Samar Abbas Nawaz har brukt tre ?r p? ? kritisk gjennomg? europeiske droneregelverk, og det han fann, b?r f? oss til ? tenkje oss om.
– Sj?lvstyrte dronar og deira juridiske utfordringar var ikkje noko som akt?rane i det sivile drone?kosystemet generelt er uroa over, fortel Nawaz.?
– Dei ser p? det som eit problem for framtida.
Den framtida, hevdar han, kjem raskare enn lovene klarer ? halde tritt med.
Kva tyder eigentleg ?autonom??
?Sivile dronar? er ei nemning for dronar som ikkje blir brukte til milit?re f?rem?l eller i politiarbeid. EU har ambisi?se planar om ? normalisere bruk av sivile dronar i alle medlemsstatane. Dronar blir allereie brukte til filming, landbruksinspeksjonar og pakkelevering, og planar for urban dronetransport er godt p? veg. Mange av desse dronane er h?gt automatiserte – det vil seie at dei kan flyge og utf?re oppg?ver med veldig lite menneskeleg innblanding.
Men Nawaz la merke til noko rart tidleg i forskinga si: Ordet ?autonomt? blei brukt laust og ofte feil.
– Det ? kalle noko autonomt gir inntrykk av at dronen er veldig avansert, forklarer han.?
– Men berre det at eit menneske ikkje styrer dronen, betyr ikkje at dronen er heilt autonom.
Her er det ein viktig skilnad. Ein drone som f?lgjer ei f?rehandsprogrammert rute, er automatisert – han gjer akkurat det han har f?tt beskjed om ? gjere. Ein autonom drone vil strengt teke vere i stand til ? ta avgjersler p? eiga hand. Det er to veldig ulike ting, men i europeiske regelverk er denne grensa uklar.
– Autonomi har ? gjere med sj?lvstende, seier Nawaz.?
– Dronar kan enkelt programmerast til ? fungere p? ein bestemd m?te, men det gjer dei ikkje sj?lvstendige i s? m?te.
Han meiner at denne feilbruken av terminologi ikkje berre er semantisk flisespikkeri, det har konkrete konsekvensar for korleis ein vurderer og regulerer tryggleik.
Tre lover, tre problem
Nawaz analyserte tre omr?de av EUs dronelovgiving: reglar for korleis dronar skal styrast, reglar for korleis dei skal utformast og sertifiserast, og rammeverket for eit dronetrafikkstyringssystem kalla ?U-Space?.
Han fann store manglar i alle tre. Lovene byggjer p? tekniske omgrep som er d?rleg definerte, viktige sertifiseringsordningar manglar, og – kanskje viktigast av alt – lovene tek ikkje h?gd for den breiare samfunnsmessige og tekniske konteksten som dronane faktisk opererer i.
– Lovgiving blir til tider sett p? som l?ysinga for alt som er gale med teknologi, seier Nawaz.?
– Men ein m? sj? det i ein breiare sosioteknisk kontekst. Tryggleik er ikkje eit reint teknisk eller juridisk problem som kan l?ysast p? ein enkel m?te.
Ein himmel utan flygeleiarar
Eitt av dei mest sl?ande elementa i Nawaz si forsking gjeld U-Space – EUs planlagde system for ? styre dronetrafikken. I motsetnad til vanleg flygekontroll, der flygeleiarar kommuniserer direkte med pilotar, er U-Space utforma for ? vere stort sett automatisert. Digitale system skal gi dronane informasjonen dei treng for ? navigere trygt, utan ? involvere menneske som flygeleiarar.
– Det er fantasifullt – og dystopisk eller utopisk, avhengig av korleis du tolkar det, seier Nawaz.
Ideen reiser djupe sp?rsm?l om tryggleik og plassering av ansvar som dei gjeldande regelverka ikkje tek tilstrekkeleg stilling til. Om noko g?r gale i eit system utan menneskelege flygeleiarar, kven er ansvarleg?
Lovgiving som del av eit st?rre bilete
Nawaz understrekar at han ikkje er imot droneteknologi eller utvikling av denne teknologien. Men han peiker p? at den gjeldande rettslege tiln?rminga er for smal.
– Det er utfordrande ? forske p? ein ny teknologi fr? eit juridisk og samfunnsmessig perspektiv, seier han.?
– Det er som om du er ein skeptikar i eit rom fullt av utviklarar som pr?ver ? skape det neste store, og myndigheiter som pr?ver ? hjelpe dei med ? f? det til.
Forskinga hans peiker p? eit behov for ? omdefinere sentrale fagomgrep i dronelovgivinga og for ? vie meir merksemd til konstruksjonselementa i dronesystem – ikkje berre korleis ein styrer dei, men òg korleis ein byggjer dei.
Eit sp?rsm?l for oss alle
For dei fleste er dronar framleis ein kuriositet – av og til synlege p? himmelen, men ikkje ein del av kvardagen. Men det er i ferd med ? endre seg.
– P? noverande tidspunkt ser vi ikkje mange dronar i luftrommet v?rt. Men EU, og andre land rundt om i verda, pr?ver ? endre p? det, seier Nawaz.?
– Det er ein alvorleg mangel p? borgarmedverknad i dette arbeidet.
Han h?per at forskinga hans vil f? folk til engasjere seg i sp?rsm?let om kva slags himmel vi vil ha – f?r andre tek avgjerslene for oss.
– Eg h?per verkeleg at ho f?r folk til ? tenkje over denne framtida og ta opp bekymringane sine fr? ulike synsvinklar.
Trygg integrering av sivile dronar: lovgiving, sj?lvstyring og infrastruktur
Samar Nawaz har skrive ei doktoravhandling med tittelen Safe integration of civil drones: Law, self-operation & infrastructure ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, under forskingsprosjektet ?RegulAIR: The integration of drones in the Norwegian and European Airspaces? [RegulAIR: Integreringa av dronar i norske og europeiske luftrom] ved Institutt for fredsforsking (PRIO).
Avhandlinga analyserer EUs regelverk for integrering av sivile dronar, med fokus p? driftstryggleik, konstruksjonstryggleik og U-Space-rammeverket for dronetrafikkstyring. Ho peiker p? sentrale manglar ved korleis EU-retten definerer fagomgrep, og etterlyser ei breiare sosioteknisk forst?ing av dronetryggleik.
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.