– Vi er blant de i verden som ligger best an n?r du ser p? forventet levealder og antall friske leve?r. Mye er bra. F?rre f?r hjerteinfarkt, og f?rre under 70 ?r f?r kreft enn tidligere, sier Rune Blomhoff. Han er professor emeritus ved Avdeling for ern?ringsvitenskap p? Institutt for medisinske basalfag p? UiO.
Samtidig er det mulig ? forbedre oss p? flere felt, forteller han. Hva betyr kostholdet for sykdomsbyrden i Norge, det vil si tidlig d?d, redusert antall friske leve?r eller ?r med belastninger fra sykdom? Dette har forskeren for f?rste gang regnet p?, sammen med blant annet Folkehelseinstituttet og gruppa som jobbet fram nye kostanbefalinger i 2023.
Studien viser at sykdomsbyrde som skyldes d?rlig kosthold er lavest i Norge, sammenlignet med de ?tte andre nordiske og baltiske land. I Norge er denne sammenhengen st?rst for hjerteinfarkt, type 2?diabetes og tarmkreft.
– Vi har regnet ut at omkring 25 prosent av sykdomsbyrden fra hjerteinfarkt er knyttet til usunt kosthold, mens det samme gjelder 30 prosent av diabetes type 2 og 8 prosent av alle kreftformer. Der er det tarmkreft som har sterkest tilknytning til kosthold, sier Blomhoff.
?
Nordmenn spiser mest bearbeidet kj?tt i Norden
I den nye studien i Lancet Regional Health – Europe har forskerne beregnet at nesten 3900 nordmenn ?rlig d?r for tidlig av sykdommer knyttet til usunt kosthold.
Hvert ?r g?r ogs? 83.000 leve?r her til lands enten tapt eller leves med sykdomsbelastninger av samme grunn.
– Problemet er s?rlig at vi spiser mye bearbeidet kj?tt som bacon, kj?ttdeig, p?lser og salami. Nordmenn spiser mest bearbeidet kj?tt i Norden, bare de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen ligger d?rligere an, sier Blomhoff.
– Dette st?r for mye av leve?rene som tapes eller blir preget av sykdom, legger han til.
Bearbeidet kj?tt kalles ogs? prosessert kj?tt. Det er kj?tt som for eksempel er r?kt, saltet eller har f?tt tilf?rt konserveringsmidler som nitrat eller nitritt. Nitrat og nitritt er brukt i mange matvarer for at de skal f? lenger holdbarhet.
Vi spiser altfor lite fullkorn, gr?nnsaker og frukt
Studien tok for seg de nordiske landene og Baltikum. Forskerne s? p? tall fra 2023.
– Vi ligger godt under anbefalingene for hvor mye vi b?r innta av en rekke sunne matvarer. Vi spiser altfor lite fullkorn, gr?nnsaker og frukt, og dette gj?r ogs? sitt med sykdomsbyrden, understreker Ann Kristin Skrindo Knudsen. Hun er avdelingsdirekt?r p? Folkehelseinstituttet og en av forfatterne av studien.
Nordmenn er ogs? blant de i studien som drikker mest sukkerholdig drikke.
– Ser du p? sykdomsbyrden i Norge, er de to viktigste faktorene med kostholdet at vi b?de spiser for mye bearbeidet kj?tt og samtidig for lite fullkorn, p?peker Blomhoff.
Myndighetene kan gj?re sunn mat billigere, og usunn mat dyrere
Blomhoff har r?d om du vil ta grep for ? bedre egen helse:
– Du kan spise mer fisk og vegetarmat, istedenfor bearbeidet kj?tt og r?dt kj?tt. I debattene om kosthold blir det ofte snakket for lite om bearbeidet kj?tt, sier han.
Blomhoff mener det for myndighetenes del vil v?re viktig ? se p? hvordan de kan p?virke prisen p? mat i tillegg til ? kj?re opplysningskampanjer.
– Myndighetene kan bruke avgifter og subsidier til ? gj?re sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Det er det vi kaller sunn skatteveksling. P? den m?ten vil folk bli p?virket til ? spise sunnere, folkehelsen blir bedre og vi f?r redusert sosiale ulikheter, uten at statens inntekter blir endret.
Referanse:
Blomhoff R m.fl: The burden of dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023
?
?
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.