Merete Glenne ?ie er psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og har forsket p? og arbeidet klinisk med ADHD i over tretti ?r.
Hun tar til orde for grundigere diagnostikk og st?rre satsing p? ikke medikamentelle tiltak for personer med ADHD. Medikamenter b?r, if?lge henne, ikke v?re den eneste l?sningen.
Skal mindre til ? f? diagnosen enn f?r
Det kan, if?lge ADHD-forskeren, v?re mange ?rsaker til at stadig flere av oss diagnostiseres med ADHD,
– Vi har f?tt en endring i diagnosekriteriene, som kan ha bidratt. Litt enkelt forklart skal det litt ?mindre til? for ? f? ADHD n? enn f?r, sier ?ie.
Et samfunn med h?yere tempo, st?rre krav og et mangfold av muligheter og valg kan ogs? ha betydning:
ADHD regnes som en nevro?utviklingsforstyrrelse, ikke noe samfunnet i seg selv "skaper". Men et samfunn med stadig h?yere krav til konsentrasjon og til ? skulle lykkes kan, if?lge ?ie, spille inn.
– Sammen med en digital virkelighet med langt flere distraksjoner enn tidligere, kan disse faktorene bidra til at personer, som allerede har en s?rbarhet for oppmerksomhetsvansker, lettere kommer over grensen for en diagnose enn de ville hatt f?r, sier psykologiprofessoren.
B?de overdiagnostisering og underdiagnostisering
Merete Glenne ?ie tror ogs? at mye oppmerksomheten rundt ADHD, blant annet at mange kjendiser har st?tt fram med diagnosen, kan ha bidratt til at skam og stigma har blitt noe mindre. Og at dette kan ha f?rt til ?at flere t?r ? la seg utrede enn f?r.
– Har det g?tt inflasjon i ADHD-diagnosen?
– Jeg tror ikke jeg vil bruke det begrepet. Vi vet bare at det har v?rt en ?kning. Men bildet kan v?re todelt. Antageligvis har vi b?de en underdiagnostisering og en overdiagnostisering, sier hun.
Denne saken er basert p? utdrag av en samtale om ADHD i Universitetet i Oslos egen podkast Universitetspodden. I episoden snakker Merete Glenne ?ie, som er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, om ADHD og egen forskning p? tematikken i over tretti ?r.
Varierende kunnskap
Merete Glenne ?ie forteller at ADHD ikke kan p?vises med en enkelt test, men vurderes p? bakgrunn av en grundig utredning.
– Til slutt er det likevel en kliniker som setter diagnosen, og enhver kliniker vurderer om det er grunnlag for diagnosen gjennom sine briller og sitt syn.
?ie viser til studier som har funnet svakheter i utredningene. Ved gjennomgang av journaler til personer som har f?tt diagnosen, avsl?rte man at det var mangler i rundt halvparten av tilfellene.
– Det er nok riktig ? si at b?de kunnskap og praksis kan variere noe, fastsl?r hun.
Nylig var det en del oppslag i norske medier om nettdiagnostisering av ADHD. Det ble blant annet vist til en utredning, der over 90 prosent fikk diagnosen.
– ? diagnostisere over nett trenger ikke i seg selv ? v?re et problem. Men om det skjer for fort og for lite grundig, ved at man bare fyller ut et skjema, s? holder det ikke. Det er en ganske stor utredning som skal til for ? kunne stille diagnosen, sier ?ie.
Synd med kamp for og mot medikamenter
Jevnlig oppst?r det uenighet om medisinbruk for personer med ADHD blant b?de fagfolk og p?r?rende.
– Jeg synes det er synd at det ofte blir en kamp, der man st?r p? barrikadene og er for eller imot medikamenter. Det m? ikke bli et enten eller. Sp?rsm?let er mer nyansert, sier ?ie.
– Med medisiner bli mange, i hvert fall p? kort sikt, mer konsentrert og mindre urolig. Vi m? huske at med denne diagnosen ubehandlet, kan det g? ganske d?rlig for enkelte. Vi vet for eksempel at ADHD er forbundet med ?kt risiko for rusmiddelproblemer og suicidal atferd, sier ?ie.
