitt gjen?pnet, at det som man f?rst konkluderte som p?litelig, etter hvert viser seg ? ikke stemme. S? det er et vedvarende gap mellom p?litelighet og korrekthet.
– Med den erfaringen dere to har p? dette feltet, hva er mest h?pefullt?
– Det mest h?pefulle er den ?kende interessen for feltet, b?de blant studenter og blant praktikere. Jeg tror mange innenfor rettssystemet forst?r at dette er viktig kunnskap, og at retten, som handler om atferdsregulering i bunn og grunn dreier seg om mennesker og deres handlinger. Da er jo psykologien sv?rt relevant, sier Sverre Blandhol.
–?Det som er positivt i den norske sammenhengen er ?penheten i rettssystemet omkring de problemstillingene vi tar opp. Rettssystemet er veldig klar over b?de svakheten ved hukommelse og bekreftelsesskjevhet og gj?r det de kan for ? forhindre feil, sier Tim Brennen.
Lytt til podkasten:?Rettspsykologi: Hva gj?r at noen virker mer troverdige enn andre?
Denne teksten er?basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.