Hun advarer likevel mot medikamenter som eneste svar.
– Retningslinjene anbefaler en helhetlig behandling av ADHD, der ikke-medikamentelle tiltak og tilrettelegging ofte inng?r, og der medikamentell behandling vurderes n?r det er indikasjon for det, presiserer ADHD-forskeren.
Trening p? ? konsentrere seg, planlegge og ikke la seg avlede
Et forskningsprosjekt Merete Glenne ?ie ?sammen med sin forskningsgruppe er i sluttfasen av representerer et ikke-medikamentelt alternativ eller supplement til vanlig behandling i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
Det er en metode der de trener opp ungdom med ADHD i strategitenkning, slik at de bedre skal n? m?lene de setter seg. I forskingsprosjektet deltar 116 ungdommer. Halvparten f?r vanlig behandling i BUP. Den andre halvparten f?r i tillegg gruppetrening i strategitenkning.
– M?let er at ungdommene skal f? bedre styringsfunksjoner; som evne til ? planlegge, evne holde igjen impulser og evne til ? konsentrer seg, forteller ?ie.
Treningen er konkret og hverdagsn?r.
ADHD-forskeren gir et eksempel:
– Si til deg selv: ?N? g?r jeg for ? gj?re den oppgaven. Stopp opp n?r du kjenner at du begynner ? fade ut. Tenk deg om. Hva er m?let? G? tilbake. Pr?v p? nytt. Pust med magen.? Ikke minst er det viktig ? kjenne n?r man ?faller ut? og ? l?re seg ? komme p? sporet igjen, sier hun.
Liknende studier har blitt pr?vd ut med voksne med ADHD med gode effekt.
Stor variasjon
Merete Glenne ?ie understreker at det er stor variasjon blant personer med ADHD. For noen kan hovedproblemet v?re ? komme i gang med kjedelige oppgaver, s?rlig n?r det ikke gir umiddelbar bel?nning. For andre kan hovedproblemet v?re ? konsentrere seg eller ? regulere f?lelsene sine.
– Behandlingen m? skreddersys og tilpasses den enkelte. Det viktigste er ? ha s?kelys p? hverdagens funksjon, ikke bare diagnosen, mener ?ie.
Hun forteller at langtidsstudier viser at ADHD oftest ikke varer livet ut.
– I en av studiene jeg har v?rt involvert i viste det seg at 60 prosent av barn og ungdom med ADHD ikke lenger tilfredsstilte kriterier til diagnosen etter ti ?r.
– Hva kommer det av?
– 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en viser at mange rett og slett vokser diagnosen av seg. ADHD kalles jo en utviklingsforstyrrelse, s? for noen handler det om en sen modning. For andre kan det hende at de har l?rt seg ? leve med vanskene sine; De vet hva de trenger for ? h?ndtere tilv?relsen og har dermed ikke lenger stor nok funksjonsnedsettelse nok til ? oppfylle kriteriene for diagnosen.
Still deg sp?rsm?let: Har jeg alltid slitt med dette?
Om noen lurer p? om de selv eller noen rundt dem har ADHD har ?ie ett r?d:
– Husk p? at de fleste kan kjenne seg igjen i mange av symptomene. Om du er tr?tt, har sovet d?rlig, er engstelig, eller har en annen psykisk lidelse eller utviklingsforstyrrelse, vil du ha veldig mange av de samme symptomene, sier ?ie.
F?r man s?ker om utredning b?r man, if?lge henne, stille seg selv f?lgende sp?rsm?l: ?Har jeg alltid slitt med dette? Har det v?rt gjennomg?ende i livet mitt? Har jeg pr?vd ? gj?re noe og legge til rette rundt meg, og det fungerer ikke??
– Om svaret er ja og man har klare funksjonsnedsettelser, er mitt r?d: ?G? til fastlegen din og ta det opp der, og f? en vurdering?, sier psykologiprofessor Merete Glenne ?ie.
Les og?
- ADHD: Viktig ? f? hjelp til ? utvikle bedre strategier for ? h?ndtere hverdagsutfordinger
- Utvikler bedre verkt?y for ? fange opp voksne med ADHD
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.